Winston Churchill kalte sin sykdom «the black dog».

I dag mener flere fagfolk at han sannsynligvis hadde en bipolar lidelse.

Dette er en av flere diagnoser og kjendiser som den svenske psykiateren Simon Kyaga omtaler i boken «Ekvilibrium: om sambandet mellan kreativitet och galenskap» som nylig har kommet ut.

På arrangementet «Hjärndagen» i Stockholm i forrige uke snakket han og medforfatter og journalist Jonas Mattsson om boken og om forskningen bak den.

Slektningene mest kreative

Utgangspunktet er en studie Kyaga og kolleger ved Karolinska Institutet i Sverige startet med for rundt ti år siden.

De tok for seg Sveriges helseregister og undersøkte sammenhengen mellom hvilke yrker folk har og deres kontakt med helsevesenet.

Basert på data fra 1,2 millioner personer fant de ut at personer som hadde diagnoser som bipolar lidelse – og deres slektninger – oftere hadde kreative yrker som kunstnere, musikere, forfattere, skuespillere og forskere, sammenliknet med den øvrige befolkningen.

Det var egentlig ikke pasientene med de psykiatrisk symptomene, men deres friske slektninger som var mest kreative, forteller Kyaga.

Det er en balanse

Kyaga mener at psykiatriske symptomer er på et spektrum mellom typiske og mer uvanlige egenskaper ved personligheten din.

Et sted midt på spekteret, der det er såpass mye av det friske for å klare livet og tilstrekkelig mange trekk fra psykisk sykdom, befinner den største kreativiteten seg, mener forskerne.

Det er dette de kaller et ekvilibrium, som betyr likevekt.

Tenker utenfor boksen

De har funnet sammenhengen mellom diagnosene bipolar lidelse og kreativitet.

Tidligere studier viser at bipolar sykdom, som karakteriseres av perioder med dyp depresjon og perioder med kraftig mani, rammer personer som er mer ambisiøse enn andre.

– De har uvanlige mye «driv», forteller Kyaga.

De finner også støtte i forskningen om at schizofreni, som kjennetegnes ved at man opplever verden på en annen måte enn andre, henger sammen med det å tenke «utenfor boksen».

– Kanskje handler det om at man stiller spørsmål ved ting som de fleste av oss tar for gitt. Det kan gi nye ideer, sier Kyaga.

Om man hele tiden stiller spørsmål, vil man før eller senere finne på noe helt nytt, mener forskeren.

– Men det er selvsagt også vanskelig å gå rundt å stille spørsmål ved alt.

I den senere tid har Kyaga og hans kolleger funnet en sammenheng mellom kreativitet og autisme.

Mens bipolar sykdom og schizofreni er mest knyttet til yrker innen kunst og kultur, er autisme mer koblet til vitenskapelige yrker.

En velsignelse og en forbannelse

For tre år siden fikk den svenske journalisten Klara Törnvall diagnosen autisme.

– Autisme kan være både en velsignelse og en forbannelse, fortalte hun på konferansen.

I dag er hun kulturjournalist i Sveriges Radio. Nylig ga hun ut en bok om autisme med tittelen «Autistarna».

Autismen har gitt henne noen egenskaper.

Det er dels et hyperfokus som kan være bra i et kreativt yrke, forteller hun.

Følsom for musikk

Som autist får man nemlig ofte spesielle interesser som man kan bruke mye tid på.

Törnvall synes det er fantastisk å jobbe med klassisk musikk, som er hennes spesialområde som kulturjournalist.

– Jeg oppdager i jobben min at jeg ikke er alene om min diagnose. Det er mange med diagnosen som har musikk som spesialinteresse.

Man snakker ofte om at Ludwig van Beethoven og Wolfgang Amadeus Mozart hadde autisme, selv om det ikke er mulig å fastslå det helt sikkert i dag.

Törnvall tror sammenhengen kan være at man er sensorisk overfølsom som autist.

Dette kan være utrolig slitsomt når du bor i en by og hører høye lyder fra trafikken hele tiden, forteller hun.

Samtidig er det en velsignelse.

– Det kan gjøre at vi hører musikk litt ekstra tydelig.

Det gjør at hun egner seg i jobben som radioprodusent, mener hun.

Finne fram til de positive sidene

Simon Kyaga er opptatt av å formidle at det er en lidelse å ha en psykisk sykdom. Men det finnes også kreative sider ved noen av disse sykdommene. Disse kan både samfunn og personer kan dra nytte av, mener han.

– I stedet for å grave seg ned i det problematiske ved det å få en psykiatrisk diagnose kan man finne fram positive sider ved den.

I psykiatrien har det også vært diskutert om det kan være en fordel å legge mer vekt på disse egenskapene i samfunnet, forteller han.

Det kan skape en større forståelse og åpenhet for personer ulike former for psykisk sykdom, ifølge Kyaga.