tag

Holocausts tre verste måneder

Nesten halvparten av de polske jødene ble drept i løpet av august, september og oktober 1942, ifølge studie av togtrafikken i det tyskokkuperte Polen. Det tilsvarer omtrent en firedel av alle jødene som ble drept i Europa under 2. verdenskrig.

Mange russarar håpa Hitler skulle fri dei frå Stalin

Forteljinga om den sterke russiske lojaliteten til sovjetregimet under andre verdskrig, slår sprekkar.

Nytt dataspill kan endre vårt minne av krigen

KRONIKK: Motstandskjemperen Solveig i krigsspillet Battlefield V kan bli mer kjent enn både Max Manus og Jan Baalsrud.

UTVALGTE STILLINGER:

Kinosalen ble en arena for norsk motstand mot nazistene

Kinoen bidro til å opprettholde demokratiske verdier under annen verdenskrig, ifølge ny studie.

Vonde barndomsopplevelser fulgte med til neste generasjon

Under andre verdenskrig ble finske barn sendt til fosterhjem i Sverige. Det sliter etterkommerne deres fortsatt med i dag.

75 år siden det blodigste slaget i historien

For 75 år siden, i november 1942, ble en kvart million tyske soldater omringet ved Stalingrad i det sørlige Russland. Slaget som fulgte, ble krigens vendepunkt.

Slik ser europeiske ungdommer på andre verdenskrig

Danske, tyske og finske ungdommer ser andre verdenskrig som en viktig historisk begivenhet. Men det er stor forskjell på hvordan de oppfatter krigen.

Bør vi la deler av krigsminnene svinne hen?

Alle krigsminnene etter andre verdenskrig vil bli vernet i nærmeste fremtid. Men hvor mye av det er bevaringsverdige og hvor mye er bare skrot? spør forsker.

Hvordan kan NATO hindre dataangrep?

I den digitale tidsalderen er det å skremme fienden mer komplisert enn bare å vise muskler gjennom stadig større våpenlagre og militærteknologi. Cybersikkerhet blir trolig et viktig tema for NATO-toppmøtet som går av stabelen denne uken.

Krigen fjernet det norske klassesamfunnet

Tar historieskrivere feil om de forteller oss at det var under Arbeiderparti-årene på 1950-tallet at det norske likhetssamfunnet ble skapt?

Slik opplevde barna krigen

For barna var andre verdenskrig både spenning og moro, redsel og sorg, viser skolestiler fra 1946.

Forsker fant gravstedet til 4000 sovjetiske krigsfanger - da takket Putin

Spionfrykt gjorde at norske myndigheter ødela graver og minnesmerker over falne sovjetiske soldater. President Putin takket forskeren som identifiserte gravene til krigsfangene.

Kronikk: En studie i sult

Nazistenes ugjerninger ga vitenskapen historiens eneste sultstudie under helt reelle forhold.

Slik kunne Norge sett ut om nazistene vant krigen

Færre kommuner, sterkere fylker og mindre statlig styring var blant Vidkun Quislings planer for Norge etter krigen.

Arbeiderpartiets farvel til kommunismen

– Jeg er mest overrasket over hvor sterkt Gerhardsen og hans menn trodde på Sovjetunionen og hvor sent de mister troen.

De beste bøkene om krigen i Norge

Leter du etter godt lesestoff om andre verdenskrig i Norge? En historiker-jury har kåret de ti mest betydningsfulle bøkene om de dystre krigsårene.

Nazistene straffet tysk-norsk homofili hardere

Norske homofile fikk strengere straff om de var sammen med tyskere under andre verdenskrig.

9. april: Norge satte ny rekord i motstand mot tyskerne

Historien om angrepet for 75 år siden handler ikke bare om at Norge mislyktes, mener historieprofessor.

Nazi-ideologien var avgjørende for frontkjemperne

De kjempet ikke for nazismen bare fordi de var redde for kommunistene. Sympatien for Vidkun Quisling og Nasjonal Samling var en viktig grunn til at norske frontkjempere vervet seg, ifølge en ny doktoravhandling.

Kommunistene og hjemmefronten sto samlet

Motstandsbevegelsen sto mer samlet i Norge enn i andre land nazistene okkuperte, viser en ny doktoravhandling.

Grenselosene risikerte livet – men ble fratatt all ære

De risikerte livene sine for å hjelpe andre, men takken de fikk etter krigen var hets og anklager om landssvik. Ny forskning kaster nytt lys over den dramatiske innsatsen og skjebnen til grenselosene i Nord-Norge.

Derfor utvikla ikkje tyskarane atomvåpen

– Tungtvass-sabotasjen gav ikkje noko viktig bidrag for å bremse det tyske atombombeprosjektet, seier ekspert på nazi-Tysklands atomvåpenprogram.

Finner gamle bomber og granater på havbunnen

Med ny undervannsteknologi finner forskere bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden. Krigsmateriellet er i dårlig forfatning og kan lekke giftige stoffer

Stress i konsentrasjonsleir ga ikke mer kreft

Forskere har dykket ned i gamle opplysninger om danske motstandsfolk som ble sendt i konsentrasjonsleirer.

Styrtrike på hemmelig handel

Han brøt handelsblokkader og tjente milliarder av dollar på handel med dikatorer verden over. Marc Rich drev et av verdens mest beryktede skyggeselskaper. Nå skal norske historikere forske på dette og lignende selskaper.

Mange typer kvinner i Nasjonal Samlings propaganda

NS-propagandaen gjennom filmrevyen i Norge hadde flere roller å tilby kvinner under okkupasjonen enn mor, husmor og from kristen.

Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp

Den 9. april for 73 år siden startet Tyskland okkupasjonen av Norge. De trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske industriledere. Snarere tvert imot.

Nazitoppens svenske kone identifisert

I mer enn tjue år har det rådd tvil om hva som skjedde med kroppen til Carin Göring, den svenske hustruen til nazitoppen Hermann Göring.

Ulik formidling av skrekkens monumenter

Mens katolikkene trekker en parallell fra konsentrasjonsleire til Kristi lidelse, mener jødene at leirene representerer gudløshet.

Dette luftskipet er siste skrik på spionfronten

Første gang luftskip ble brukt til krigføring var under første verdenskrig. Nå skal et flunkende nytt fartøy brukes i Afghanistan.

Slik fikk prester lønn under krigen

Norske prester ville ikke jobbe for tyskerne under krigen, men gudstjenester, barnedåper, bryllup og begravelser forgikk likevel over det ganske land. Et hemmelig system ble satt i gang for å sørge for at prestene fikk lønn.

En kule varmt i radiorommet

Den tyske vakten mistet tålmodigheten da telegrafistene saboterte sendingene. Kulehullet finnes fortsatt i Telemuseet i Tromsø.

Arkivert tvangsarbeid

Minst 140 000 mennesker var tvangsarbeidere i Norge under andre verdenskrig. Mye av arbeidet ble ledet av nazistenes Organisation Todt. Nå skal historikere undersøke en lite kjent del av krigshistorien.

Kronikk: Turer til konsentrasjonsleirene er ikke nok

Jorunn Sem Fure tror ikke norske skoleelevers historiske innsikt og moralske refleksjonsevne øker proposjonalt med antall dødsleire som besøkes på turer til Tyskland.

Sovjetiske krigsfanger ikke lenger navnløse

Over 13 700 sovjetiske krigsfanger døde i Norge under annen verdenskrig. Nå har 8 000 fått navn, men etter krigen manglet det lenge politisk vilje til å gjøre identifiseringsjobben, mener tysk historiker.

Kronikk: Skoleturene styrker båndene mellom Norge og Tyskland

Akademikeres kritikk av skoleturene med busser til Tysklands tidligere konsentrasjonsleire viser liten innsikt i hva turene går ut på, skriver Marit Langmyr i dette debattinnlegget.

Gir ansikt til krigshemmelighet

”Vær ikke urolig om du ikke hører fra meg på noen uker”, skrev Bill Bray dagen han dro ut på den fatale Operasjon Freshman. Familiene kjempet i flere tiår for å få vite sannheten om hva som skjedde med sønner og ektemenn.

Verdipolitikkens renessanse

”Hva står vi for?” blir det viktigste spørsmålet å ha gode svar på for partiene ved høstens kommunevalg. Men uenigheter og tøffe diskusjoner må komme etter hvert som hverdagen vender tilbake.

Tungtvanns-aksjonen som mislyktes

41 unge allierte soldater døde i det hasardiøse førsteforsøket på å sabotere Rjukan-anlegget. Med hjelp av ordene til en soldat som skulle ha vært med, forteller forskerne nå historien fra innsiden.

Den norske antisemittismen

Hvilke holdninger gjorde at så mange nordmenn, uten tilknytning til nazistene, ble med på deportasjonen av jødene i Norge i 1942?

Ferge med festfortid

FORSKERENS FAVORITT: I sin tid var Folgefonn Norges største bilferge, men den har også vært yachtklubb på Themsen. Den er dessuten konservator Heidi Richardsons favorittgjenstand.

De som slapp unna

Nazistenes forfølgelse og trakassering drev mange tyske jøder til USA. Hvorfor nevner de knapt disse ydmykelsene når de forteller sin historie? Sosiolog Judith Gerson tror det handler om amerikansk kulturs syn på det å være «et offer».

Et navn fra minnesteinen

Einar Engedahl er et av 34 navn på en minnestein over falne i 2. verdenskrig. Nå blir hans historie kjent gjennom samarbeid mellom en skoleelev, en lærer og en forsker.

Bakgrunn: De ukjente krigsfangene

Finurlig utsmykkede trefigurer i stua til en gammel dame forteller om et krigsdrama som få minnes, og enda færre har hørt om. Dette er en fortelling om 500 sovjetiske krigsfanger i Balsfjord.

Mer og mer nyansert om krigen

Lærebøkene i historie er blitt mer og mer reflekterte i beskrivelsen av den norske motstandskampen og synet på Tyskland og tyskere, og av årsakene til og konsekvensene av krigen.

Fordrevet matematikk

Tilstrømningen av matematikere på flukt fra Nazi-Tyskland ga USA en lederskapsrolle i matematikkforskningen.

Berlin var ingen anti-nazistisk by

– Nazibevegelsen hadde en bred folkelig appell og påvirket i stor grad det sivile livet, sier Anders Granås Kjøstvedt. Berlin var intet unntak og slett ikke anti-nazistisk før 1933, som myten sier.

Kamuflert jødedeportasjon

Nordmenns deltakelse i deportasjonen av jødene under krigen kamufleres av språklige krumspring i historieverkene.

Svenskenes krigsoppgjør

Uten egne landssvikere tok det svenske etterkrigsoppgjøret en annen form enn i Norge og Danmark. Det var ikke tvangsterilisering og antisemittisme men Goethe, Schiller og Hegel det ble tatt høylytt avstand fra.

Løfter fram glemte krigshelter

Historieprofessor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger tar i sin siste bok et kraftig oppgjør med forestillingen om at den norske motstandsbevegelsen ble født på rikspolitisk elitenivå i Oslo.

Kulturminnene vi helst ville glemme

Rundt 20 000 krigsfanger døde i tyske fangeleire på norsk jord under andre verdenskrig. 65 år etter krigens slutt må man bruke georadar og tradisjonelle arkeologiske utgravninger for å finne igjen de tyske fangeleirene. Norske forskere graver i vår smertefulle kulturarv.

Holocausts ingeniører

Utstillingen Dødens ingeniører, om et selskap som leverte likbrenningsovner til Auschwitz under krigen, viser hvordan ingeniører uten tydelige ideologiske eller økonomiske motiver tok del i jødeutryddelsen.

Tyskartøs eller spionheltinne?

Etter krigen dømdes den unge kvinna Dagmar Lahlum for landssvik. Over 50 år seinare dukkar det opp opplysningar som tyder på at Lahlum tvert imot spionerte på nazistane som agent for britiske MI5. Korleis kan det då ha seg at ho aldri sjølv hevda si uskuld?

Holocaust-striper til ungdommen

En flunkende ny tegneserie skal gjøre ungdom interessert i det norske Holocaust.

Fant nye frontkjempere

I sommer har bergensforskere funnet 10 nye levninger av norske frontkjempere i russisk Karelen.

Avdekker vanskelige krigsminner

Norsk okkupasjonshistorie konsentrerer seg mye om heltene. Nå skal også de fortrengte krigsminnene fram i dagen.

Tøff oppvekst for krigsbarn

Etter andre verdskrig var trakassering og mobbing ein del av kvardagen for mange norske krigsbarn. For danske krigsbarn var livet langt lettare å leve.

Dykkar etter frontkjemparar

Leivningar etter det som kan vere norske SS-soldatar blei funne på botnen av Kapanezsjøen i Russland for nokre veker sidan. Nordmennene vart drepne av russarane under andre verdskrig.

- Ingen gode mennesker

Han har forsøkt å titte inn i hodene til noen av tidenes verste massemordere. Nå forsker Harald Welzer på hva som gjør mennesker til redningsmenn – og påstår at tilfeldigheter kan avgjøre hvilken side du havner på.

Fryktet kommunistene mer enn Milorg

Det tyske Sikkerhetspolitiets rapporter fra det okkuperte Norge viser at de vurderte kommunistene som den kanskje viktigste motstandsgruppen. Rapportene, som nå er samlet i et bokverk, taler også tydelig om tyskernes negative holdninger til NS.

Krigsheltinner og fredsforkjempere

Fra livsfarlig motstandsarbeid og radikal kvinnekamp til barnefødsler og trangboddhet. KILDENs nye nettutstilling Uhørte stemmer gir deg uvanlige historier om vanlige kvinner - og omvendt.

Rett og slett forelsket

«Prostituerte», «svikere», «smittefarlige», «svakt begavede». Ifølge etterkrigstidas myter om de såkalte tyskertøsene var de moralsk korrupte og lavtstående mennesker. Historiker Terje A. Pedersen tror de fleste av dem ganske enkelt fant kjærligheten.

Et prosjekt på liv og død

Illegale aviser holdt liv i håpet om et fritt Norge under andre verdenskrig. Samtidig kunne de bety sikker død for de som produserte dem.

Ville radikalisere Nasjonal Samling

Nasjonalsosialistene var ingen homogen gruppe. De nyhedenske nazistene i tidsskriftet «Ragnarok» ville erstatte kristendom med et modernisert hedenskap, andre ville styrte Vidkun Quisling, kommer det fram i ny doktograd.

Holocaustbenektelse - ikke bare et nazistfenomen

Norske medier setter Holocaustbenektelse på dagsordenen. Kunnskapsminister Djupedal går deretter ut og lover "kamp mot nazismen". Hensikten er vel og bra, men Djupedal treffer feil. For Holocaustbenektelse er ikke bare et nynazistproblem. Antisemittismen har også gode levekår hos muslimske ekstremister. De internasjonale trendene er bekymringsfulle.

Sovjetiske krigsfanger - et glemt emne

Under andre verdenskrig ble om lag 100 000 sovjetiske krigsfanger sendt til tvangsarbeid i Norge. Likevel kan de karakteriseres som et glemt emne i etterkrigstidens historieskriving.

Nazisten som reddet tusener

Krig skaper helter og krig skaper skurker. Helten i Nanjing var nazist. Skurkene var grovt undertrykte soldater - og selvsagt deres ledere.

Nanjing-massakren lever fremdeles

- Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, fornærmer Japan sine ofre med å tilbe krigsforbrytere som guder, sier kinesisk-amerikansk forfatter. Les om bakgrunnen for dagens kinesiske demonstrasjoner.

Holocaust-benektelse på norsk

I Norge er Holocaust-benektelse fremdeles et marginalt fenomen, men det øker, sier Henrik Lunde ved Antirasistisk senter.

Holocaust-benekternes argumenter

Mange som møter Holocaust-benektelse for første gang blir overrasket over hvor spissfindige, detaljerte og veldokumenterte argumentene virker. Men argumenter blir selvfølgelig ikke sanne av å ha mange fotnoter.

- Uvitenhet hjelper Holocaust-benekterne

- Absurde påstander må møtes med saklig argumentasjon og opplysning, mener Øystein Sørensen, professor i historie ved Universitetet i Oslo.

Løgnen om gasskamrene

I år er det 60 år siden Auschwitz ble befridd av allierte styrker. De allierte fant øyenvitner, dokumenter og fysiske bevis som fortalte om et industrielt folkemord. Likevel finnes det flere selvutnevnte historikere som benekter at Holocaust fant sted.

Fant minespor i Oslofjorden

Maringeologer har funnet spor etter det som trolig er en rekke miner fra andre verdenskrig i Oslofjorden. Minemerkene ligger ved Langøyene (røde piler på bildet) og stammer etter alt å dømme fra en britisk operasjon i september 1944.

Nürnbergprosessen på Internett

Over én million sider med dokumenter fra Nürnbergprosessen vil bli tilgjengelige på Internett - dersom Harvards Law School i Boston får penger nok til prosjektet. Så langt er 7 000 sider lagt ut.

En politisk korrekt antisemittisme?

At jødehatet ikke døde med det Tredje Riket er velkjent. Mer overraskende er det nok at den nye bølgen med antisemittisme i Europa også setter sitt preg på deler av venstresiden. Men dette er ikke noe nytt. Antisemittismen har dype røtter på venstresiden, mener den svenske idéhistorikeren Henrik Bachner.