tag

I dette polske landskapet kan du fortsett se hvor bombene slo ned i andre verdenskrig

Nå har forskere kartlagt tusenvis av bombekratere som fortsatt kan ses i det polske landskapet.

De tyske okkupantene var lite interessert i samene som egen «rase»

De tyske soldatenes holdninger til samene varierte fra nedverdigende til beundrende.

– Den tyske hæren var helt avhengig av hjelp bak fronten

Wehrmacht hadde ikke greid seg gjennom de tre årene i Lappland fra 1941 til 1944 uten hjelp fra en halvmilitær byggeorganisasjon.

UTVALGTE STILLINGER:

– Etterretningen fra felten i Norge var uvurderlig

Nordmenn og briter samarbeidet om sabotasje og etterretning under andre verdenskrig. Det påvirket i høyeste grad Nazi-Tysklands evne til å føre krig, sier forsker.

– Det finnes ikke en offisiell norsk fortelling om andre verdenskrig

Mange mener at Nord-Norges krigshistorie er underkommunisert og lite anerkjent nasjonalt. – Men dette stemmer ikke helt, sier Tromsø-historiker.

Tromsø ble en økonomisk vinner under krigen

Nazistene og tyskerne skapte økonomisk velstand i Tromsø under andre verdenskrig. Massiv utbygging ga folk jobb, kommunen fikk inn flere skattekroner og hadde mindre utgifter til sosialhjelp.

De forsket på sult mens de selv sultet og folk døde rundt dem

REDAKTØREN ANBEFALER: En oppsiktsvekkende vitenskapshistorie: Jødiske leger under andre verdenskrig satte i gang en studie om hva som skjer med mennesker som sulter.

Norske sabotører senket en ferge i 1944. Det førte til at en ny type fisk ble oppdaget mer enn 70 år senere

Tyskerne lastet ferga full av tungtvann. Så ble den sprengt av motstandsfolk og sank til bunns. 70 år etter ser forskere filmklipp av vraket. Da ser de fisk de aldri har sett før.

Da idrettsutøverne gikk til streik under krigen

PODCAST: Kan vi sammenligne idrettsstreiken under andre verdenskrig med nedstengning av idretten i dag på grunn av covid-19?

Tyske bedrifter tjente store penger i det okkuperte Norge

Flere hundre tyske bedrifter ble brakt til Norge under andre verdenskrig for å virkeliggjøre okkupantens enorme planer – og de tjente til dels store penger.

Var forskernes frihet en av grunnene til at de allierte vant andre verdenskrig?

KOMMENTAR: Krig handler primært om antall geværer. Det handler i tillegg om psykologi og kampvilje – men også om vitenskap, skriver Erik Tunstad.

100 år siden personnummerets far ble født

Matematikkprofessor Ernst Sejersted Selmer var ikke bare en uforskammet skarp tallteoretiker. I all hemmelighet jobbet han også for den militære sikkerhetstjenesten og bidro sterkt til at Norge ble en kryptostormakt i NATO. I dag er det 100 år siden Selmer ble født.

Myten om Lebensborn: Drev nazistene avl på norske kvinner under krigen?

Hva var det egentlig organisasjonen Lebensborn holdt på med? Og hvorfor oppstod myten om det var en avlsinstitusjon der norske kvinner ble brukt som fødemaskiner for nazistene?

Hvem var egentlig den typiske «tyskerjenta»?

– Myndighetene lot ikke til å innse at dette dreide seg om vanlige kjæresteforhold, og måtte da ty til alternative forklaringer – enten at kvinnene var nazister, eller at de var prostituerte, sier historiker.

Hvor mange «tyskerjenter» var det egentlig i Norge?

Forskere blir ikke enige om hvor mange norske kvinner som hadde et forhold til en tysk soldat under andre verdenskrig. Tallene varierer fra 30 000 til 100 000.

Quisling kan ha kjent til jødeutryddelsen, ifølge nyoppdagede dokumenter

I rettssaken mot ham sa Vidkun Quisling at han ikke visste hva som skulle skje med deporterte norske jøder. Et nytt arkivfunn kan slå huller i forklaringen.

Holocausts tre verste måneder

Nesten halvparten av de polske jødene ble drept i løpet av august, september og oktober 1942, ifølge studie av togtrafikken i det tyskokkuperte Polen. Det tilsvarer omtrent en firedel av alle jødene som ble drept i Europa under 2. verdenskrig.

Mange russarar håpa Hitler skulle fri dei frå Stalin

Forteljinga om den sterke russiske lojaliteten til sovjetregimet under andre verdskrig, slår sprekkar.

Nytt dataspill kan endre vårt minne av krigen

KRONIKK: Motstandskjemperen Solveig i krigsspillet Battlefield V kan bli mer kjent enn både Max Manus og Jan Baalsrud.

Kinosalen ble en arena for norsk motstand mot nazistene

Kinoen bidro til å opprettholde demokratiske verdier under annen verdenskrig, ifølge ny studie.

Vonde barndomsopplevelser fulgte med til neste generasjon

Under andre verdenskrig ble finske barn sendt til fosterhjem i Sverige. Det sliter etterkommerne deres fortsatt med i dag.

75 år siden det blodigste slaget i historien

For 75 år siden, i november 1942, ble en kvart million tyske soldater omringet ved Stalingrad i det sørlige Russland. Slaget som fulgte, ble krigens vendepunkt.

Slik ser europeiske ungdommer på andre verdenskrig

Danske, tyske og finske ungdommer ser andre verdenskrig som en viktig historisk begivenhet. Men det er stor forskjell på hvordan de oppfatter krigen.

Bør vi la deler av krigsminnene svinne hen?

Alle krigsminnene etter andre verdenskrig vil bli vernet i nærmeste fremtid. Men hvor mye av det er bevaringsverdige og hvor mye er bare skrot? spør forsker.

Hvordan kan NATO hindre dataangrep?

I den digitale tidsalderen er det å skremme fienden mer komplisert enn bare å vise muskler gjennom stadig større våpenlagre og militærteknologi. Cybersikkerhet blir trolig et viktig tema for NATO-toppmøtet som går av stabelen denne uken.

Krigen fjernet det norske klassesamfunnet

Tar historieskrivere feil om de forteller oss at det var under Arbeiderparti-årene på 1950-tallet at det norske likhetssamfunnet ble skapt?

Slik opplevde barna krigen

For barna var andre verdenskrig både spenning og moro, redsel og sorg, viser skolestiler fra 1946.

Forsker fant gravstedet til 4000 sovjetiske krigsfanger - da takket Putin

Spionfrykt gjorde at norske myndigheter ødela graver og minnesmerker over falne sovjetiske soldater. President Putin takket forskeren som identifiserte gravene til krigsfangene.

En studie i sult

Kronikk: Nazistenes ugjerninger ga vitenskapen historiens eneste sultstudie under helt reelle forhold.

Slik kunne Norge sett ut om nazistene vant krigen

Færre kommuner, sterkere fylker og mindre statlig styring var blant Vidkun Quislings planer for Norge etter krigen.

Arbeiderpartiets farvel til kommunismen

– Jeg er mest overrasket over hvor sterkt Gerhardsen og hans menn trodde på Sovjetunionen og hvor sent de mister troen.

De beste bøkene om krigen i Norge

Leter du etter godt lesestoff om andre verdenskrig i Norge? En historiker-jury har kåret de ti mest betydningsfulle bøkene om de dystre krigsårene.

Nazistene straffet tysk-norsk homofili hardere

Norske homofile fikk strengere straff om de var sammen med tyskere under andre verdenskrig.

9. april: Norge satte ny rekord i motstand mot tyskerne

Historien om angrepet for 75 år siden handler ikke bare om at Norge mislyktes, mener historieprofessor.

Nazi-ideologien var avgjørende for frontkjemperne

De kjempet ikke for nazismen bare fordi de var redde for kommunistene. Sympatien for Vidkun Quisling og Nasjonal Samling var en viktig grunn til at norske frontkjempere vervet seg, ifølge en ny doktoravhandling.

Kommunistene og hjemmefronten sto samlet

Motstandsbevegelsen sto mer samlet i Norge enn i andre land nazistene okkuperte, viser en ny doktoravhandling.

Grenselosene risikerte livet – men ble fratatt all ære

De risikerte livene sine for å hjelpe andre, men takken de fikk etter krigen var hets og anklager om landssvik. Ny forskning kaster nytt lys over den dramatiske innsatsen og skjebnen til grenselosene i Nord-Norge.

Derfor utvikla ikkje tyskarane atomvåpen

– Tungtvass-sabotasjen gav ikkje noko viktig bidrag for å bremse det tyske atombombeprosjektet, seier ekspert på nazi-Tysklands atomvåpenprogram.

Finner gamle bomber og granater på havbunnen

Med ny undervannsteknologi finner forskere bomber og granater på 600 meters dyp ved utløpet av Trondheimsfjorden. Krigsmateriellet er i dårlig forfatning og kan lekke giftige stoffer

Stress i konsentrasjonsleir ga ikke mer kreft

Forskere har dykket ned i gamle opplysninger om danske motstandsfolk som ble sendt i konsentrasjonsleirer.

Styrtrike på hemmelig handel

Han brøt handelsblokkader og tjente milliarder av dollar på handel med dikatorer verden over. Marc Rich drev et av verdens mest beryktede skyggeselskaper. Nå skal norske historikere forske på dette og lignende selskaper.

Mange typer kvinner i Nasjonal Samlings propaganda

NS-propagandaen gjennom filmrevyen i Norge hadde flere roller å tilby kvinner under okkupasjonen enn mor, husmor og from kristen.

Tyske krigsplaner fikk norsk drahjelp

Den 9. april for 73 år siden startet Tyskland okkupasjonen av Norge. De trengte aluminium for å vinne krigen, og møtte ingen motstand fra norske industriledere. Snarere tvert imot.

Nazitoppens svenske kone identifisert

I mer enn tjue år har det rådd tvil om hva som skjedde med kroppen til Carin Göring, den svenske hustruen til nazitoppen Hermann Göring.

Ulik formidling av skrekkens monumenter

Mens katolikkene trekker en parallell fra konsentrasjonsleire til Kristi lidelse, mener jødene at leirene representerer gudløshet.

Dette luftskipet er siste skrik på spionfronten

Første gang luftskip ble brukt til krigføring var under første verdenskrig. Nå skal et flunkende nytt fartøy brukes i Afghanistan.

Slik fikk prester lønn under krigen

Norske prester ville ikke jobbe for tyskerne under krigen, men gudstjenester, barnedåper, bryllup og begravelser forgikk likevel over det ganske land. Et hemmelig system ble satt i gang for å sørge for at prestene fikk lønn.

En kule varmt i radiorommet

Den tyske vakten mistet tålmodigheten da telegrafistene saboterte sendingene. Kulehullet finnes fortsatt i Telemuseet i Tromsø.

Arkivert tvangsarbeid

Minst 140 000 mennesker var tvangsarbeidere i Norge under andre verdenskrig. Mye av arbeidet ble ledet av nazistenes Organisation Todt. Nå skal historikere undersøke en lite kjent del av krigshistorien.

Kronikk: Turer til konsentrasjonsleirene er ikke nok

Jorunn Sem Fure tror ikke norske skoleelevers historiske innsikt og moralske refleksjonsevne øker proposjonalt med antall dødsleire som besøkes på turer til Tyskland.

Sovjetiske krigsfanger ikke lenger navnløse

Over 13 700 sovjetiske krigsfanger døde i Norge under annen verdenskrig. Nå har 8 000 fått navn, men etter krigen manglet det lenge politisk vilje til å gjøre identifiseringsjobben, mener tysk historiker.

Kronikk: Skoleturene styrker båndene mellom Norge og Tyskland

Akademikeres kritikk av skoleturene med busser til Tysklands tidligere konsentrasjonsleire viser liten innsikt i hva turene går ut på, skriver Marit Langmyr i dette debattinnlegget.

Gir ansikt til krigshemmelighet

”Vær ikke urolig om du ikke hører fra meg på noen uker”, skrev Bill Bray dagen han dro ut på den fatale Operasjon Freshman. Familiene kjempet i flere tiår for å få vite sannheten om hva som skjedde med sønner og ektemenn.

Verdipolitikkens renessanse

”Hva står vi for?” blir det viktigste spørsmålet å ha gode svar på for partiene ved høstens kommunevalg. Men uenigheter og tøffe diskusjoner må komme etter hvert som hverdagen vender tilbake.

Tungtvanns-aksjonen som mislyktes

41 unge allierte soldater døde i det hasardiøse førsteforsøket på å sabotere Rjukan-anlegget. Med hjelp av ordene til en soldat som skulle ha vært med, forteller forskerne nå historien fra innsiden.

Den norske antisemittismen

Hvilke holdninger gjorde at så mange nordmenn, uten tilknytning til nazistene, ble med på deportasjonen av jødene i Norge i 1942?

Ferge med festfortid

FORSKERENS FAVORITT: I sin tid var Folgefonn Norges største bilferge, men den har også vært yachtklubb på Themsen. Den er dessuten konservator Heidi Richardsons favorittgjenstand.

De som slapp unna

Nazistenes forfølgelse og trakassering drev mange tyske jøder til USA. Hvorfor nevner de knapt disse ydmykelsene når de forteller sin historie? Sosiolog Judith Gerson tror det handler om amerikansk kulturs syn på det å være «et offer».

Et navn fra minnesteinen

Einar Engedahl er et av 34 navn på en minnestein over falne i 2. verdenskrig. Nå blir hans historie kjent gjennom samarbeid mellom en skoleelev, en lærer og en forsker.

Bakgrunn: De ukjente krigsfangene

Finurlig utsmykkede trefigurer i stua til en gammel dame forteller om et krigsdrama som få minnes, og enda færre har hørt om. Dette er en fortelling om 500 sovjetiske krigsfanger i Balsfjord.

Mer og mer nyansert om krigen

Lærebøkene i historie er blitt mer og mer reflekterte i beskrivelsen av den norske motstandskampen og synet på Tyskland og tyskere, og av årsakene til og konsekvensene av krigen.

Fordrevet matematikk

Tilstrømningen av matematikere på flukt fra Nazi-Tyskland ga USA en lederskapsrolle i matematikkforskningen.

Berlin var ingen anti-nazistisk by

– Nazibevegelsen hadde en bred folkelig appell og påvirket i stor grad det sivile livet, sier Anders Granås Kjøstvedt. Berlin var intet unntak og slett ikke anti-nazistisk før 1933, som myten sier.

Kamuflert jødedeportasjon

Nordmenns deltakelse i deportasjonen av jødene under krigen kamufleres av språklige krumspring i historieverkene.

Svenskenes krigsoppgjør

Uten egne landssvikere tok det svenske etterkrigsoppgjøret en annen form enn i Norge og Danmark. Det var ikke tvangsterilisering og antisemittisme men Goethe, Schiller og Hegel det ble tatt høylytt avstand fra.

Løfter fram glemte krigshelter

Historieprofessor Torgrim Titlestad ved Universitetet i Stavanger tar i sin siste bok et kraftig oppgjør med forestillingen om at den norske motstandsbevegelsen ble født på rikspolitisk elitenivå i Oslo.

Kulturminnene vi helst ville glemme

Rundt 20 000 krigsfanger døde i tyske fangeleire på norsk jord under andre verdenskrig. 65 år etter krigens slutt må man bruke georadar og tradisjonelle arkeologiske utgravninger for å finne igjen de tyske fangeleirene. Norske forskere graver i vår smertefulle kulturarv.

Holocausts ingeniører

Utstillingen Dødens ingeniører, om et selskap som leverte likbrenningsovner til Auschwitz under krigen, viser hvordan ingeniører uten tydelige ideologiske eller økonomiske motiver tok del i jødeutryddelsen.

Tyskartøs eller spionheltinne?

Etter krigen dømdes den unge kvinna Dagmar Lahlum for landssvik. Over 50 år seinare dukkar det opp opplysningar som tyder på at Lahlum tvert imot spionerte på nazistane som agent for britiske MI5. Korleis kan det då ha seg at ho aldri sjølv hevda si uskuld?