En ny studie blant folk over 55 peker mot at repetitiv negativ tenkning kanskje kan øke risikoen for Alzheimers sykdom, ifølge CNN.

Noen kaller denne typen tenkning for negativt tankekjør, negativ grubling eller ruminering. En stadig negativ grubling kan være både selvkritisk og lite konstruktiv – og dessuten vanskelig å legge bort. Dette står ofte i motsetning til refleksjon, filosofering og problemløsende tanker.

I studien av 350 personer fant forskere en kobling mellom det å bruke mye tid på negativ tenkning – og ulike tegn på en økt risiko for Alzheimers sykdom.

– Vi tror at repetitiv negativ tenkning kan være en ny risikofaktor for demens fordi den kan bidra til demens på en unik måte, sier forskeren Natalie Marchant ved University College London, i en pressemelding.

Studien er publisert i tidsskriftet Alzheimer's & Dementia denne måneden.

Så forskjeller på hjernebilder

I en toårsperiode kartla Marchant og kollegene deltakernes negative grubling, samt symptomer på angst og depresjon.

Deltakerne svarte på spørsmål om hvordan de vanligvis tenkte på negative opplevelser. Pleide de å kverne på hendelser i fortiden og bekymre seg for fremtiden?

Forskerne testet kognitive evner som hukommelse, oppmerksomhet og språk blant deltakerne. I tillegg undersøkte de drøyt hundre av dem med hjerneskanning for å måle mengden av proteinene tau og beta amyloid. Det er disse som forårsaker Alzheimers når de bygger seg opp i hjernen.

Og da oppdaget forskerne noe.

Deltakerne som i størst grad drev med negative tanker og grubling, hadde oftere en opphopning av de to proteinene i hjernen, enn de andre deltakerne, ifølge pressemeldingen fra det engelske universitetet.

I tillegg så det ut til at grublernes hukommelse ble dårligere i samme periode, sammenlignet med de som grublet lite. Også resultatene på de andre testene falt mer blant dem, enn blant de mindre plagede deltakerne.

Hva betyr disse funnene?

Må tenke nytt om depresjon som risiko?

Det er fra før kjent at tilbakevendende alvorlig depresjon er en av risikofaktorene i Alzheimers sykdom, ifølge Store norske leksikon, om demenssykdommen.

Depresjon og angst midt i eller sent i livet er også kjent for å øke den statistiske risikoen, ifølge pressemeldingen fra UCL.

Kanskje er et tungt tankesett hovedårsaken til at disse lidelsene bidrar til risikoen for Alzheimers? Lurer Marchant og kollegaene på.

I studien så de nemlig ingen konkret kobling mellom protein-opphopning i hjernen og lidelsene angst og depresjon i seg selv.

Men hvorfor skulle negative tanker øke risikoen for demens?

Jo, gjennom stresstegn som for eksempel høyt blodtrykk. Tidligere studier har tydet på at slikt kroppslig stress kan bidra til at Alzheimer-proteinene bygger seg opp.

– Sett i sammenheng med andre studier, som kobler depresjon og angst med demensrisiko, forventer vi at kronisk negative tankemønstre over en lang periode kan øke risikoen for demens. Vi syns ikke forskningen tyder på at kortvarige tilbakefall øker risikoen.

– Vi håper at funnene våre kan brukes til å utvikle strategier for å senke folks demensrisiko ved å hjelpe dem til å redusere de negative tankemønstrene deres, sier Marchant i pressemeldingen.

– Mange kjenner ikke til risikoen

– Dette er den første studien som viser en biologisk kobling mellom repetitiv negativ tenkning og Alzheimer-sykdomstegn, og det gir leger en mer presis måte å vurdere risiko og gi mer personlig skreddersydde tiltak på.

Det sier nevrolog Richard Isaacson, grunnleggeren av en Alzheimers-forebyggende klinikk ved New York Presbytarian og Weill Cornell Medical Center i New York, til CNN.

– Mange personer i risikogruppa kjenner ikke til den spesifikke negative påvirkningen som bekymring og ruminering direkte har på hjernen.

– Denne studien er viktig og kommer til å forandre hvordan jeg gir behandling til pasientene mine som er i risikosonen, sier Isaachson.

Hva betyr funnene for hver og én?

Den nye Alzheimers-studien kan ikke si noe om hvor stor risiko du som enkeltperson har for å få sykdommen, om du sliter med negative tanker eller ikke.

Den viktigste risikofaktoren i Alzheimers er høy alder.

Alzheimers er den vanligste demenssykdommen, og 12–15 prosent av personer over 80 år er rammet av Alzheimers sykdom i større eller mindre grad. Men bare om lag 3 prosent av personer over 65 år har sykdommen, ifølge Store norske leksikon.

Det finnes sjeldne Alzheimers-former som er arvelige til en viss grad.

Ved siden av dette har Alzheimers sykdom statistisk stort sett sett de samme risikofaktorene som hjertekar-sykdommer har. I er gjentatte episoder med alvorlig depresjon en risikofaktor.

Kvinner har en 40 prosent risiko for å trenge behandling for depresjon i løpet av livet, mens risikoen er statistisk lavere for menn, men forskjellen kan skyldes at de uttrykker symptomene litt annerledes, ifølge snl.no om diagnosen.

– Det er viktig å påpeke at resultatene ikke betyr at en kortvarig periode med negative tenkning kommer til å forårsake Alzheimers sykdom, sier Fiona Carragher ved Alzheimer’s Society i London, til CNN.

Det trengs mer forskning på om negative tankemønstre er en risikofaktor i seg selv, mener hun. Carragher ser også gjerne at studien gjøres i en bredere gruppe av befolkningen, og hun sier til CNN at flesteparten av deltakerne i studien hadde en forhøyet risiko for Alzheimers i utgangspunktet.

God psykisk helse = bedre fysisk helse

Stress er allerede kjent for å ha negativ innvirkning på den fysiske helsa.

Og optimisme er knyttet til det å spise sunt og trene, å ha et godt immunforsvar og en god lungefunksjon, ifølge CNN-artikkelen.

Men hva kom først - optimismen eller den gode fysiske helsa? Antakelig er svaret komplekst og ulikt for oss alle.

Både arv og miljø preger både psykisk og fysisk helse livet igjennom, noe en stor norsk studie i PLoS Medicine belyste tidligere i år.

Men uansett er det ofte mulig å lære seg til å tenke mer optimistisk, viser forskning.

Folk som er deprimerte har god nytte av behandling der de lærer å slutte å gi næring til et negativt tankemønster. Det viste blant annet en NTNU-studie som ble publisert i Frontiers of Psychology i 2019.

Anti-gruble-studier

Deltakerne i studien fra NTNU skulle bli bevisst hva som skjedde når de begynte å gruble, lære å gjenkjenne grublingen og deretter velge andre alternativer, ifølge en artikkel fra NTNU på forskning.no.

– De aller fleste av oss har negative tanker. Vi tenker at vi er utilstrekkelige og ikke får til ting. Men de færreste blir deprimerte. Grunnen til det er at vi ikke blir sittende fast i de samme tankene. Vi kommer oss ut av dem, sier en av forskerne bak studien, professor Odin Hjemdal ved Institutt for psykologi på NTNU, i artikkelen.

– Det som opprettholder en depresjon, er at man blir hengende fast i et tankemønster og grubler på det samme om og om igjen.

Også en dansk studie publisert i Psychological Medicine i 2019 viste lovende resultater av behandling der deprimerte skal lære å bryte gruble-uvanen.

Ifølge en artikkel fra videnskab.dk som du kan lese på forskning.no, brukte forskerne såkalt grublingsbasert kognitiv atferdsterapi (REKAT).

– Grubling er et gjennomgående symptom ved depresjon. Det er en mental vane, og i RFKAT arbeider man med å bryte den vanen, sier Morten Hvenegaard i artikkelen.

Han er psykolog ved Psykiatrisk Center i København og hovedforskeren bak studien.

– Forskning viser at det kan hjelpe bruke en konkret og problemløsende tenkestil og for eksempel spørre seg selv: «Hva er det neste skrittet jeg kan ta i forhold til et gitt problem, i stedet for det mer abstrakte: «Hvorfor har jeg det så ille?»,

Råd mot negativ grubling

Mennesker som har vært deprimerte tidligere, bli redde hvis de merker at de kjører seg fast i negativt tankegods.

Det fortalte professor ved Institutt for klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, Per Einar Binder, til forskning.no i 2017.

• Les mer: Grubler du så mye at det plager deg?

– For dem kan tilbakevendende tanker og bekymringer om dem selv, situasjoner de har vært i og ting de burde ha sagt og gjort, være et signal om at de er i ferd med å bli deprimerte igjen.

For å unngå det er det viktig at de klarer å legge merke til at tankene kommer, men samtidig ikke gå inn i dem, ifølge Binder:

– De kan si til seg selv: Der kom de tankene ja. De er ubehagelige, men det er greit, jeg skal ikke følge de tankene nå.

Det pleier ikke å fungere å skyve tankene vekk, forklarer Binder i artikkelen fra 2017.

– Vi prøver å hjelpe folk å fokusere på sansninger her og nå eller en aktivitet. Vi hjelper folk til å ha en handlingsplan. For eksempel kan de si: Der kom de negative tankene, men jeg samler oppmerksomheten om pusten min. Eller: Det jeg skal gjøre nå er å lufte hunden eller rydde huset. De kan stille seg spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det vondt på denne måten? Da kan de kanskje si til seg selv: Nå bør jeg prate med en venninne.

– I tillegg bruker vi mindfulness der vi lærer nettopp å observere at tankene kommer og går i stedet for å la oss føre av sted med dem.

Referanse:

N. Marchant mfl: Repetitive negative thinking is associated with amyloid, tau, and cognitive decline. Alzheimer's & Dementia, 7. juni 2020.

Les også

Forskere har funnet en informasjonssentral i hjernen. Oppdagelsen kan hjelpe de som jakter på Alzheimers-svar.