Grubleterapi handler om å flytte fokus fra uproduktive tanker. Når de kommer, kan du forsøke å gjøre annet, eller tenke på en situasjon der du følte deg motivert, forteller Morten Hvenegaard. (Foto: Stock-Asso / Shutterstock / NTB scanpix)
Grubleterapi handler om å flytte fokus fra uproduktive tanker. Når de kommer, kan du forsøke å gjøre annet, eller tenke på en situasjon der du følte deg motivert, forteller Morten Hvenegaard. (Foto: Stock-Asso / Shutterstock / NTB scanpix)

«Grubleterapi» virker mot depresjon, viser dansk studie

– Grubling er et gjennomgående symptom på depresjon, forklarer en av forskerne.

Publisert

En av vanligste behandlingene for depresjon er kognitiv atferdsterapi. Det er en behandlingsform der pasienten og terapeuten blant annet snakker om innholdet av de negative tankene som oppstår under en depresjon.

Men nyere forskning viser at det virker like godt å arbeide med formen som innholdet av de negative tankene.

– Dette er en av de største studiene som er gjennomført på området. Vi viser at behandlingen har minst like god effekt som den kognitive atferdsterapien, sier Morten Hvenegaard, som er psykolog ved Psykiatrisk Center København og hovedforskeren bak studien.

I den nye studien bruker forskere såkalt grublingsbasert kognitiv atferdsterapi (RFKAT).

– Grubling er et gjennomgående symptom ved depresjon. Det er en mental vane, og i RFKAT arbeider man med å bryte den vanen. Forskning viser at det kan hjelpe bruke en konkret og problemløsende tenkestil og for eksempel spørre seg selv: «Hva er det neste skrittet jeg kan ta i forhold til et gitt problem, i stedet for det mer abstrakte: «Hvorfor har jeg det så ille?», sier Hvenegaard.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Pscyhological Medicine.

«Grubleterapi» virket

I den nye studien har 131 pasienter med depresjon i alderen 18–65 år blitt tilfeldig delt inn i 12 ulike behandlingsgrupper: 6 grupper med vanlig kognitiv atferdsterapi og 6 grupper med gruble-terapi. Alle fikk 3 timers behandling i uken i 12 uker.

Forskerne målte symptomene på depresjon og symptomer på grubling rett etter behandlingsforløpet og igjen seks måneder senere.

– Begge gruppene får det bedre. Det var signifikant større reduksjon av symptomer i gruppen som fikk behandlingen som fokuserte på grubling, men vi trenger flere studier for å si om det er bedre, sier Hvenegaard.

I studien hadde RFKAT en litt bedre effekt like etter forløpet, men det var ingen forskjell seks måneder senere.

Symptomene ble målt på Hamilton-skalaen for depresjon, som består av 17 spørsmål om symptomer og tegn – som for eksempel skyldfølelse eller selvmordstanker.

«Trener folk til å være i stede»

RFKAT er rettet mot negative tankestrømmer som går i ring og er vanskelige å avbryte.

Pasienten skal få hjelp til å stanse tankestrømmer som ikke er produktive.

– Det handler om å redusere den tiden folk bruker på å gruble og bekymre seg. Det er mange som gjør det for å unngå å faktisk forsøke å løse problemene, sier Hvenegaard.

Behandleren kan blant annet be pasienten om å legge merke til når tankestrømmen oppstår og få dem til å gjøre noe annet.

– Man kan se på hva som setter i gang i vanen, og om man kan foreta seg noe mer konkret enn å gruble. Vi lar pasienter øve seg på å være mer til stede i øyeblikket, men vi har også visualiseringsteknikker man kan bruke til å huske på trivelige opplevelse. Det kan bidra til å komme seg ut av tankespinnet, sier Hvenegaard.

– For eksempel kan pasienten forsøke å være mer raus med seg selv, som å tenke på hva en god venn ville si, sier Hvenegaard.

Forsker: Det ser lovende ut

RFKAT er altså mer opptatt av formen enn innholdet i de negative tankene. I den mer tradisjonelle kognitive atferdsterapien er det omvendt:

– Hvis en pasient for eksempel søler salt på bordet og begynner å tenke: «Hvorfor gjør jeg alltid det? Jeg kan ikke klare noe som helst!» Da ber vi dem tenke over om det virkelig er riktig, forklarer Sidse Arnfred, som er professor og overlege i psykiatri i Region Sjælland i Danmark.

Hun har lest den vitenskapelige artikkelen og synes resultatene ser lovende ut, men er enig i at det trengs flere studier.

– Det er et veldig fint resultat, og det tyder på at grubleterapien kanskje er en anelse bedre enn den tradisjonelle. Men hvis man skal innføre det overalt, må det gjennomføres flere studier av uavhengige grupper som viser det samme, sier hun.

– Det er ikke noe galt med måten de har gjort det på, men det er en såkalt fase 2-studie. Her viser man hvordan en mekanisme virker sammenlignet med en annen. Det har de nå gjort på én psykiatrisk klinikk. Ved neste studie må behandlingen testes på flere klinikker, sier Arnfred.

Forskere: Ikke forsvarlig å ha kontrollgruppe

Den nye studien viser altså RKATs effekt sammenlignet med tradisjonell kognitiv atferdsterapi.

Men hvordan kan forskerne vite om pasientene ville ha fått det bedre uavhengig av behandlingen, når det ikke var en tredje gruppe som ikke mottok noen behandling?

Det kan de heller ikke, men det er ikke etisk forsvarlig å la pasienter gå uten behandling, sier forskerne.

– Det ville ikke være etisk forsvarlig å ha en slik kontrollgruppe når man har en behandling som virker, sier Morten Hvenegaard.

Sidse Arnfred er helt enig.

– Etisk sett ville det ikke være greit. Det ville innebære at pasientene skulle gå og vente i 3–4 måneder, når de kunne fått kognitiv atferdsterapi, som man vet virker, sier hun.

RFKAT er en forholdsvis ny behandlingsform

Grubleterapi-formen har blitt utviklet av en engelsk professor som har forsket på den i mer enn 10 år, og som også står som en av forskerne bak den nye danske studien.

Sidse Arnfred forteller også at det etter hvert er evidens for metoden.

– I en ny bok fra 2018, Evidence-based Psychotherapy, oppsummeres evidensen for ulike behandlingsformer. Mens kognitiv atferdsterapi ligger i kategori 1, var gruble-terapi i kategori 3 av 9. Etter denne studien vil den kanskje havne i kategori 1 i neste utgave, mener hun.

Boken Evidence-based Psychotherapy er skrevet av forskerne Daniel David, Steven Jay Lyn og Guy H. Montgomery.

Referanse:

M. Hvenegaard mfl: «Group rumination-focused cognitive-behavioural therapy (CBT) v. Group Cbt for depression: phase II trial», Psychological Medicine, 2019. DOI: 10.1017/S0033291718003835 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.