Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Et år etter behandling med metakognitiv metode, var cirka 70 prosent fortsatt er friske. Men for rundt 15 prosent var situasjonen uendret. (Illustrasjon: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix)
Et år etter behandling med metakognitiv metode, var cirka 70 prosent fortsatt er friske. Men for rundt 15 prosent var situasjonen uendret. (Illustrasjon: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix)

Å bryte tankemønstre øker sjansen for å bli frisk etter depresjon

Færre pasienter får tilbakefall etter depresjon med såkalt metakognitiv behandling, viser ny forskning.

Metakognitiv terapi handler enkelt sagt om ikke å respondere på grubletanker. Når en grubletanke kommer, kan du selv velge om du vil tenke videre på denne eller bare registrere at tanken er der og gå videre.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelsene i verden og rammer både enkeltindivider og samfunnet som helhet, i form av tapt arbeidskraft, høy dødelighet og dårlig livskvalitet.

Det er dessverre typisk for depresjon at pasienten får tilbakefall. Forskningsfunn viser at halvannet år etter endt behandling er det bare rundt 30 prosent som fortsatt er friske.

Færre får tilbakefall med metakognitiv metode

Heldigvis er det håp. En fersk undersøkelse viser nemlig at metakognitiv terapi minsker faren for tilbakefall betraktelig.

– Vi har funnet ut at rundt 67–73 prosent, avhengig av hvordan du måler det, er friske ett år etter endt behandling. Det er gode nyheter, sier professor Odin Hjemdal ved Institutt for psykologi, NTNU.

Sammen med forskerkolleger har han nylig publisert en artikkel i tidsskriftet Frontiers in Psychology.

Artikkelen viser at de som deltok i studien, har en mindre grad av tilbakefall enn det man finner med andre behandlingsmetoder.

Grubling opprettholder depresjon

Ved å bli bevisst hva som skjer når han eller hun begynner å gruble, lærer pasientene å gjenkjenne grublingen og deretter velge andre alternativer.

Metoden metakognitiv terapi går ikke ut på å analysere bekymringene. Ikke å stenge dem ute; det stjeler energi og løser ingenting. Man må la bekymringene komme, men trene på å bli en passiv observatør, møte tankene med en frakoblet oppmerksomhet. Se tankene som nettopp tanker, og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten.

– De aller fleste av oss har negative tanker. Vi tenker at vi er utilstrekkelige og ikke får til ting. Men de færreste blir deprimerte. Grunnen til det er at vi ikke blir sittende fast i de samme tankene. Vi kommer oss ut av dem.

– Det som opprettholder en depresjon, er at man blir hengende fast i et tankemønster og grubler på det samme om og om igjen, forklarer Hjemdal.

Mange friske etter ett års behandling

Pasientene som deltok i studien, fikk metakognitiv behandling gjennom ti terapitimer.

Etter seks måneder hadde 77 prosent av dem blitt helt friske fra sin depresjonsdiagnose. Et år etter behandlingen viser et spørreskjema pasientene har svart på at mellom 67 og 73 prosent fortsatt er friske. De resterende prosentene hadde opplevd en forbedring, mens for rundt 15 prosent var situasjonen uendret.

– Mange får rask effekt

Angst og depresjon henger ofte sammen, og undersøkelsen viser en tydelig reduksjon i begge deler.

– Til å redusere tankeprosesser som grubling, bekymringer og uhensiktsmessige mestringsstrategier kan metakognitiv terapi fungere bedre enn andre behandlingsformer, mener Hjemdal. – Selv om det gjenstår en del forskning, sier han.

Enn så lenge er det mest vanlig å behandle depresjon og angst med medisiner eller kognitiv atferdsterapi. Den formen for terapi innebærer at pasienten skal gå inn i tankene sine og analysere dem.

Hjemdal mener mange pasienter synes det er vanskelig å gå inn i tidligere episoder. Derimot har han inntrykk av at metakognitiv terapi er en mindre krevende behandlingsform.

– Tilbakemeldingene fra pasientene er at en del av dem er veldig fornøyde, og mange har opplevd veldig rask effekt.

Gjenstår mye forskning

Forskeren innrømmer at han er overraska over resultatet av den nye studien.

– Vi er litt overraska, men vi er veldige glade for at det viser seg å være sånn. For oss ser det ut som at når pasientene knekker koden og klarer å endre tankene og tankemønstrene sine, holder de seg friske.

Men fortsatt gjenstår det mye forskning, blant annet med tanke på langtidseffekten.

Hjemdal synes det er merkelig at det bevilges mindre penger til forskning på psykisk helse, kontra fysiske lidelser, selv om samfunnskostnadene ved depresjon er i samme størrelsesorden.

– Som samfunn kan vi spare store kostnader, i tillegg til personlige lidelser, hvis vi gir denne gruppa denne behandlingen, mener Odin Hjemdal.

Referanse:

Odin Hjemdal mfl.: A Randomized Controlled Trial of Metacognitive Therapy for Depression: Analysis of 1-Year Follow-Up. Frontiers in Psychology, 2019. Doi.org/10.3389/fpsyg.2019.01842

Powered by Labrador CMS