På klimatoppmøtet i Dubal ble verdens land nylig enige om at energisystemene skal bort fra fossile brensler, inkludert olje og gass.

De neste to årene vil være avgjørende for det konkrete arbeidet med å bremse global oppvarming. Neste års klimatoppmøte blir i Aserbajdsjan, så blir det Brasil i 2025. Verdens ledere skal da bestemme rammer for nasjonale bidrag som omfatter hele økonomien og dekker alle klimagasser.

For å få et utslippsfritt samfunn må store mengder olje og gass erstattes med nye og rene energiformer.

– Og det må skje raskt, sier Matteo Chiesa, professor i fornybar energi ved UiT Norges arktiske universitet.

Blått eller grønt?

Et av disse alternativene er hydrogen. Det har blitt lansert som et alternativ til elektrisk energi, bensin, olje og naturgass.

Som drivstoff slipper nemlig hydrogen bare ut vanndamp, og i utgangspunktet ses det derfor på som et klimavennlig alternativ. Men – dette avhenger av måten det er produsert på.

Hydrogen kan lages på mange forskjellige måter, og det kategoriseres gjerne i ulike farger etter produksjonsmåten. Diskusjonen i Norge er konsentrert rundt blått og grønt hydrogen.

Her er forskjellen:  

• Blått hydrogen produseres ved å bruke naturgass med karbonfangst og -lagring. 
• Grønt hydrogen produseres ved å bruke fornybar energi i en elektrolyseprosess uten CO2-utslipp.

I Norge handler mye om å utvikle kapasiteten til å produsere store mengder blått hydrogen.

I følge Chiesa er det gode grunner til å stille spørsmål ved denne prioriteringen Den kan nemlig være problematisk hvis man skal få til en rask overgang til et fornybart energisystem.

– Diskusjoner om hydrogen fra fossile kilder, som blått hydrogen, er mest relevant for land som sitter på disse reservene. Det er ikke overraskende, for disse landene ønsker jo å utnytte sine tilgjengelige ressurser og eventuelle nye reserver. Norge og Emiratene er to eksempler på dette, sier Chiesa.

Blått hydrogen kan forsinke overgangen

Mange argumenterer for å satse på blått hydrogen i en overgangsfase, mens man sørger for å få på plass mer fornybar kraft. Dette kan være et blindspor, ifølge Chiesa. Investeringen på fornybar kraft går allerede for sakte, og må vektlegges i mye større grad fremover.

– Legges det for stor vekt på produksjon av blått hydrogen, vil det sannsynligvis begrense innfasingen av ny fornybar energi, som igjen trengs for å få fart på det grønne skiftet, sier han.

Det vil kreve svært store investeringer for å kunne produsere blått hydrogen i stor skala, og anleggene vil måtte driftes i mange år for å kunne forsvare investeringene.

– Er man villig til å binde seg til denne formen for teknologi- og industriutvikling, for ikke å snakke om investeringene det innebærer, de neste 20-30 årene? Mens resten av Europa investerer i grønt hydrogen? spør Chiesa.

Fornybar energi blir bare billigere

I arbeidet med å etablere bærekraftige og varige løsninger, mener Chiesa det er viktig å rette fokuset mot grønt hydrogen. Ikke minst hvis vi tar utgangspunkt i realitetene i Nord-Norge i dag.

– Grønt hydrogen, produsert ved bruk av fornybar energi, er den mest miljøvennlige og bærekraftige tilnærmingen. Og Nord-Norge har gode forutsetninger for å øke fornybar kraftproduksjon, sier Chiesa.

Grønt hydrogen produseres fra helt vanlig vann, men det kreves store mengder fornybar energi for å spalte det. Chiesa peker på at produksjonsprisen for grønt hydrogen henger sammen med prisen på fornybar energi.

Og fornybar energi blir stadig billigere.

– Sol- og vindkraft er nå billigere enn gass, og kostnadene kommer bare til å gå ned, sier Chiesa.

Vi må skape et marked

En av utfordringene med hydrogen, er at du må ha et marked å selge det på for at det skal være lønnsomt. I Norge er vi langt unna det europeiske markedet. Skal vi selge hydrogen, uansett om det er blått eller grønt, så må det transporteres dit det skal selges.

Chiesa peker på at infrastrukturen som kreves for å transportere hydrogen krever store investeringer og at det derfor kan være en god ide å skape et marked nærmest mulig der vi kan produsere hydrogenet.

– Ett eksempel som passer bra for Norge er skipsfart. Etter hvert som polhavet blir isfritt vil skipsfarten langs norskekysten øke, da kan vi for eksempel selge hydrogen ut fra havnene våre, forklarer Chiesa.

En stor utfordring å finne balansen

Claudia Cheng forsker på dette. Hun er stipendiat på senter for bærekraftig energi ved UiT, ARC-senteret. Tidligere i år publiserte hun en forskningsartikkel om veivalg for hydrogen som energikilde. 

Hvordan er tidsvinduet for at Norge kan bli en stor produsent av grønt hydrogen, samtidig som det skal satses på blått og mye av dette skal eksporteres til vårt hovedmarked – Europa?

– Norge er godt posisjonert for å kunne eksportere hydrogen, men det å finne den rette balansen mellom blått og grønt er en stor utfordring for Norge, sier Cheng.

Hun peker på at hvis man ser på kostnadene, så ligger blått hydrogen fra nye gassfelt an til å bli dyrere enn hydrogen produsert av fornybar energi. Blått hydrogen kan bli politisk problematisk hvis de kommer fra nye gassfelt og dermed falle utenfor EUs regler for hva som anses som reelle klimaløsninger.

– Nå som olje og gassreservene stadig minker på norsk sokkel, og med fallende global etterspørsel, er nok det tryggeste og mest klimavennlige alternativet å satse på nye grønne næringer. Dette er spesielt aktuelt i Nord-Norge som ikke har en stor petroleumssektor som i sør, sier Cheng.

Kan bli et av de første markedene

Hun er enig med Chiesa i at hydrogen kan være en nøkkel til transport til havs og at Nord-Norge er godt posisjonert til å bli et av de første hydrogenmarkedene i Europa.

– I min neste forskningsartikkel skisserer jeg muligheten for utviklingen av en verdikjede i Nord-Norge basert på grønn ammoniakk, som produseres fra grønt hydrogen, sier Cheng.

Hun bruker Tromsø og Berlevåg som eksempler på steder der man kan produsere grønn ammoniakk, som igjen kan brukes til å forsyne båter som går på godsruten mellom Tromsø og Svalbard.

I tillegg til at båtene kan være hybride med drift på både ammoniakk og diesel, kan skipene også frakte ammoniakk til kraftverket til Longyearbyen.

Dette kraftverket sluttet bruke kull i høsten 2023, og skal fremover kunne driftes som et «multifuel»-kraftverk.

– Dette kan dermed bli den første komplette verdikjeden for grønn energi i Norge, sier Cheng.

Referanse:

Claudia Siew Wan Cheng: Does time matter? A multi-level assessment of delayed energy transitions and hydrogen pathways in Norway. Energy Research & Social Science, 2023. Doi.org/10.1016/j.erss.2023.103069

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  Du får flere leveår ved røykeslutt uansett hvor lenge du har røkt

• 

  Alle vet svaret, så hvorfor arrangerer Putin presidentvalg?

• 

  Raskere testsvar på blod­for­giftning betyr liv eller død for pasienten

• 

  Diabetesmedisin uten sprøyter? Nå tester forskere ut spiselig insulin

• 

  Kunstig intelligens: Forsker advarer mot diskriminering av minoriteter

• 

  Utvikler potensiell vaksine mot hissig sykehusbakterie

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER