Stadig færre unge folk drikker alkohol. Etter
en topp på slutten av 1990-tallet har norsk tenåringsdrikking falt jevnt og
trutt. Den samme trenden kan sees over hele Europa.
Men hva betyr det for de unge selv?
Åpner opp for foreldrene
– Vi ble egentlig veldig glade for å se at ungdom som ikke drikker, på eget initiativ åpner opp og involverer foreldrene i hva de gjør og tenker, mer enn de som drikker. Det er en veldig positiv sak.
Førsteamanuensis Karin Boson har undersøkt unge som drikker alkohol og unge som ikke gjør det.(Foto: Elen Sonja Klouman / HINN)
Det sier psykolog og forsker Karin Boson på Høgskolen i Innlandet.
Hun har stått i spissen for et forskningsprosjekt sammen med kollegaene Kristina Berglund og Sabina Vlasman på universitetene i Göteborg og Stockholm.
Klare
forskjeller
De tre forskerne har fulgt 600 ungdommer i
Sverige fra de fylte 12 til de ble 17 år.
Fire ganger i løpet av denne perioden har
de samme ungdommene svart
på spørsmål om blant annet holdninger til alkohol, om problematferd, psykisk helse, hva slags sosialt liv de har, om de har brukt andre rusmidler – og altså hva slags forhold de har til foreldrene sine.
– Det som er spesielt med denne studien, er at vi har sett på den samme gruppa ungdommer over tid. Det er også unikt at
vi har fått tak i ungdommer som ikke har drukket alkohol overhodet, forteller
Boson.
Konklusjonene fra denne studien er nå
klare:
Ikke-drikkerne har et noe mer
åpent forhold til og dialog med foreldrene sine enn de som drikker.
Foreldrene til ikke-drikkerne
har mer kontroll over og kunnskap om hva barna driver med, hvor de er og hva de gjør.
Ikke-drikkerne rapporterte om
færre atferdsproblemer i den perioden de har blitt undersøkt.
Det er mindre sannsynlig at
ikke-drikkerne bruker andre rusmidler enn de som drikker.
Ikke-drikkerne hadde
gjennomgående mindre kontakt med venner enn de som drikker – de hadde færre
sosiale interaksjoner, som forskerne skriver.
De som ikke drikker, har mindre
positive holdninger til alkohol enn de som drikker, selv om ungdommene i
studien generelt har lave positive holdninger til alkohol.
– Dette er jo en undersøkelse av
svenske ungdommer – hva er overføringsverdien til norske forhold?
– Det er ingen grunn til å tro at det vi
har funnet her, ikke gjelder for norske ungdommer. Dette har overføringsverdi.
Vi har sett de samme trendene for alkoholbruk blant ungdommer i
både Sverige og Norge. Vi er jo naboer og er veldig like i mye, sier Karin
Boson.
– Har dere sett på årsaker til at
ungdommer begynner å drikke? Kan det være at de som har strenge foreldre og for
eksempel «tvinges» til å ikke drikke?
– Det er vanskelig å kontrollere for i
denne studien, men vi har sjekket opp mot religion. Det finnes litt forskjell
på ungdommer som kommer fra religiøse familier og de som ikke gjør det når det
kommer til drikking eller ikke, men forskjellene er såpass små at det ikke har
noen stor effekt.
Litt
mindre sosialt nettverk
Et av hovedfunnene i denne studien er
altså, i tillegg til foreldrekontakten, at de som drikker, er mer
sosialt aktive enn de som ikke drikker. Både i det «virkelige» livet og
gjennom skjerm.
Annonse
Det kan jo høres ut som noe som ikke er helt
bra for ikke-drikkerne. Men forskerne avdramatiserer dette funnet.
– Vi ser for eksempel ingen forskjell
på velvære eller helse mellom de ungdommene som drikker og de som ikke drikker.
Det de rapporterer på såkalte psykosomatiske symptomer som hodepine, vondt i
magen og slikt, finner vi ingen forskjell på. Det gjelder også generell trivsel
i livet, forteller Karin Boson.
At de ikke-drikkende ungdommene
rapporterer om et mer åpent forhold til foreldrene sine, er bra
på veldig mange måter.
– Det har vist seg å være en viktig buffer
for å hindre at du utvikler deg i negativ retning i livet, sier psykologen.
Flere studier viser at de ungdommene som forteller foreldrene hva de gjør og hvordan det går på skolen, har en god utvikling.
Forskerne råder til å jobbe med barna og støtte dem. Hele veien fra barnet er født og gjennom ungdomstiden ligger det en verdi i å stimulere et godt forhold mellom barn og foreldre.
Bør
tilby alkoholfrie arenaer
Det er stort fokus på alkoholvaner i Norge
i dag. I utkastet til nye kostråd diskuteres det nå om
myndighetene skal gi oss rådet om å ikke drikke alkohol i det hele tatt. De nye kostrådene skal være klare i løpet
av året.
Det å drikke mindre alkohol kommer mer og
mer, både for ungdom og for voksne. De ikke-drikkende ungdommene i studien til
Karin Boson og kollegaene er rett og slett «in».
– Alkohol er ikke på samme måte som det
var for eksempel på 1990-tallet en voksenmarkør. Alkohol er sannsynligvis ikke
lenger en del av ritualet tenåringer må igjennom for å bli voksne i samme grad
som før, sier Karin Boson.
Hun forteller at generelt
bidrar studien med mer kunnskap om sosiale og psykologiske faktorer som kan
beskrive gruppen ungdommer som ikke drikker alkohol.
– For å stimulere trenden
med redusert alkoholkonsum kan samfunnet for eksempel satse på flere rusfrie
arenaer for ungdom. Det kan også være lurt å støtte foreldre i hvordan de
håndterer russpørsmål med ungdommene sine, sier Boson.
