Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.

En studie viser hvor sterkt helsepersonell opplever at demens påvirker pasientene. Demens er et resultat av ulike sykdommer eller skader i hjernen som fører til tap av intellektuelle evner og endret adferd.
En studie viser hvor sterkt helsepersonell opplever at demens påvirker pasientene. Demens er et resultat av ulike sykdommer eller skader i hjernen som fører til tap av intellektuelle evner og endret adferd.

– Personer med demens har lav livskvalitet

Helsepersonell ved sykehjem som jobber med personer med alvorlig demens mener at de syke har svært lav livskvalitet. De vurderer tilstanden som verre enn å være død.

Det kommer frem i en forskningsrapport utgitt av Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom ved Sykehuset Innlandet. De har undersøkt spørsmålet: Hvordan opplever helsepersonell at demens påvirker de som rammes?

Hva er livskvalitet?

Livskvalitet er et begrep som kan romme mye forskjellig. Det kan handle om å være frisk og ved god helse. Det handler også om å oppleve glede, mening, velvære, vitalitet, tilfredshet, trygghet og tilhørighet.

Livskvalitet kan også handle om å bruke personlige styrker, føle interesse, mestring og engasjement.

(Kilde: Aldring og helse og Store norske leksikon)

Forskningsleder Sverre Bergh tror pleiernes vurdering mer er et uttrykk for en redsel for selv å få demens.
Forskningsleder Sverre Bergh tror pleiernes vurdering mer er et uttrykk for en redsel for selv å få demens.

Fulgte sykehjemsbeboere i fem år

Forskningsprosjektet REDIC-Sykehjem er en del av prosjektet Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens som ble initiert av Helsedirektoratet i 2015 på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. Initialene REDIC er fra den engelske prosjekttittelen Resourse use and disease course in dementia.

Målet var å kartlegge det kliniske forløpet på sykehjemmet, dødelighet og helserelatert livskvalitet.

I 2018 kom rapporten som så på de tre første årene av studieperioden, mens den rapporten som omtales her, dekker hele femårsperioden og ser på hva som kjennetegner beboere som lever i 60 måneder eller lengre etter innleggelse på sykehjem.

Dette er hovedfunnene:

  • Personer som bor lenge på sykehjemmet var yngre, oftere kvinner, og både kroppslig og kognitivt ( hjernebaserte ferdigheter) friskere ved innleggelse enn de som ikke gjør det.
  • Personer som lever lenge på sykehjem, har behov for mer en-til-en pleie ved innleggelse enn andre, men det jevnet seg ut etter det første året.
  • Om lag hver tredje sykehjemsbeboer dør i løpet av ett år.
  • Personer som lever lenge på sykehjem bruker ikke mer ressurser per år innlagt, men bruker mer ressurser totalt på grunn av lang innleggelse.
  • Helsepersonell vurderer at personer med alvorlig demens har svært lav helserelatert livskvalitet.

Data fra 969 pasienter ved 47 sykehjem

Forskningsprosjektet REDIC-Sykehjem er et samarbeid mellom Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom i Sykehuset Innlandet, Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling i Helse Vest og avdeling for helsetjenesteforskning ved Akershus universitetssykehus.

Forskerne og helsepersonell i prosjektet har fulgt en gruppe med 696 sykehjemsbeboere fra innleggelse på sykehjem over en periode på fem år. Data er samlet inn fra 47 sykehjem i fylkene, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Hordaland.

Referanse:

Corinna Vossius mfl: Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens (REDIC). Sluttrapport. Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom Sykehuset Innlandet, 2020.

Powered by Labrador CMS