– Vi kan ikke ta for gitt at resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag, sier Sjur Bergan.

Bergan ble nylig utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Oslo (UiO) for sitt mangeårige arbeid for å styrke akademiske grunnverdier i Europa.

Akademisk frihet et sentralt prinsipp i høyere utdanning og forskning. Likevel står det overraskende dårlig til med den akademiske friheten i flere europeiske land. 

Hva er årsakene til dette, og hvordan påvirker det demokrati og samarbeid? Og hva kan gjøres for å styrke den akademiske friheten?

Forkjemper for akademiske grunnverdier

Rektor Svein Stølen la i sin tale under Universitetet i Oslos årsfest 2. september vekt på at Bergans innsats. Æresdoktorens arbeid for å styrke akademisk frihet har vært avgjørende i en tid hvor universiteters og forskeres handlingsrom utfordres på mange fronter. 

I over 30 år har Bergan vært en pådriver for å hjelpe oss å forstå samspillet mellom akademisk frihet og betingelsene for levedyktige demokratier. 

Bergan ledet Europarådets utdanningsavdeling frem til 1. februar 2022. Han har hatt en fremtredende rolle innen europeisk utdanningspolitikk, heter det i teksten om UiOs æresdoktorgrad (uio.no).

Forskeren er spesielt kjent for sitt arbeid med Det europeiske høyere utdanningsområdet og Bolognaprosessen. Bolognaprosessen er et samarbeid mellom europeiske land for å samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen høyere utdanning.

Frihet under press

Ifølge studien EP Academic Freedom Monitor 2023 utgitt av Europaparlamentet, er kårene for den akademiske friheten fra et globalt perspektiv ganske bra i EU sammenliknet med andre regioner. 

Likevel er friheten dårligere enn man kunne ønske i mange europeiske land. 

Studien fra Europaparlamentet viser at ni EU-land ligger under ønsket gjennomsnitt. Dette skjer selv om det generelt er bred enighet i Europa om at akademisk frihet er viktig.

– Det finnes sterke politiske strømninger som ikke er overbevist om at akademisk kunnskap er viktig for beslutninger. De strømningene finner vi særskilt i den populistiske høyrefløyen, samt delvis i den populistiske venstrefløyen. Vi må kjempe for at forskning, undervisning og akademisk kunnskap fortsatt spiller en stor rolle i det offentlige rommet. Dette er noe akademikere særskilt må kjempe for, det kan vi ikke overlate til andre, sier Bergan.

Han sier at akademisk frihet er den friheten som vitenskapelige ansatte og studenter har og må ha for å forske, undervise og lære. Samt friheten til å kommunisere med samfunnet uten innblanding og uten frykt for represalier.

Bergan understreker at akademisk frihet styrker kjerneprinsippene i et demokrati. Slik frihet fremmer kunnskap, oppmuntrer til kritisk tenkning, beskytter ytringsfrihet og sikrer at samfunnet kan holdes ansvarlig gjennom uavhengig forskning.

Universiteter kan ikke overleve uten akademisk frihet

Det mangler en omforent definisjon av hva begrepet akademisk frihet rommer i EU og Europa. Det er likevel en bred enighet om essensen i konseptet selv om det tolkes noe ulikt på tvers av land og institusjoner, forteller professor Peter Maassen.

– Universiteter kan ikke overleve og eksistere på en verdifull måte uten akademisk frihet. Du kan ikke utvikle forskning og utdanning eller samfunnet som helhet hvis du ikke kan stille spørsmål ved vedtatte sannheter, sier han.

Akademisk frihet er avhengig av institusjoner, og denne blir gjerne tolket ulikt i ulike europeiske land.

Ifølge Maasen er ikke akademisk frihet en absolutt frihet. Den akademiske frihetens grenser kan for eksempel være beskrevet i lov, som i Universitets- og høyskoleloven (UHL), Forskningsetikkloven og Personopplysningsloven (GDPR) i Norge. Den kan også begrenses av hensyn til samfunnssikkerhet.

Akademisk frihet er i sin kjerne noe annet og noe mer en generell ytringsfrihet.

– Du må uttale deg og jobbe på grunnlag av den akademiske disiplinen, altså de vedtatte normene. Vi kan godt utvikle disse vedtatte normene, men du må holde deg til disiplinen og akademiske standarder, presiserer Bergan.

Flytter grenser

Ifølge Bergan viser historien at det ikke alltid er lett å utvikle de akademiske normene. 

Som eksempel løfter han frem legen Ignaz Semmelweis i den 19. århundre som sterkt hevdet at det var bra for fødende kvinner om legene vasket hendene når de gikk fra obduksjoner og rett til fødestuen. 

Han ble ikke populær i medisinske kretser på den tiden, men dette var et veldig viktig bidrag til vitenskapen og til samfunnet og helse. Barseldødeligheten gikk ned.

– Er det et omforent syn i land i Europa i dag at akademisk frihet er viktig?

– Ja, det tror jeg. Men det er ikke alle som liker det, og de som liker det mindre, synes likevel det er så viktig at de prøver å torpedere det litt. Vi har utfordringer i flere land. Det er gjerne slik at det er de minst demokratiske landene som setter minst pris på akademisk frihet.

Russland og Tyrkia er eksempler på land hvor akademisk frihet har dårlige kår i dag Ungarn er også i en utsatt posisjon: Her kan forskere for eksempel ikke lenger jobbe med kjønnsstudier fordi regjeringen der har vedtatt at dette ikke finnes, forteller Bergan.

Forskning på akademisk frihet

Studien fra Europaparlamentet oppsummerer også hvordan det står til med den akademiske friheten i 27 EU-land. 

Forskerne bruker her en rekke indikatorer som viser hvordan det står til med den akademiske friheten i EU. Dette handler blant annet om frihet til å forske, frihet til å undervise og til å studere, samt akademisk ytringsfrihet. Visse rammebetingelser må være på plass for å sikre friheten: institusjonell autonomi, selvstyre, arbeidsforhold og finansiering.

I flere land i EU finner Maassen og kollegaer at kårene for akademisk frihet er under gjennomsnittet, nærmere bestemt i Østerrike, Malta, Romania, Kroatia, Bulgaria, Nederland, Tyrkia, og Ungarn. 

I løpet av de siste ti årene har disse landene fått mindre akademisk frihet, som tyder på at denne akademiske verdien er i ferd med å erodere. Situasjonen er særlig alvorlig i Ungarn hvor nivået av akademisk frihet ikke bare ligger lavt i forhold til andre EU-land, men også globalt.

– Systematiske og strukturelle krenkelser av akademisk frihet er kun blitt identifisert i Ungarn, forteller Maassen.

Forskerne ser at politisk innblanding, voksende populisme og polarisering er blant mange faktorer som truer akademisk frihet. Det hjelper heller ikke med manglende tillit i befolkningen til forskning og akademisk kunnskap.

Hør hele episoden her:

Referanser:

European Parliamentary Research Service: EP Academic Freedom Monitor 2023. Europaparlamentet , 2024.

Sjur Bergan: We need to put education at the heart of our societies. Rektoratbloggen, Universitetet i Oslo, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Skoleforskere: Unge sitter lite foran skjerm

• 

  En ny type innflyttere endrer bygda

• 

  Tett på kreftforsker Jarle Breivik: Hvorfor sier vi egentlig «fuck cancer»?

• 

  Ylva stammer: – Da jeg hørte de andre barna i klassen prate, innså jeg hvor annerledes jeg var

• 

  Hvorfor fører dårlig økonomi og påfølgende stress i familien til atferdsvansker for noen barn, men ikke for andre?

• 

  Kjønns­fordelingen i gruppe­arbeid kan ha mye å si for hva studentene lærer

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER