Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Æresdoktor Sjur Bergan holdt nylig et foredrag i Oslo under seminaret Akademisk frihet og demokrati.(Foto: Jarli og Jordan / UiO)
Forskere: Den akademiske friheten fortsetter å forvitre i Europa
– Vi må kjempe for at forskning, undervisning og akademisk kunnskap fortsatt spiller en stor rolle i det offentlige rommet, sier tidligere leder at utdanningsavdelingen i Europarådet, Sjur Bergan.
– Vi kan ikke ta for gitt at
resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av
beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag, sier Sjur
Bergan.
Bergan ble nylig utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Oslo (UiO) for sitt mangeårige arbeid for å styrke akademiske grunnverdier i Europa.
Akademisk frihet et sentralt prinsipp i høyere utdanning og forskning. Likevel står det overraskende dårlig til med den akademiske friheten i flere europeiske land.
Hva er årsakene til dette, og hvordan påvirker det demokrati og samarbeid? Og hva kan gjøres for å styrke den akademiske friheten?
Podcast: Akademisk frihet forvitrer
Æresdoktor ved Universitetet i Oslo Sjur Bergan er tidligere leder at utdanningsavdelingen i Europarådet. I podcasten Universitetsplassen forteller han om kårene for akademisk frihet i Europa og Norge, i samtale med professor Peter Maassen fra Institutt for pedagogikk ved UiO. Programleder er Jorunn Kanestrøm. Du finner episoden nederst i denne artikkelen.
Forkjemper for akademiske
grunnverdier
Rektor Svein Stølen la i sin tale under Universitetet i Oslos årsfest 2. september vekt på at Bergans innsats. Æresdoktorens arbeid for å styrke akademisk
frihet har vært avgjørende i en tid hvor universiteters og forskeres
handlingsrom utfordres på mange fronter.
I over 30 år har Bergan vært en pådriver
for å hjelpe oss å forstå samspillet mellom akademisk frihet og betingelsene
for levedyktige demokratier.
Bergan ledet Europarådets utdanningsavdeling
frem til 1. februar 2022. Han
har hatt en fremtredende rolle innen europeisk utdanningspolitikk, heter det i teksten om UiOs æresdoktorgrad (uio.no).
Forskeren er
spesielt kjent for sitt arbeid med Det europeiske høyere utdanningsområdet og
Bolognaprosessen. Bolognaprosessen er et samarbeid mellom europeiske land for å
samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen høyere utdanning.
Frihet under press
Ifølge studien EP Academic Freedom Monitor 2023 utgitt
av Europaparlamentet, er kårene for den
akademiske friheten fra et globalt perspektiv ganske bra i EU sammenliknet med
andre regioner.
Likevel er friheten dårligere enn man kunne ønske i mange europeiske land.
Studien fra Europaparlamentet viser at ni EU-land ligger under ønsket gjennomsnitt. Dette skjer selv om det generelt er bred enighet i Europa om
at akademisk frihet er viktig.
– Det finnes sterke politiske
strømninger som ikke er overbevist om at akademisk kunnskap er viktig for
beslutninger. De strømningene finner vi særskilt
i den populistiske høyrefløyen, samt delvis i den populistiske venstrefløyen. Vi
må kjempe for at forskning, undervisning og akademisk kunnskap fortsatt spiller
en stor rolle i det offentlige rommet. Dette er noe akademikere særskilt må
kjempe for, det kan vi ikke overlate til andre, sier Bergan.
Han sier at akademisk frihet er den friheten som vitenskapelige ansatte og studenter har og må ha for å forske,
undervise og lære. Samt friheten til å kommunisere med samfunnet uten
innblanding og uten frykt for represalier.
Bergan understreker at akademisk frihet styrker kjerneprinsippene
i et demokrati. Slik frihet fremmer kunnskap, oppmuntrer til kritisk tenkning, beskytter ytringsfrihet og sikrer at samfunnet kan holdes ansvarlig gjennom uavhengig
forskning.
Universiteter kan ikke overleve uten
akademisk frihet
Det mangler en omforent definisjon av hva
begrepet akademisk frihet rommer i EU og Europa. Det er likevel en bred
enighet om essensen i konseptet selv om det tolkes noe ulikt på tvers av
land og institusjoner, forteller professor Peter Maassen.
Annonse
– Universiteter kan ikke
overleve og eksistere på en verdifull måte uten akademisk frihet. Du kan ikke
utvikle forskning og utdanning eller samfunnet som helhet hvis du ikke kan
stille spørsmål ved vedtatte sannheter, sier han.
Akademisk frihet er avhengig av
institusjoner, og denne blir gjerne tolket ulikt i ulike europeiske land.
Ifølge Maasen er ikke akademisk frihet en absolutt frihet. Den akademiske frihetens grenser kan for
eksempel være beskrevet i lov, som i Universitets- og høyskoleloven (UHL), Forskningsetikkloven
og Personopplysningsloven (GDPR) i Norge. Den kan også begrenses av hensyn til
samfunnssikkerhet.
Akademisk frihet er i sin kjerne noe annet
og noe mer en generell ytringsfrihet.
– Du må uttale deg og jobbe på
grunnlag av den akademiske disiplinen, altså de vedtatte normene. Vi kan godt
utvikle disse vedtatte normene, men du må holde deg til disiplinen og
akademiske standarder, presiserer Bergan.
Flytter grenser
Ifølge Bergan viser historien at det ikke
alltid er lett å utvikle de akademiske normene.
Som eksempel løfter han frem legen Ignaz
Semmelweis i den 19. århundre som sterkt hevdet at det var bra for fødende
kvinner om legene vasket hendene når de gikk fra obduksjoner og rett til
fødestuen.
Han ble ikke populær i medisinske kretser på den tiden, men dette
var et veldig viktig bidrag til vitenskapen og til samfunnet og helse.
Barseldødeligheten gikk ned.
– Er det et omforent syn i land
i Europa i dag at akademisk frihet er viktig?
– Ja, det tror jeg. Men det er
ikke alle som liker det, og de som liker det mindre, synes likevel det er så
viktig at de prøver å torpedere det litt. Vi har utfordringer i flere land. Det
er gjerne slik at det er de minst demokratiske landene som setter minst pris på
akademisk frihet.
Russland og Tyrkia er eksempler på land hvor akademisk frihet
har dårlige kår i dag Ungarn er også i en
utsatt posisjon: Her kan forskere for eksempel ikke lenger jobbe med kjønnsstudier
fordi regjeringen der har vedtatt at dette ikke finnes, forteller Bergan.
Annonse
Forskning på akademisk frihet
Studien fra Europaparlamentet oppsummerer også hvordan det står til med den akademiske friheten i 27
EU-land.
Forskerne bruker her en rekke indikatorer som viser hvordan det står til med den akademiske friheten i EU. Dette handler blant annet om frihet til å forske,
frihet til å undervise og til å studere, samt akademisk ytringsfrihet. Visse rammebetingelser må være på plass for å sikre friheten: institusjonell autonomi, selvstyre, arbeidsforhold og
finansiering.
I flere land i EU finner Maassen og
kollegaer at kårene for akademisk frihet er under gjennomsnittet, nærmere
bestemt i Østerrike, Malta, Romania, Kroatia, Bulgaria, Nederland, Tyrkia, og
Ungarn.
I løpet av de siste ti årene har disse landene fått mindre akademisk frihet, som tyder på at denne akademiske verdien er i
ferd med å erodere. Situasjonen er særlig alvorlig i Ungarn hvor nivået av
akademisk frihet ikke bare ligger lavt i forhold til andre EU-land, men også
globalt.
– Systematiske og strukturelle krenkelser
av akademisk frihet er kun blitt identifisert i Ungarn, forteller Maassen.
Forskerne ser at politisk
innblanding, voksende populisme og polarisering er blant mange faktorer som truer akademisk frihet. Det hjelper heller ikke med manglende tillit i befolkningen til
forskning og akademisk kunnskap.