– Det er innsamlinger gjort av norske Hildur Krog og hennes engelske kompanjong Douglas Swinscow. De hadde prosjekter i Afrika på 1970- og 1980-tallet, sier overingeniør Siri Rui ved Naturhistorisk museum (NHM) på Universitetet i Oslo (UiO).
Det meste er fra Kenya og Uganda, men det er også materiale fra Etiopia og Tanzania.
– De skrev en serie med avhandlinger der de tok for seg slekt etter slekt og gjorde taksonomiske revisjoner. De beskrev også mange nye arter. Det hele endte opp med en lavflora for Øst-Afrika som kom ut i 1988, sier NHM-professor Einar Timdal.
Taksonomi er vitenskapen om klassifisering og systematisering av informasjon.
Hildur Krog tok med seg laveksemplarer tilbake til Naturhistorisk museum for å gjennomføre det taksonomiske arbeidet. Siden ble de liggende der som dokumentasjon. Krog var konservator ved Botanisk museum, som det het den gangen, og professor ved UiO.
– De tok rikelig med belegg, så de lagde dubletter i tillegg til det som ligger i samlingene våre, sier Rui.
Slike konvolutter fyller de 21 kassene som skal sendes til Kenya.(Foto: Eivind Torgersen)
En dublett er et eksemplar av samme art som er samlet inn på nøyaktig samme sted. Det er disse dublettene som nå legger ut på den lange reisen til Kenyas hovedstad Nairobi.
Viktig for forskningen i Øst-Afrika
Nylig hadde Rui og Timdal besøk av Paul Kirika fra National Museums of Kenya. Han er lichenolog, lavforsker, og jobber med å utvide samlingen ved East African Herbarium i Nairobi.
– Prøvene er viktige fordi noen av dem ble samlet inn fra leveområder for lav som siden har gått tapt på grunn av arealbruksendringer, sier Kirika.
– Mange av disse stedene Hildur Krog var på, finnes ikke lenger fordi skogen er hugget eller fordi det er bygd veier eller byer, så dette er også historisk materiale. En oversikt over hva som fantes en gang, sier Rui.
For Kirika vil disse prøvene være viktige når han skal planlegge hvor han skal gjøre nye innsamlinger.
– Nå kan vi sikte målrettet mot områder uten innsamlinger og mot arter eller artsgrupper som ikke har innsamlede prøver, sier Kirika.
– Dette er spennende for meg som forsker. Jeg har slitt med å ikke ha en omfattende lavsamling. Disse samlingene vil derfor være til stor hjelp i forskningen min, sier han.
Paul Kirika på besøk ved Naturhistorisk museum for å inspisere dublettene i lavherbariet til Einar Timdal.(Foto: Siri Rui)
Opp gjennom historien har mye materiale som er samlet i Afrika, havnet i naturhistoriske samlinger andre steder i verden.
– På det tidspunktet de ble samlet inn, var det ingen ordentlige retningslinjer for eierskapet til innsamlede prøver, noe jeg synes var uheldig. Men jeg tror det er på tide å dele slike prøver og tilhørende data med opprinnelseslandet der de kan være mer nyttige, sier Kirika.
Han tror også dette kan bidra til å stimulere forskning i opprinnelseslandene.
I dag blir det beste eksemplaret værende
Annonse
Professor Charlotte Sletten Bjorå ved Naturhistorisk museum på UiO har i mange år vært involvert i studier av planter i Afrika. Hun forteller at praksisen er en litt annen i dag. Bjorå tar ikke med seg alt hun samler tilbake til herbariet på Tøyen.
– Hildur Krog hadde en jobb å gjøre. Hun skulle skrive en bok, og da trengte hun materialet hos seg.
– Men det beste er at vi har materiale både i opprinnelseslandet og i Norge, sier hun.
– Når vi er ute i felt i samarbeidsprosjekter i Afrika, samler vi alltid dubletter, mer enn ett eksemplar av hver. Det beste eksemplaret, det med flest karakterer, blir værende i landet der vi samler, sier Bjorå.
Charlotte Sletten Bjorå i herbariet ved Naturhistorisk museum.(Foto: Yngve Vogt / UiO)
Eksemplarene hun tar med til Norge, er en backup, en form for sikkerhet, men de er også viktige for de afrikanske studentene som tar en grad i Oslo.
– Klimaet i Norge gjør det lettere for oss. Selv om strømmen går, er det ikke «game over» for samlingene. I et tropisk miljø, kanskje også med dårlig økonomi, kan det være veldig problematisk, tropiske samlinger er mye mer utsatt for insektangrep, sier Bjorå.
– Det aller viktigste er at det blir tatt godt vare på.
Siri Rui ser gjennom konvolutter med laven Parmelia tinctorum fra 1974. Arten har senere byttet slekt og heter nå Parmotrema tinctorum.(Foto: Eivind Torgersen)
Planteeksemplarene Bjorå tar med til Norge, er også nyttige å ha for hånden hvis det er arter eller artsgrupper hun er ekspert på og forsker på. Da kan hun i ro og mak studere plantene på nært hold.
Alternativet er å spørre om å låne materiale fra andre herbarier. Dette er en praksis som går flere hundre år tilbake, men som av og til støter på problemer.
– Jeg mener at det er veldig viktig at materialet blir i original-landet, men det er veldig uheldig med en politisk utvikling som gjør at det er vanskeligere å transportere eller sende biologisk materiale mellom land, sier Bjorå.
Det er en av grunnene til at det er så viktig å digitalisere de naturhistoriske samlingene.
– Da blir alt tilgjengelig. Det digitale materialet kan alle forskere få tak i. De trenger ikke å reise til Oslo for å studere det, sier Bjorå.
Annonse
– Lavherbariet i Oslo er en skattkiste
Siri Rui og Einar Timdal er glade for å kunne hjelpe Paul Kirika med å bygge opp samlingene i Nairobi. Så lenge de beholder minst ett eksemplar i sin egen lavsamling, så har de det de trenger.
– Hvis det ikke var snakk om dubletter, måtte vi nok tatt en runde med oss selv. Det er viktig for oss å ha så mange arter som mulig i vår samling, for vi vet aldri hva vi trenger å se på i morgen, sier Timdal.
– Vi har en tredjedel av alle verdens arter her i lavherbariet, og det er en enorm skattkiste for bestemmelsesarbeid og for taksonomi.
Nå skal dette arbeidet også bli lettere tilgjengelig for forskere som jobber der Hildur Krog i sin tid samlet inn dette materialet.
– Det er ingen som var i nærheten av å gjøre slike innsamlinger og studier som Krog og Swinscow holdt på med. Dette er basisdokumentasjon for Øst-Afrikas blad- og busklaver, sier Timdal.
Han omtaler Krog som en pioner og en foregangskvinne, noe man kan se i antallet lavarter som er oppkalt etter henne. Blant annet Ramalina krogiae, Leptogium krogiae og alle de seks artene i slekta Krogia, som Timdal selv har gitt navn til.
