Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Fiber finner du blant annet i havre, bygg, kli, hvete, ris, belgfrukter, grønnsaker og frukt.
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Lite fiber i svangerskapet er koblet til økt ADHD-risiko hos barnet
En ny studie viser en sammenheng mellom inntak av lite fiber under svangerskapet og økt risiko ADHD-symptomer hos barnet ved tre til åtte års alder.
Kosthold kan påvirke helsen gjennom hele
livet. En studie fra 2020 tyder på at mors kosthold hos både mennesker og dyr under svangerskapet påvirker utviklingen av hjernen og risiko for senere sykdom hos barnet.
– Det er godt kjent at
psykiatriske symptomer og sykdommer kan skyldes både genetiske faktorer og
miljøfaktorer. Blant mange mulige miljøfaktorer har det vært stor interesse for
å studere effekten av ernæring og miljøgifter på mental og somatisk helse.
Det sier psykiater og forsker Berit Skretting Solberg ved Institutt for biomedisin på Universitetet i Bergen (UiB).
Sammen med sine kolleger har hun sett
på sammenhengen mellom kostholdet hos mor under svangerskapet og barnets risiko
for å utvikle ADHD symptomer.
Symptomer ved tre, fem og åtte års alder
hos både gutter og jenter
I studien brukte de data fra om lag 22.000 mor/far/barn-trioer fra den norske Mor, far, barn-studien (MoBa).
Mors
inntak av kostfiber ble beregnet fra svar på spørreskjema innhentet
omkring uke 22 i svangerskapet. Det ble brukt som en indikator på kostholdets kvalitet
ved dette tidspunktet:
– Vi fant at lavt
inntak av kostfiber i svangerskapet er knyttet til høyere nivå av ADHD-symptomer
hos barn ved tre, fem og åtte år, sier Solberg.
Sammenhengen ble funnet både hos gutter
og jenter og var relativt stabil fra tre til åtte års alder.
Fiber finner du blant annet i havre, bygg, kli, hvete, ris, belgfrukter, grønnsaker og frukt.
Tydelig, men moderat effekt etter
justeringer
I en studie fra 2016 ble det vist at personer med ADHD ofte har
et relativt usunt kosthold. Det har imidlertid vært vanskelig å fastslå om dette er et resultat av ADHD-symptomer som
impulsivitet og dårlig planlegging eller om et slikt kosthold også kan bidra
til ADHD-symptomene.
For å få mer kunnskap om mulige
årsakssammenhenger ble resultatene i denne studien korrigert for kjent genetisk
risiko for ADHD, sosiodemografiske faktorer og for mors energi- og sukkerinntak.
– Selv etter denne
justeringen var det en tydelig, men moderat effekt av mors kosthold på barnets
ADHD-symptomer, sier Solberg.
Trengs mer forskning for å klargjøre
årsakssammenhengene
Sammenhengen ble funnet i en stor gruppe
kvinner med relativt sunt kosthold og høyt inntak av fiber. Solberg
utelukker derfor ikke at effekten kan være større i grupper med mer varierende kosthold.
– Som ved andre
observasjonsstudier er det likevel vanskelig å trekke klare årsakssammenhenger
fra en slik undersøkelse, sier Solberg.
Hun understreker at det er nødvendig med
videre studier for å tydeliggjøre årsakssammenhengene.
Samtidig sier hun at studien tyder på at
det er mer enn arv som kan påvirke ADHD-risikoen:
– I vårt samfunn vil arvelighet
utgjøre den sterkeste risikofaktoren for ADHD, men siden ADHD, som andre
nevroutviklingsforstyrrelser, er multifaktoriell, tyder studien på at også mors
kosthold kan påvirke nivået av ADHD symptomer hos små barn.
Referanser:
Berit Skretting Solberg mfl.: Maternal Fiber Intake During Pregnancy and Development of Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder Symptoms Across Childhood: The Norwegian Mother, Father, and Child Cohort Study. Biological Psychiatry, 2023. Doi.org/10.1016/j.biopsych.2023.12.017
Linchao Yu mfl.: Butyrate, but not propionate, reverses maternal diet-induced neurocognitive deficits in offspring. Pharmacological Research, 2020. Doi.org/10.1016/j.phrs.2020.105082
Elisabeth Toverud Landaas mfl.: Vitamin levels in adults with ADHD. BJPsych Open, 2016. Sammendrag. Doi:10.1192/bjpo.bp.116.003491
Les også disse sakene fra UiB:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
