Den norske abortlovgivningen har vært tilnærmet den samme siden dagens abortlov ble innført i 1979. 

I Norge har kvinner selv rett til å bestemme om de vil avbryte et svangerskap i løpet av de tolv første ukene av graviditeten (elleve uker og seks dager). 

Hvis du ønsker å ta abort etter dette, må du sende en søknad til en abortnemnd om å få utført abort. 

Lite forskning på nemndaborter

Folkehelseinstituttet fører statistikk over registrerte svangerskapsavbrudd som er offentlig tilgjengelig. Det såkalte abortregisteret. Men fram til nå har det vært lite forskning på utviklingen av nemndaborter sett under ett fra 1979 og fram til i dag. 

Dette var utgangspunktet for hovedoppgaven til Hanne Marie Haugan, medisinstudent på sjette året ved Universitetet i Bergen.

– Oppgaven har blitt litt til mens jeg har sett på tallene, sier Haugan. 

Hun delte inn i ulike aldersgrupper og har sett både på antall senaborter, kriterier og hvor mange aborter som er innvilget i abortnemnda.

Da Haugan var aktiv som fagansvarlig i Medisinernes Seksualopplysning (MSO), kom hun i kontakt med overlege Mette Løkeland ved FHI. Løkeland har ansvar for abortregisteret i Norge. 

Haugan tok videre kontakt med Line Bjørge, spesialist ved Kvinneklinikken på Haukeland sykehus og professor ved UiB. Både Løkeland og Bjørge har vært veiledere for Haugan. 

Færre nemndaborter blant unge

Hovedfunnene er at antall nemndaborter har gått nedover i takt med at det har vært en jevn nedgang i de totale aborttallene siden 1979. 

Samtidig har andelen av totale aborter vært stabil. Statistikken viser også at det er svært få som får avslag på svangerskapsbrudd i nemnd. I 2022 var innvilgelsesprosenten på 97,3 prosent. 

I perioden 1979–2022 har nemndbehandlede aborter i gjennomsnitt stått for 3,4 prosent av svangerskapsavbruddene, ifølge tall fra abortregisteret. 

Et interessant funn var at aldersgruppen 15–19 år som før hadde høyest antall nemndaborter, nå er erstattet av aldersgruppen 30–34 år. 

Abort har blitt mer tilgjengelig

– Det er særlig et fall i de yngste aldersgruppene fra 2006 for nemndabort. Man tror det kan skyldes flere målrettede tiltak mot denne gruppen, sier Haugan.

Tiltak som subsidiert prevensjon og at mer langtidsvirkende prevensjon er blitt mer vanlig. Langtidsvirkende prevensjon er for eksempel p-stav, hormonspiral og p-sprøyte. 

Medikamentell abort med tablett har siden metoden ble innført i 1998, bidratt til å gjøre abort mer tilgjengelig. Det har ført til at flere aborter kan tas på et tidligere tidspunkt i svangerskapet. De fleste aborter utføres i dag før uke 9. 

Haugan forteller at statistikken videre viser at det har vært en nedgang i antall innvilgelser etter §2b i abortloven. Den legger vekt på kvinnens livssituasjon. 

Dette kan for eksempel være dersom kvinnen ved å bære fram barnet vil føre til drastiske endringer i hennes liv eller påfører en sosial eller psykisk belastning hun ikke bør utsettes for. 

Risiko for fosterskader

Samtidig har det vært en prosentvis økning i innvilgning av aborter med begrunnelse i risiko for fosterskader. 

– Fordi de fleste nemndaborter i dag innvilges på grunn av risiko for fosterskader som er oppdaget under oppfølgingen av graviditeten, vil det forventes flest nemndaborter i de aldersgruppene som har høyest fruktbarhetstall, sier Haugan.

I Norge er dette kvinner i aldersgruppen 30–34 år.

Økende alder hos gravide er også en kjent risiko for svangerskap med kromosomavvik som for eksempel ved Downs syndrom. 

– Det er derfor ikke uventet at det i aldersgruppen 30–34 år også finnes et relativt høyt antall senaborter, sier Haugan. 

Nemnder ikke avgjørende 

I juni 2022 besluttet regjeringen at det skulle settes ned et abortutvalg. De skulle gå gjennom dagens abortlovgivning og komme med en offentlig utredning. 

Utvalget har blant annet fått i mandat å komme med alternativer til dagens abortnemnder. Utredningen er ventet å bli ferdigstilt mot slutten av 2023. 

Veilederne Løkeland og Bjørge har nå sendt Haugans hovedoppgave videre til regjeringens abortutvalg. 

Haugan understreker at funnene ikke er ment å leses som et argument på den ene eller andre siden i den betente abortdebatten. 

– Vår intensjon har vært å få fakta på bordet. Hva har skjedd? Hvordan har utviklingen vært? Hvem er det som får innvilget nemndabort nå?

Haugan har i sitt arbeid med hovedoppgaven ikke funnet holdepunkter for at det å fjerne abortnemndene eller å utvide selvbestemmelsesretten vil føre til en økning i antall senaborter. 

– Også Verdens helseorganisasjon er tydelige på at lovgivning ikke er førende får når aborter utføres. Men det man har sett påvirker aborttallene, er økt prevensjonsbruk, seksualopplysning og tilgjengelighet til abort. Særlig etter innføringen av medikamentell abort, sier Haugan.

Referanse:

Hanne Marie Haugan:  Utvikling i nemndbehandlede svangerskapsavbrudd i perioden 1979–2021. Hovedoppgave ved Universitetet i Bergen, 2023.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Også under vann kommer høsten senere enn før

• 

  Jenter med symptomer på ADHD selvskader seg mest

• 

  Arkeologen la flaskepost i vikinggraven. 150 år etter er den nå åpnet

• 

  Forskere: Nå må vi rette fokus mot Europa

• 

  Naturtoppmøte: – Mange av de godene vi mennesker er vant til å høste fra naturen, er truet

• 

  Professor tror amerikanerne er klare for en kvinnelig president

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER