For hundre år siden var Nyksund det nest største fiskeværet i Vesterålen med rundt 250 fastboende. I dag bor det rundt 15 fastboende på de to øyene. Her skjedde det noe spesielt tidlig på 1980-tallet.
I 1983 strømmer ungdommer fra særlig Tyskland og Danmark til det gamle fiskeværet og begynner å restaurere stedet. I perioder kommer det så mange at det blir satt opp ukentlige bussavganger mellom Vest-Berlin og Nyksund.
Fram til 1992 deltok tusenvis av ungdommer i Det internasjonale Nyksund-prosjektet.
– Da jeg som 16-åring møtte dette internasjonale miljøet,
var de kommet mye lenger enn oss når det gjaldt miljø og bærekraft. De hadde bygget
en egen vindmølle av brukte bildeler og hadde et dusjanlegg drevet av solceller.
Jeg hadde aldri en gang hørt om økologisk mat, sier Ivar Kjellmo, forsker ved Westerdals
institutt for film og medier ved Kristiania.
Det gjorde inntrykk på den nordnorske tenåringen. I dag driver
3D-eksperten med kunstnerisk utvikling. Kjellmo er i gang med å lage en
VR-opplevelse knyttet til Nyksund.
Kunstnerisk utviklingsarbeid
Kunstnerisk utviklingsarbeid er en type forskning hvor sluttproduktet er et kunstnerisk arbeid. Dette sluttproduktet skal være offentlig tilgjengelig, for eksempel som en utstilling, konsert eller forestilling. Refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet er en sentral del av forskningsarbeidet. Denne refleksjonen kan ha ulike former, men skal være relevant for kunnskapsutviklingen innen fagfeltet.
Gjennom den kan han og de andre kunstnerne i
den internasjonale kunstnergruppen NODES gjenskape livet i den lille bygda slik
det artet seg i perioden 1984-1992.
Den gang brukte Technische Universität (TU) i Vest-Berlin
stedet som en slags tverrfaglig forskningsstasjon.
I løpet av disse årene var
rundt 3.000 europeiske ungdommer med i prosjektet. I 1988 vant prosjektet EUs miljøpris i kulturarv-kategorien (YouTube).
Tanken bak kunstnergruppens VR-prosjekt er at du og jeg kan ta
på VR-briller og bevege oss rundt i det nedlagte fryseriet i den lille
fiskebygda. Slik kan vi kanskje hente inspirasjon til vår egen kamp for kloden
og fremtiden.
Innovativt nybrottsarbeid
– Tyskerne som var her på 1980- og 1990-tallet hadde så mange
storslåtte ideer. Gjennom prosjektet vil vi gjenskape
ideologien deres og vise frem det de fikk til. Men også det som ikke funket –
det vi kaller «brutte utopier», forklarer Kjellmo.
De unge studentene som deltok i Nyksundrosjektet bidro til nybrottsarbeid innen fagfelt som miljøteknikk, pedagogikk, arkitektur og fredsarbeid.
De utviklet blant annet nye sosialpedagogiske metoder for
fredsdialog og ungdomsarbeid. De lagde tilstandsrapport for alle husene i bygda
og pusset opp med blant annet miljøvennlig maling basert på melkesyrebakterier.
Noen foreslo et kasino i det nedlagte fiskeværet. Andre laget
kunstinstallasjoner. Inne i det gamle fileteringsanlegget har en lokal kunstner
malt et svært sjakkbrett på gulvet.
Kreativitet og mulighet for å prøve ut litt gale ideer er som
kjent viktige forutsetninger for innovasjon.
Bærekraftsideer gjennom digital inspirasjon
Annonse
Elisabeth Brun leder prosjektet, som nå
blant annet bygger opp et digitalt arkiv gjennom film og mediekunst.
Arkivet
skal være offentlig tilgjengelig. Det kan brukes som grunnlag for kunstnerisk
eksperimentering og som et verktøy for forskning.
– De digitale verktøyene vi har i dag, gjør det mulig å
engasjere mennesker gjennom interaktiv mediekunst. Særlig ungdommer blir
fascinert og kan lære av historien om en internasjonal ungdomsby som utforsket
alternative og miljøvennlige måter å leve på. De får ideer til sin egen
klimakamp, sier hun.
Forskerne i prosjektet spør: Kan vi dra nytte av den ideologien og de ideene som rådet
den gang? Hva kan vi lære om bærekraft og stedsutvikling fra de erfaringene tyske
ingeniører, pedagoger og arkitekter gjorde i ei bygd langt i nord?
Hva kan vi lære av lokalsamfunnets erfaringer knyttet til prosjektet?
Tusenvis av bilder blir til en interaktiv opplevelse
Brun og
Kjellmo er forskere tilknyttet Westerdals institutt for film og
medier ved Kristiania. De samarbeider tett med blant annet Katja Pratschke og Gustav
Hámos, to Berlin-baserte mediekunstnere som har jobbet sammen i 30 år.
Sammen har flere av kunstnerne i NODES tatt rundt 20.000 bilder av et
gammelt fiskefryseri. De har brukt mobiltelefonene sine og en drone. Her
er pipeløp og sjakter, trapper og morkne brygger, maskinrom og vareheis. Både
utsiden av bygget og alle rommene innvendig er nøye avbildet og dokumentert.
Kjellmo samler bildene i 3D-modeller og lager en virtuell verden. Med VR-briller kan vi bevege
oss rundt i fryseriet, omtrent slik man gjør i et dataspill.
Metoden Kjellmo bruker, kalles fotogrammetri. Bilder fra flere vinkler gir korrekt informasjon om beliggenhet,
form og størrelsen på steder og objekter.
Publikum kan gå inn i denne digitale verdenen og vandre rundt.
Et virtuelt miljø for prøving og feiling
Kjellmo legger inn ulike funksjoner som bidrar til å skape
en interaktiv opplevelse.
Annonse
En som besøker den virtuelle verdenen, kan for eksempel plukke opp en lommelykt og lyse
rundt. Du kan strekke frem hånden og tenne et bål på brygga ved det gamle
fiskeanlegget.
Kjellmo og de andre kunstnerne legger på lyd og lyssetter scenene
for å gjøre dem mer stemningsfulle. Og de har designet en enarmet banditt for å
gjøre utopien om et kasino mer komplett.
– Alle ideene var kanskje ikke like gode, men det er jo
artig at noen tenkte tanken, sier 3D-utvikleren.
– Og samtidig vekker det en slags melankoli. Derfor kaller
vi det nettopp «brutte utopier». Det var ikke alle ideene det ble noe av, forteller han.
Men slik er det med innovasjon – man må våge å slenge ut
ideer, skape et miljø der det er rom for å tenke høyt, prøve, feile og
lære underveis.
Forskerne håper at dette åpne og tilgjengelige arkivet vil inspirere mange andre mennesker, slik at ideene utvikles videre.
Utviklingsarbeidet til
kunstnergruppa ligger nettopp i det å bevare et unikt historisk materiale
samtidig som det blir revitalisert og kan settes inn i dagens kontekst og
brukes av nye generasjoner.
Viser brutte utopier
Tyskerne fra Technische Universität i Berlin forlot Nyksund
på 1990-tallet.
I boka En annen verden av Grethe Andreassen forklarer
forfatteren at prosjektets suksess kom av en mangefasettert grunntanke. Det handler om natur-
og miljøvern, pedagogisk nybrottsarbeid, en praktiske oppbyggingen av et
forlatt fiskevær og et utstrakt samarbeid mellom universitet og høyskoler i
Norge og Vest-Tyskland.
Andreassen er selv fra Vesterålen og var ansatt i det
Internasjonale Nyksundprosjektets administrasjon den gang.
Fortsatt blåser det en internasjonal vind over stedet. Fra å
være et forlatt fiskevær som på 1970- og 1980-tallet stod i fare for å forfalle
og blåse på havet, ble Nyksund et eksotisk sted som turister fra hele Europa ønsket
å besøke.
Annonse
I dag bor det flere kunstnere og utlendinger i den lille bygda som beskytter
seg mot storhavet med bølgebrytere i vest. Bygda er et kreativt møtested for
digitale nomader og preges av entrepenørvirksomhet innen økoturisme.
Kjellmo og Brun viser fram det gamle fryseriets brutte utopier («House of Broken Utopias») på Lofoten
International Art Festival i september. Det gjør de gjennom arkivbilder og moderne VR-teknologi. Målet er å utforske og
synliggjøre flere mulige fremtider.
For kanskje er det nettopp visjoner om mulige fremtider de neste
generasjonene behøver.
Hva er fotogrammetri?
Fotogrammetri er å bruke fotografier til å skaffe seg pålitelig informasjon om landskap, arkitektur eller gjenstander. Begrepet dekker både det å ta bilder til dette formålet og arbeidet med å tolke bildene.
Ved hjelp av fotografiene finner man beliggenheten, formen, identiteten og størrelsen til det som er fotografert, slik at man blant annet kan tegne kart, avsløre sykdommer og restaurere arkitektur.
Fly- og satelittfotogrammetri brukes for å kartlegge, mens nærfotogrammetri kan brukes for eksempel til dimensjonsmålinger i industrien eller formdokumentasjon i arkitektur.