Med jevne mellomrom kan det oppstå kraftige oppblomstringer av giftige algearter i ferskvann. Hva kommer det av og hvordan kan man forhindre det? (Foto: Gunnhild Riise)
– Vår forståelse av algeoppblomstringer er mangelfull
Fravær av fiender, ikke nødvendigvis gode næringsforhold, utløser algeoppblomstringer, ifølge forsker.
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Store algeoppblomstringer kan forgifte drikkevann og forårsake massedød av fisk. De kan være giftige for både mennesker og dyr, og oppblomstringene forverrer ofte levekårene for andre arter. I ekstreme tilfeller kan de gjøre vann udrikkelig i lange perioder.
– I dag er algeoppblomstringer svært vanlige på grunn av menneskelige forstyrrelser, særlig utslipp fra landbruk og industri, sier Thomas Rohrlack, professor i ferskvannsøkologi ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
– Til tross for de potensielt store konsekvensene, er vår forståelse av algeoppblomstringer mangelfull, sier han.
Hvor er fiendene?
Alger har mange fiender som spiser dem, virus, bakterier og parasitter for å nevne noen. Disse fiendene er vanligvis på sitt mest effektive når tettheten av alger er høy.
– Jo flere alger, desto større er sannsynligheten for at fiendene finner dem, sier Rohrlack.
Med andre ord, disse fiendene burde være alt som trengs for å forhindre algeoppblomstringer. Men det skjer ikke alltid. Hvorfor blir de ikke spist? Det har forskerne klødd seg i hodet over inntil nå.
Det viser seg at innsjøenes mikrobiologiske liv og ikke minst samspillet mellom disse artene, har blitt oversett.
Professor Thomas Rohrlack tar vannprøver av en innsjø. (Foto: Gunnhild Riise)
– Vår forskning viser at algeoppblomstringer ikke alltid skjer til tross for at det er dårlige forhold, men fordi det er dårlige forhold, sier Rohrlack.
Det bryter med den gjengse oppfatningen om at det hovedsakelig er et rikt matfat som dikterer om oppblomstringer skjer eller ei.
Ensidig fokus på temperatur
– Dagens tilnærming til algeoppblomstringer er å utelukkende fokusere på næring og temperatur, kommenterer Rohrlack.
Den dominerende oppfatningen er at sannsynligheten for å få oppblomstringer av alger, hvor lenge oppblomstringene varer og omfanget av dem øker når algenes vekstforhold blir bedre, det vil si når tilgangen på næring blir bedre. Særlig hvis det kombineres med høye temperaturer.
Rohrlack har undersøkt flere norske innsjøer, blant andre Steinsfjorden i Tyrifjorden i Buskerud. Der oppstår det med jevne mellomrom kraftige oppblomstringer av giftige algearter. Disse algene blomstrer opp når det er dårlige vekstforhold. I den samme sjøen er det særlig to arter, en parasittisk sopp og et flimmerdyr, som er spesialisert til å spise den mest problematiske algen.
– Slike spesialister er vanligvis svært effektive, sier Rohrlack.
– Jeg lurte derfor på hvorfor de ikke klarte å gjøre jobben med å holde algen nede.
Svaret lå i vannets temperatur.
Smutthull for fiendene
– Algen vokser fra seks grader. Fiendene derimot, de klarer ikke å prestere noe særlig før 12 grader, forklarer Rohrlack.
Rohrlacks undersøkelser i felt og på lab viste at det eksisterer et temperaturvindu rundt 6-12 grader hvor algen kan vokse fritt, uten at noen av fiendene klarer å gripe inn. Det er altså sånn at selv om algene ikke har det optimalt, så klarer de å danne oppblomstringer fordi fiendene har det enda dårligere.
Algeoppblomstringer kan ha vidtfavnende konsekvenser. En av de største tilfellene som noensinne har blitt registrert skjedde i Australia i 1991, hvor en oppblomstring påvirket over 1000 kilometer av elvesystemene til elvene Barwon og Darling. I 2014 forgiftet en blågrønnalge den vestre delen av Eriesjøen i Ohio, USA. Plutselig var en halv million mennesker uten drikkevann. Det er imidlertid store variasjoner mellom områder.
– Noen innsjøer har aldri oppblomstring, andre har dem med jevne mellomrom, sier Rohrlack.
Må ikke være forurensning
Annonse
– Det er viktig å huske at oppblomstringer i seg selv ikke nødvendigvis er noe «unaturlig», sier Rohrlack.
– Det er algens naturlige respons på sine omgivelser. Alt skyldes ikke forurensning.
Oppblomstringer kan skje uten menneskelig hjelp. Det finnes eksempler på naturlige og ekstreme oppblomstringer i Arktis og Antarktis. Der er det svært kaldt vann og dårlige forhold for potensielle fiender.
– I slike miljø kan det oppstå store kolonier av alger. De kan bli flere hundre år gamle.
Fordi oppblomstringer har både naturlige og kunstige årsaker, er det utfordrende for forvaltningen å komme dem i forkjøpet.
– De fleste tiltak som gjøres, går utelukkende på å gjøre det vanskelig for algene, sier Rohrlack.
Denne strategien kan i noen tilfeller virke direkte mot sin hensikt.
– Det er en risiko for at forvaltningstiltak presser algene inn i det vinduet hvor de dårlige vekstforholdene for algene fører til at algenes fiender slås ut.
Da vil tiltakene i stedet øke sjansen for å få oppblomstringer. I den sammenheng etterlyser Rohrlack et større fokus på innsjøenes biologiske mangfold, både fra forskning og forvaltning.
– Dette er komplekse biologiske fenomener, sier han.
Annonse
– Det er ikke nok å anta at det bare er tilgangen på næring som er avgjørende.
Referanser:
Thomas Rohrlack: Low temperatures can promote cyanobacterial bloom formation by providing refuge from microbial antagonists. AIMS Microbiology. 2018. Sammendrag. DOI: 10.3934/microbiol.2018.2.304.
