Plante- og dyreivet i Glomma er avhengig av god vannkvalitet og at det renner nok vann i elva. Men både avrenning fra landbruk og vannkraftverk som holder igjen vann kan true den skjøre balansen i økosystemene.  (Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix)
Plante- og dyreivet i Glomma er avhengig av god vannkvalitet og at det renner nok vann i elva. Men både avrenning fra landbruk og vannkraftverk som holder igjen vann kan true den skjøre balansen i økosystemene. (Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix)

Rent vann i Glomma kommer ikke av seg selv

Vann fra landbruket som renner ut i Glomma kan forstyrre balansen i økosystemet. Men en skjør enighet mellom landbruk, kraftindustri og vannforvaltning har sikret vannkvaliteten.

Published

Vannet i innsjøer, elver og bekker, som er knyttet sammen i vassdrag, er verdifullt for mange. Både for dyr og planter som lever der og for folk som bor i nærheten og bruker vannet til bading og fisking.

Men god vannkvalitet kommer ikke av seg selv. Målet om å ta vare på vannet kan nemlig komme i konflikt med andre samfunnshensyn. I Glomma-regionen er det særlig to kryssende konfliktlinjer som har vært fremtredende, knyttet til landbruk og vannkraft.

– For eksempel tar avrenning fra landbruket med seg næringsstoffer ut i elva og skaper algeoppblomstring. Da kan det være behov for å begrense arealene som brukes til dyrking, særlig i nærheten av elva. Sonen nederst ved elva kan settes av til gras, som binder næringsstoffer. Og man kan la være å pløye om høsten og la halmen stå hele vinteren, forklarer Helene Gabestad, som jobber i vannforvaltningen i Østfold fylkeskommune.

Og for at kraftindustrien skal kunne produsere vannkraft, må de holde igjen vann bak. Men perioder med for lite vann i elvene kan skade økosystemene som lever der.

Nå viser et nytt forskningsprosjektet at de som forvalter vannet i Glomma-regionen, har lykkes godt med å dempe disse konfliktene. Prosjektet har vært støttet av Oslofjordfondet og ledet av Frode Sundnes, forsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Nøkkelen er dialog og en planprosess der alle blir hørt tidlig, slik at man får til en god avveining mellom interessene og skaper forståelse for valgene som tas. Vi anbefaler å fortsette med jevnlige møter mellom vannforvaltningen og landbruks- og vannkraftinteressene. Selv om man har kommet langt i å løse målkonflikter, snakker vi om en «skjør enighet» som må vedlikeholdes, sier Sundnes.

Må skape blest om vannet

Forskeren anbefaler også at vannforvaltningen på lokalt plan blir flinkere til å skape oppmerksomhet om betydningen av ulike tiltak.

Frode Sundnes (Foto: NIVA)
Frode Sundnes (Foto: NIVA)

– Vann blir liksom tatt for gitt – folk glemmer at god vannkvalitet krever god vannforvaltning. Vannforvaltningen må fortelle hvilke tiltak de har gjennomført, hvorfor – og ikke minst fortelle om mulige konsekvenser av det de ikke har fått gjort. Da viser de også at det trengs ressurser. Jeg tror det er viktig å få vannspørsmål høyere opp på den lokalpolitiske agendaen, sier han.

Trygge badeplasser og lokale fiskemuligheter kommer nemlig ikke av seg selv, men er avhengig av hvordan vassdragene våre forvaltes. Siden 2010 har Norge hatt en vannforvaltning der fylkeskommunene har ansvaret for å koordinere arbeidet med å sikre god vannkvalitet i elver, sjøer og andre steder det finnes vann.

– Vi har en ganske kompleks og ambisiøs vannforvaltning. Mange sektorer, forvaltningsnivåer og interesser er berørt, og det stiller store krav til samordning. Erfaringene vi har samlet fra de involverte i arbeidet med vannforvaltning langs Glomma, viser likevel at dette fungerer ganske godt. Med god dialog er det mulig å drive deltagende forvaltning, sier Sundnes.

Mer enn 100 kommuner er involvert

Glommavassdraget er Norges største og lengste vassdrag. Det betyr at det som skjer med vannet i innsjøene og elvene som er knyttet sammen i dette vassdraget kan påvirke mange.

Norge har en demokratisk vannforvaltning der det legges vekt på at alle interesser skal bli hørt. Ansvaret for å koordinere denne forvaltningen langs Glomma er lagt til Østfold fylkeskommune. Helene Gabestad kan skrive under på at det er mange aktører å ta hensyn til:

– Planprosessen involverer mer enn 100 kommuner, ni fylkeskommuner, ni fylkesmenn og statlige aktører med sektoransvar, som blant annet NVE, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Bane Nor. I tillegg kommer interesseorganisasjoner, næringsorganisasjoner og allmennheten.

Å finne ut hvordan de forskjellige regionene kan samhandle, uten at det bare blir å utveksle informasjon, har vært vanskelig. I Mjøs-regionen er de ikke nødvendigvis veldig opptatt av hva som skjer i Østfold – og omvendt – og mens Glomma er veldig viktig for noen kommuner, er tilknytningen mer perifer for andre.

Gabestad forteller at de derfor har fokusert mye på koordinering av de tolv mindre vannområdene Glomma-regionen er delt inn i. Det er en prioritering som støttes av NIVA-forsker Sundnes:

– Jeg tror økt ressurstilførsel til det lokale nivået vil styrke vannforvaltningen i regionen som helhet, sier han.

Fraråder å flytte ansvaret opp til Fylkesmannen

Selv om dagens modell bare har vært gjeldende siden 2010, har Klima- og miljødepartementet nå foreslått omfattende endringer i hvordan vannforvaltningen skal være organisert.

Et forslag som nettopp har vært ute på høring, går ut på at vannforvaltningsplanene ikke lenger skal vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Tilknytningen til plan- og bygningsloven har sikret at lokalbefolkningen blir hørt i spørsmål som påvirker vassdragene der de bor, ifølge Sundnes.

Men nå kan det altså hende at koordineringen av vannforvaltningen flyttes opp til Fylkesmannen, som hadde ansvaret fra 2006 til 2010. Sundnes er ikke overbevist om at det er en god idé.

– Nå har man prøvd ut dagens modell noen år og fått viktige erfaringer. Til tross for delvis manglende nasjonale prioriteringer og føringer har det vært jobbet godt. En av utfordringene har vært at det tok noe tid før rollefordelingen mellom de sentrale aktørene fungerte.

– De involverte gir uttrykk for at dette nå har satt seg på en god måte, så det går an å argumentere for at man burde få ro til å høste av de erfaringene man har gjort. Fjerner man tilknytningen til plan- og bygningsloven, vil det dessuten medføre at deltakeraspektet tones ned. Det kan bety at du og jeg får mindre innflytelse på vannforvaltningen, sier NIVA-forskeren.

Referanser

F. Sundnes med flere: Helhetlig planlegging i vannregion Glomma. Erfaringer fra planprosessen 2010-2016 og innspill til neste planperiode, NIVA-rapport 7197-2017.

Seifert-Dähnn, I. (2018): Kostnadsrapportering, nyttevurdering og verktøy for prioritering av tiltak i vannforvaltningsplanarbeidet i vannregion Glomma. NIVA-rapport 7228-2018.

Glomma og Lågen United

Glomma og Lågen United er et forskningsprosjekt med mål om å utvikle innovative grep for bære- og handlekraftig planlegging og håndtering av vannressursutfordringer i Vannregion Glomma.

Forskningssamarbeid mellom Østfold fylkeskommune, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), Akershus fylkeskommune, Fylkesmannen i Østfold, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Rakkestad kommune, Nes kommune, Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Oslofjordfondet har støttet prosjektet.

Vannforvaltning i Norge

Planene for vannforvaltning i Norge vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Det betyr blant annet at du og jeg har krav på å bli hørt i spørsmål som påvirker vassdragene våre. Planarbeidet skal gjøre avveininger mellom ulike sektor- og brukerinteresser og sørge for fornuftig prioritering av tiltak – fra kalking til overvannshåndtering – som kan bidra til god vannkvalitet.

I tillegg fastslår Vannforskriften, som er Norges implementering av EUs vanndirektiv, at vassdragene skal forvaltes helhetlig der de renner. Derfor er forvaltningen delt inn i elleve vannregioner som følger nedbørsfeltene til de viktigste vassdragene våre. Vannregionene går dermed på tvers av etablerte administrative grenser som kommune- og fylkesgrenser.