Myndighetene krever at miljøet i sjøområder hvor det slippes ut stoffer som forurenser, som for eksempel kloakk fra avløpsanlegg, kjemikalier fra industri, fôrrester og fiskeavføring fra oppdrettsanlegg, blir undersøkt jevnlig.

Denne overvåkingen av miljøet gjennomføres for å kunne iverksette tiltak dersom utslippene resulterer i dårlige miljøforhold i sjøen. En overvåking av miljøet i en fjord omfatter undersøkelser av sjøvannet og sjøbunnen. Vi i Uni Research Miljø har analysert data fra undersøkelser av miljøet i Raunefjorden, Hjeltefjorden, Byfjorden og Sørfjorden som ble utført i perioden fra 1979 til 2016.

Resultatene fra våre analyser av bunnprøver og sjøvann fra disse fire fjordene rundt Bergen viser at det har skjedd store miljøendringer i de siste årene i indre delene av fjordsystemet, og spesielt i Sørfjorden ved Osterøy.

Hva er et godt fjordmiljø?

For å undersøke om det er godt eller dårligt miljø i fjordene tar marinbiologer prøver av den bløte sjøbunnen, eller sedimentet, med grabb. Faunaen i disse bunnprøvene blir sortert og undersøkt i laboratoriet av marinbiologer som er eksperter på de ulike typene av bunndyr. Et godt miljø på sjøbunnen kjennetegnes ved et variert dyreliv med mange arter og hvor ingen av artene har spesielt mange individer.

I de dype delene av norske fjorder består oftest den bløte sjøbunnen av grus, sand, leire silt og organisk materiale. Det organiske materialet i sjøbunnen stammer hovedsakelig fra døde planter (alger) og dyr.

Våre undersøkelser viste at mengden av organiske materiale på bunnen i de undersøkte fjordene har økt i perioden 1979-2016. Det organiske materiale fungerer som mat for mange av de dyrene som lever ved sjøbunnen. Bunndyrene omfatter blant annet børstemarker, snegler, krepsdyr, skjell, sjøstjerner og kråkeboller. Stor tilgang på organiske materiale vil ofte resultere i et høyt antall bunndyr.

Dyr og bakterier som lever på sjøbunnen er viktige for nedbrytningen av organisk materiale. Nedbrytning av organisk materiale forbruker oksygen og ved lavt oksygeninnhold vil bare de hardføre artene kunne overleve.

Hvis det er ekstremt høy tilførsel av organisk materiale, vil de bakteriene som kan leve uten oksygen etter hvert bli vanligst. Disse bakteriene produserer giftige forbindelser (hydrogensulfid og metan) og bunndyrene dør ut. Sedimentet vil da bli svart og lukte som råtne egg.

Endringer i bunndyrssamfunnet

Vi ser at det blant annet har skjedd en betydelig økning i det totale antallet individer av bunndyr i Sørfjorden, Byfjorden og Raunefjorden i løpet av de seinere årene . Våre undersøkelser har også vist at det er en kraftig økning av hardføre arter, eller såkalte opportunistiske arter, som tåler lavt oksygeninnhold i sjøen.

Disse hardføre artene formerer seg raskt og har dermed stor evne til å dominere nye leveområder dersom livsbetingelsene på bunnen blir for dårlige for andre arter. Alt i alt er det tydelige tegn på forverret miljøutvikling i disse tre fjordene i seinere tid.

Klimaendringer? Økende temperatur og synkende oksygeninnhold

Våre analyser viser at oksygeninnholdet i de dype delene av fjordsystemet rundt Bergen har sunket i de seinere årene og da spesielt i Sørfjorden. Når oksygeninnholdet blir for lavt vil for eksempel fisk ha muligheten til å svømme vekk, mens andre dyregrupper som ikke har den muligheten (som krepsdyr, skjell, snegl og sjøstjerner) vil reduseres eller i verste fall dø ut.

Vestlandsfjordene har blitt gravet ut av brearmene fra tidligere isbreer. Foran brearmene ble det avsatt grus og sand som i dag danner undersjøisk barrierer, eller terskler. Tilførsel av nytt og oksygenrikt sjøvann til de dype delene av fjordene er avhengig av innstrømming av tungt sjøvann med høy tetthet over tersklene fra havet utenfor vestlandskysten.

Sjøvann er tyngst når saltinnholdet er høyt og temperaturen er lav. Temperaturen på sjøvannet i 200-300 meters dyp i havet utenfor vestlandskysten og i fjordene har økt i perioden 1979-2016. Både økt temperatur i det innstrømmende sjøvannet og høye terskler i fjordene, kan de hemme vannutskiftningen mellom de dypeste områdene av fjordene og vannet utenfor vestlandskysten. Innstrømming av nytt sjøvann til fjordene rundt Bergen er også påvirket av vindretningen på vestlandskysten, og skjer oftest under lengre perioder med nordavind.

Redusert bæreevne i vestnorske fjorder?

Vår forskning viser at det har skjedd betydelige endringer i bunnfaunaen de siste tiårene i Sørfjorden, Byfjorden og Raunefjorden. Miljøendringene har skjedd gradvis og har ikke blitt fanget opp av tidligere undersøkelser. Denne påvirkningen av bunnfaunaen skyldes trolig en kombinert effekt av økt tilførsel av organisk materiale og redusert innstrømming av oksygenrikt sjøvann til de dype delene av de innerste fjordene. Dette resulterer i at miljøet i fjordene og da spesielt på dypt vann blir mer sårbare.

En betydelig reduksjon i sjøvannets oksygeninnhold i dype deler av andre terskelfjorder på Vestlandet har også blitt observert i de seinere årene som for eksempel i Masfjorden nord for Bergen. Redusert oksygeninnhold i fjordene vil kunne få konsekvenser for blant annet oppdrettsnæringen og fiskeri i fjordene. Dersom dette skyldes klimaendringer, så vil dette på sikt kunne få økologiske konsekvenser for mange flere terskelfjorder.

Flere fjorder og fjordsystemer omkring Bergen skal undersøkes for å beskrive langtidseffekter og endringer i miljøtilstander. Formålet er å identifisere hvilke områder som har god vannutskifting og som har størst bæreevne med hensyn til økt tilførsel av næringsstoffer (organisk materiale, næringssalter).

Denne kunnskapen vil bidra til et verdifullt og viktig grunnlag for fremtidig bærekraftig forvaltning av kyst- og fjordsystemer i regionen.