Om våren skjer det en oppblomstring av alger under sjøisen i Arktis. Den avtar etter hvert som dagslyset varer lenger og havisen begynner å smelte.
Deretter starter oppblomstringen av planteplankton, som skjer et par uker etter algene. Planktonet blomstrer fordi havisen brytes opp.
Det er disse oppblomstringene som er grunnmuren i næringskjeden i Arktis.
Planktonet blir til mat for dyreplankton, som igjen blir næring for fisk og andre dyr. Sjøfugl befinner seg på toppen av denne næringskjeden. De er altså avhengige av at algeoppblomstringen skjer på rett tid slik at de kan skaffe mat til seg selv og ungene sine i den korte hekkesesongen.
Sjøfuglene er helt avhengige av riktig mat når fugleungene kommer til verden. Dette gjør dem enormt sårbare for eventuelle endringer i økosystemet i havet. (Foto: Hallvard Strøm / Norsk Polarinstitutt)
Ifølge fugleforskeren er det er gapet mellom disse to oppblomstringsperiodene som avgjør hekkesuksessen hos sjøfuglene. Jo lengre tid det går mellom oppblomstringene, jo lavere hekkesuksess.
– Det blir en mismatch mellom mat som er tilgjengelig og fugleunger som trenger mat. Siden havisen smelter tidligere enn før, så antar vi at den første algeoppblomstringen oppstår tidligere, forteller forsker og biolog ved Norsk Polarinstitutt, Sébastien Descamps.
Han er en av forfatterne bak en artikkel som nylig er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports.
Forskningen som omfatter artene alkekonge og polarlomvi, viser at dette har ført til en raskt avtagende hekkesuksess hos disse artene.
Polarlomvi. (Foto: Tore Nordstad / Norsk Polarinstitutt)
Minkende bestand
– Analysene viser også at issmeltingen framskyndes saktere inne i fjordene, hvor polarlomvien henter maten sin, enn lenger ute i havet hvor alkekongen har sitt matfat.
Siden det er stor variasjon i tidspunktene når havisen smelter, så er det for tidlig å komme med konklusjoner, men Descamps sier dette føyer seg inn i kunnskap de allerede har.
– Dette kan bety at de ikke vil ha de beste forutsetninger for å lykkes med å oppfostre ungene sine og da vil det bli færre sjøfugler. Polarlomvi-bestanden er allerede minkede. Men dette skyldes ikke bare klimaendringer på Svalbard, men avhenger også av det marine miljøet polarlomvien befinner seg i utenom hekketida, som Nord-Atlanteren, sier Descamps.
Siden slutten av 70-tallet har havisen minket med fem prosent for hvert tiår. Denne trenden vil med stor sannsynlighet fortsette framover. Det er disse forandringene som skaper endringer i næringskjedene.
