Metakognitiv terapi retter seg mot uhensiktsmessige mestringsstrategier som består av bekymring, grubling og tankespinn. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Ny angstbehandling virket bedre enn utbredt terapi
– En psykolog som klarer å hjelpe en pasient til å bli mindre fastlåst i grubling og bekymring under en terapitime, kan regne med at angsten reduseres til neste gang de møtes, sier forsker.
Angst og depresjon er blant de mest utbredte psykiske lidelsene. Mer enn hver tiende person i Norge har til enhver tid en angstlidelse, ifølge Folkehelseinstituttet.
Likevel er det uklart hvilken behandlingsform som virker best mot angst.
Moderne behandling
Doktorgradsstipendiat Sverre Urnes Johnson ved Psykologisk institutt og Modum Bad har sett på effekten av behandlingsmetoden Metakognitiv terapi på pasienter med sammensatte angstlidelser. Det kan for eksempel være posttraumatisk stresslidelse, sosial fobi og panikklidelse med og uten agorafobi. Agorafobi er angst for blant annet å oppholde seg alene sammen med mange andre mennesker.
Johnson har sammenlignet den metakognitive terapien med kognitiv atferdsterapi.
Forskjellen på disse to behandlingsformene er at kognitiv atferdsterapi (KAT) fokuserer mest på hvordan vi tar imot og bearbeider informasjon, altså hva vi føler, mener, tenker, tror, finner ut av og husker. Johanson kaller dette en innholdsfokusert terapi, som betyr at terapeuten og pasienten snakker om pasientens tanker, og utfordrer og realitetstester disse tankene. Et eksempel på en slik tanke er «hva hvis jeg dummer meg ut».
Metakognitiv terapi (MTK) er derimot en prosessorientert terapi, ifølge Johanson. Her jobber terapeut og pasient med såkalte meta-antagelser, slik som tanker om tanker. Det kan være antagelser som pasienten har om å bruke bekymring som en måte å håndtere vanskelige følelser og tanker på. Eksempel på meta-antagelser er «hvis jeg bekymrer meg er jeg forberedt» eller «jeg klarer ikke å stoppe å bekymre meg».
Og det er dette som første og fremst skiller MTK fra KAT: Målet er å endre hvordan pasienter responderer på tanker, ikke innholdet i dem. Det er også spesifikke forskjeller knyttet til for eksempel behandling av PTSD hvor det i MKT-behandlingen ikke er viktig at pasienten eksponerer seg for traumet.
Johnsons studie viser at MKT har større effekt enn kognitiv atferdsterapi når man ser på hva pasientene selv rapporterer om de har oppnådd målene ved avslutning av behandling.
– MKT er en moderne behandlingsform som tar tak i fellestrekk mellom diagnoser og egner seg derfor godt til behandling av sammensatte angstlidelser, hevder Johnson.
– Vi arbeider for eksempel med antakelser om tenkning – metakognisjoner. Enkelte metatanker, for eksempel grubling, kan lede personer inn i negative tankemønstre, som over tid bidrar til å opprettholde psykiske lidelser.
– Noen personer opplever at de sitter fast i slike negative tankemønstre, mens andre er lite bevisste hvor mye tid og plass tankene får, forklarer Johnson.
Han og kollegene målte også terapiprosessene og hvordan angsten opplevdes i terapi ukentlig. Ved hjelp av hyppige målinger kunne de skille mellom pasienter; hvordan noen var forskjellige fra andre pasienter og om det å utfordre negative tanker og metakognisjoner gjør en forskjell for pasienten fra gang til gang. Altså hvordan pasienten utviklet seg i løpet av terapien.
– En psykolog som klarer å hjelpe en pasient til å tro mindre på negative tanker eller å bli mindre fastlåst i negative tanker under en terapitime, kan forvente at angsten har blitt redusert neste gang den påfølgende uken, sier Johnson.
Avhandlingen består av tre separate studier, som alle er publisert i internasjonale tidsskrifter. Doktorarbeidet er finansiert ved prosjekt dobbeltkompetanse ved Psykologisk institutt og Modum Bad.
Referanse:
Sverre Urnes Johnson m.fl: Metacognition and Cognition in Inpatient MCT and CBT for Comorbid Anxiety Disorders: A Study of Within-Person Effects. Journal of Counseling Psychology. 2017. DOI: 10.1037/cou0000226. Sammendrag
