For enkelte ungdomsskoleelever kan selv det å rekke opp hånda i timen virke som en uoverkommelig bøyg. Redselen for å være i fokus – eller for å si noe feil – er noen ganger lammende.

Andre kan være mørkredde, vegre seg for å ta bussen eller gå på butikken, være redd for å havne utenfor i gjengen – eller de er bekymret for noe helt annet.

– Engstelse og bekymringer utgjør en betydelig del av psykiske helseplager blant ungdom. I tillegg blir ungdom gjerne gående alene med det de strever med, sier Ragnfrid H. Steensnæs Nordbø, psykologspesialist i Modum kommune.

– Vi ønsker å komme tidlig inn hos disse ungdommene – med verktøy vi faktisk vet kan være til nytte. Men da må vi vite at det vi tilbyr hjelper.

I to og et halvt år har kommunen deltatt i et omfattende nasjonalt forskningsprosjekt der forskere studerer effekten av to ulike kurstilbud til ungdom som engster seg.

– Hensikten er å få systematisk kunnskap om effekten disse kursene kan ha på ungdoms plager av engstelse og bekymringer, sier Nordbø.

Lærer mestringsstrategier

Begge kursene, som heter Chilled og Våg, er basert på det som kalles kognitiv atferdsterapi, som går ut på å lære strategier for å mestre angst.

Chilled er opprinnelig et australsk program som består av ti gruppemøter på 60 til 90 minutter i tillegg til to kveldsøkter med foreldrene. Tidligere forskning viser at dette har god effekt på ungdoms angstmestring.

Våg er et mindre tidkrevende program utviklet av psykolog Solfrid Raknes ved UNI Helse. Dette kurset består av fem møter på 45 til 90 minutter, og det legges stor vekt på at man øver på mestringsteknikkene mellom møtene.

• Les også: Grubler du så mye at det plager deg?

Våge det vanskelige

– Det er også tydelig at det er effektivt å øve på det som er vanskelig. Hvis man tør å eksponere seg for situasjoner man engster seg for, blir det gjerne lettere neste gang. Og lærer man seg å mestre noen vanskelige ting godt, kan det også ha overføringsverdi til andre ting, sier Hanne Mjølid Braathen, som er helsesøster i ungdomsskolen i Modum kommune og koordinator i forskningsprosjektet.

Ett av kursene ble avsluttet med en tur til et kjøpesenter der ungdommene måtte utsette seg selv for situasjoner de i utgangspunktet oppfattet som vanskelige eller flaue.

Det kunne være snakk om å spørre etter spiker i en interiørbutikk som slett ikke solgte spiker, ha for lite penger når man skulle betale i kassen eller sluke en kokosbolle i allment påsyn ved inngangen.

– Alle som var med, gjennomførte oppgavene sine, og det er vanskelig å beskrive den mestringsfølelsen de ga uttrykk for etterpå. Stemningen var nærmest euforisk, forteller Braathen.

Hun trekker også frem betydningen av å involvere foreldrene i arbeidet med angstmestring hos ungdom.

– Mange av foreldrene til barn som sliter med angst, er veldig alene med bekymringene sine. De trenger noen å snakke med, og de trenger også å bevisstgjøres at det i mange tilfeller faktisk kan være riktig at ungene deres utsetter seg for det de er engstelige for. En naturlig foreldrereaksjon vil ellers ofte være å skjerme ungene for det som er vanskelig, men det er ikke alltid at det er det beste, sier Braathen.

• Les også: Kan Facebook føre til en global epidemi av psykiske lidelser?

Brukte skolehelsetjenesten

– For å gjøre dette til et virkelig lavterskeltilbud brukte vi skolehelsetjenesten og kvalifiserte personell der til å lede kursene. Ved å tilby kursene på skolen og i skoletiden, kunne vi hjelpe mange der de faktisk befant seg, sier Hilde Øverby, som er virksomhetsleder i forebyggende enhet i helse- og sosialetaten i Modum kommune.

Til sammen deltok 61 elever fra fire ungdomsskoler i Modum, Sigdal og Krødsherad på kursene. Noen deltok på Våg, andre på Chilled, og det var seks til åtte deltakere i hver gruppe.

De ungdommene som fikk tilbud om kurs, var på forhånd kartlagt etter hvor mye angst de opplevde. Det ble gjennomført kartleggingssamtaler med alle ungdommene: ved kursstart, ved kursslutt og igjen etter et år. De siste kartleggingssamtalene vil bli gjennomført i mai 2018.

– Vi hadde ikke fått til dette uten en god dialog med og stor velvilje fra skolene, sier Øverby.

Helsesøster Braathen forteller at det var en viss skepsis hos enkelte lærere i begynnelsen.

– Det er forståelig at lærere er bekymret for at elevene skal miste undervisning. Men en av rektorene sa at de som får være med på kursene, ikke mister noe. De får tvert imot noe som er veldig verdifullt og som kan bidra til mestring og en bedre skolehverdag, sier Braathen.

Hun mener det kan være viktig å ha i bakhodet at elever som sliter med visse former for sosial angst, kanskje ikke får fullt utbytte av undervisningen. Noen dropper også ut av skolen.

Våg eller Chilled?

Forskningsresultater som sammenligner effekten av de to kurstilbudene, foreligger først høsten 2018.

– Våg tar mindre tid og vil være lettere å gjennomføre i praksis, men det som kan være utfordrende med Våg, er at det er lagt opp til at hver enkelt skal jobbe en del alene. Det trenger ikke alltid være like enkelt når angsten kommer krypende, sier Braathen.

Modum har uansett tatt en beslutning om å videreføre angstmestringskurs for ungdom i distriktet.

– Prosjektet har gitt oss stor tro på at dette er et viktig tiltak for unges psykiske helse og et tiltak som er samfunnsøkonomisk effektivt fordi det er mye lettere å forebygge enn å reparere. I fortsettelsen er vi jo heller ikke bundet av den ene eller den andre kursformen, vi kan tilpasse etter våre behov og hva som er gjennomførbart her, forteller Øverby.

• Les også: Sterk sammenheng mellom skolepress og psykiske helseplager

#psyktnormalt

I kjølvannet av forskningsprosjektet har Modum kommune og Modum Bad også startet en satsing de kaller «#psyktnormalt». Dette er et undervisningsopplegg for alle elevene i 8.klasse og består av én time i uka i fire uker, et foreldremøte og en oppfølgingstime i 9. klasse.

– Vi ser hvor viktig det er for ungdom å bli kjent med sin egen helse og få verktøy til å håndtere problemene sine. De må også få vite at det er helt normalt med humørsvingninger og – ikke minst – de må lære å sette ord på følelsene sine. Det er det mange unge som sliter med, sier Øverby.

På lengre sikt håper hun at kursene skal kunne bidra til redusert frafall fra skolen, færre uføretrygdede på grunn av psykiske helseplager og lavere arbeidsledighet:

– Angstproblemer starter gjerne i ung alder. Derfor er det så viktig å komme tidlig i gang med mestringstiltak. Engstelse som ikke håndteres, kan fort vokse deg over hodet og gå over i depresjon. Vi vet også at det er en klar sammenheng mellom angstproblemer, rusproblemer og ulike former for «utenforskap» i samfunnet.

Viktig kompetanseheving

Hvilke erfaringer sitter kommunen så igjen med?

– Vi har fått en viktig kompetanseheving knyttet til angstproblemer både i skolene og i kommunehelsetjenesten. Vi ser også at det faktisk lar seg gjøre å organisere dette tilbudet på en god måte gjennom skolehelsetjenesten. Vi mener det er gull verdt at vi treffer ungdom med et lokalt tilbud rettet mot å løse problemer som angår mange, sier Øverby.

– Selv om de endelige resultatene fra forskningsprosjektet ikke foreligger ennå, tyder tilbakemeldingene – både fra ungdommene som deltok og fra foreldrene og lærerne deres – på at dette har vært et viktig tilbud, sier hun.

Mange har gitt uttrykk for at bare det å få snakke med noen om angsten sin, har gjort godt.

– For mange er dette med angst fortsatt litt tabubelagt; man lider gjerne i stillhet. Å snakke med andre som sliter med det samme, er derfor verdifullt. Det er godt å oppdage at man ikke er alene, sier Øverby.

• Les også: Terapi til barn med OCD virker på langt sikt

Referanser:

Bente Storm Mowatt Haugland m.fl: School-based cognitive behavioral interventions for anxious youth: study protocol for a randomized controlled trial, Trials. 2017.

Solfrid Raknes: Negative life events, social support, and self-efficacy in anxious adolescents, Psychological Reports 2017. Sammendrag.