«Jeg er helt håpløs. Jeg gjør den samme feilen om og om igjen. Hvis folk hadde visst hvordan jeg egentlig var hadde ingen vært glad i meg. Det må være noe helt galt med meg.»

Hvis du ofte går og elter på slike tanker, har du det antakelig ikke så godt.

– Det er ganske fæle tanker folk går rundt med når de har mye negativ grubling. Det gir mening at dette kan gjøre dem deprimerte, sier Per Einar Binder.

Han er professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen. Han forsker på og behandler mennesker som har vært deprimerte flere ganger, og unge voksne som sliter med angst og overdreven perfeksjonisme. Et av målene er å hjelpe folk ut mønsteret med negative og ofte selvbebreidende tanker.

Les også:

De som godtok negative følelser hadde det bedre

– De som vi behandler hos oss, har denne typen grubling de fleste dager, men i større eller mindre grad, sier han.

Men et av funnene i en ny studie av studenter i USA tyder på at det å grave seg ned i vanskelige tanker den ene dagen, kan gi deg en sterkere følelse av mening med livet dagen etter. Betyr det at denne grublingen kan ha noe for seg likevel?

Ikke nødvendigvis, mener Binder. Sammenhengen mellom det ha mye negativ grubling og det å være eller kunne bli deprimert, er ganske robust, ifølge ham.

Så hvordan kan vi forklare de nye funnene?

Ga mening dagen derpå

Per Einar Binder synes i utgangspunktet at studien er spennende. Den sier tross alt noe litt annet enn regelen mange terapeuter jobber etter – negativ grubling, som innebærer negative tanker om deg selv og ting du har sagt eller gjort, er ikke bra for deg. I hvert fall ikke hvis du ofte graver deg ned på denne måten.

Men den nye studien som er publisert i tidsskriftet Personality and Individual Differences står egentlig ikke i motsetning til dette synet, mener Binder.

Personene i studien er en gruppe med 130 studenter – unge voksne. De er i utgangspunktet ikke deprimerte, i hvert fall ikke som den vitenskapelige artikkelen sier noe om.

Hver kveld i to uker fylte de ut en rapport om hvordan tankene og følelsene deres hadde vært det siste døgnet.

Forskerne ville finne ut hvor mye studentene grublet og hvor mye de reflekterte. I motsetning til negativ grubling er refleksjon regnet for å være bra for helsa. Forskerne ville vite hva som påvirket studentenes følelse av mening med livet og av rett og slett å ha det bra.

I studien kom negativ grubling dårlig ut i motsetning til det å reflektere over for eksempel naturen og meningen med ting. Men jo mer en person reflekterte i tillegg til å tidvis gruble, jo mindre plager forårsaket drøvtyggingen på negative tanker. Refleksjon så ut til å kunne balansere ut ulempene.

Men ett positivt utfall kunne negative og låste tanker ha, mener forskerne å se på studentene: Grubling hadde ingen positive effekter samme dag, men dagen derpå så det altså ut til at studentene mer enn vanlig følte at livet var meningsfylt. Kunne grublingen ha vært nyttig på en eller annen måte?

Forbigående dveling i kvaler?

Umiddelbart sier Per Einar Binder at det kan virke som den tunge grublingen, som på fagspråket kalles ruminering, hjalp de unge menneskene med å løse noen uløste problemer de har hatt.

– Og det gir mening. I og med at mennesket er en art som ruminerer, er det rimelig å anta at det i noen sammenhenger kan ha en funksjon.

Men – han tror også at årsaken antakelig er at de også reflekterte og ikke bare grublet konstant uten pause.

– De unge menneskene i studien har kanskje tenkt på noe vanskelig, for eksempel et valg de må ta den dagen, også har de kanskje vekslet mellom refleksjon og det å føle seg fanget i repeterende grublende tanker.

Binder synes imidlertid at denne studien reiser flere spørsmål enn den gir svar.

– Forskerne hadde vært tjent med å intervjue forsøkspersonene i tillegg for å få vite mer. For eksempel: Sov de godt den natten etter grublingen? Klarte de å gi slipp på tankene før de sovnet eller ble de på et tidspunkt bare nødt til å gi slipp?

De som dveler plagsomt mye over ting de ikke får løst ved grubling, sliter ofte med å slippe slike tanker.

– Det virker som om menneskene i studien klarte å gi slipp.

Andre grupper mennesker – andre svar?

Personene som Binder forsker på og behandler i flere av prosjektene sine, er også unge voksne. Det er en spesiell fase av livet der det er naturlig å reflektere mye.

– De leter etter identiteten sin, og noen kan kanskje bikke over i negativ grubling som de har vanskelig for å komme ut av.

Ruminering kan bringe folk inn i en nedadgående humørspiral. Men den kan også være forbigående, og noe friske mennesker tar pauser fra eller bare gjør inntil de har løst et problem eller gjort en vanskelig valg.

Folk med et mer alvorlig mønster av fastlåste tanker grubler gjerne over større spørsmål og bebreider og analyserer seg selv igjen og igjen – uten at det nødvendigvis er noen løsning å finne.

Kanskje ville forskerne bak den nye studien ha fått andre resultater dersom de hadde undersøkt folk som var eldre eller som slet med tilbakevendende depresjoner, tror Binder.

Råd mot negativ grubling

Les også denne saken fra NTNU:

– Grubling er ikke farlig, bare veldig utmattende

Binder forklarer at folk som har vært deprimerte, kan bli redde hvis de merker at kjører seg fast i negativt tankegods.

– For dem kan tilbakevendende tanker og bekymringer om dem selv, situasjoner de har vært i og ting de burde ha sagt og gjort, være et signal om at de er i ferd med å bli deprimerte igjen.

For å unngå det er det viktig at de klarer å legge merke til at tankene kommer, men samtidig ikke gå inn i dem:

– De kan si til seg selv: Der kom de tankene ja. De er ubehagelige, men det er greit, jeg skal ikke følge de tankene nå.

– Det pleier ikke å fungere å skyve tankene vekk. Vi prøver å hjelpe folk å fokusere på sansninger her og nå eller en aktivitet. Vi hjelper folk til å ha en handlingsplan. For eksempel kan de si: Der kom de negative tankene, men jeg samler oppmerksomheten om pusten min, eller det jeg skal gjøre nå er å lufte hunden eller rydde huset. De kan stille seg spørsmålet – hva trenger jeg når jeg har det vondt på denne måten? Da kan de kanskje si til seg selv: Nå bør jeg prate med en venninne.

– I tillegg bruker vi mindfulness der vi lærer nettopp å observere at tankene kommer og går i stedet for å la oss føre av sted med dem.

Referanser:

D. B.Newman. John B.Nezlek: Private self-consciousness in daily life: Relationships between rumination and reflection and well-being, and meaning in daily life. Personality and Individual Differences, 3. juli 2017.