Det er en lun julidag på sørlandskysten, med glitrende, lettkruset sjø og måkeskrik kun iblandet sporadisk motordur fra en og annen nabo som vil prøve fiskelykken utaskjærs. Du registrerer en liten stim fiskeyngel nærme seg tærne dine gjennom det klare vannet, mens du vurderer om bøtta med blåskjell du akkurat fylte til randen skal dampes eller nytes i en kremet suppe.

Denne sommerlige sørlandsidyllen baserer seg på velfungerende økosystemer i kystsonen. Folk er avhengige av havet og kysten og ressursene som finnes her for å trives, men også for å overleve.

Noen av oss sanker blåskjell og bader, andre fisker og driver oppdrett. I tillegg nyter vi godt av andre tjenester de ulike naturtypene og økosystemene langs kysten gir oss, uten at vi nødvendigvis tenker så nøye over dem. Visste du for eksempel at tareskogen binder opp karbon? Eller at ett blåskjell kan rense vannet tilsvarende et velfylt badekar i løpet av en time?

– Slike direkte og indirekte bidrag fra økosystemene til vår velferd kaller vi økosystemtjenester, forklarer Hege Gundersen, forsker ved Seksjon for marin biologi hos Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Hvor viktig?

Langs kysten av de nordiske landene leverer altså økosystemene en rekke tjenester til både lokalsamfunn og til resten av befolkningen. Men hvilke tjenester er det snakk om? Hvor viktige er de, og hva er de egentlig verdt?

Forskere fra NIVA, Havforskningsinstituttet, GRID-Arendal og AquaBiota Water Research har gått sammen for å gi en oversikt over, og en vurdering av, fordelene og verdiene det er snakk om.

De har skrevet en rapport hvor de beskriver tjenester vi nyter godt av fra tareskoger, ålegrasenger, blåskjellbanker og grunne bukter og viker. Dette er naturtyper som til sammen dekker store deler av kystsonen rundt de nordiske landene.

• Les også: Småkryp i havet er ikke så radioaktive likevel

Yrende liv

Felles for de fire naturtypene forskerne har tatt for seg, er at de har høyt biologisk mangfold. Det vil si at du kan finne mange forskjellige arter fra både dyreriket og planteriket her – fra myriader av bitte små bunndyr og opp gjennom næringskjeden til tallrike fisketyper.

– Særlig ålegrasenger og tareskog fungerer som viktige oppvekstområder for flere arter av fisk, skalldyr og planter, inkludert arter vi utnytter kommersielt. Dette er et viktig poeng, sier Gundersen, som er førsteforfatter av rapporten.

Innimellom utflukter for å undersøke tilfeldige badegjesters tær, er nemlig sårbar fiskeyngel avhengig av å finne trygge skjulesteder. Blant tarens høyreiste stengler og ålegrasets duvende enger finnes det flust av både mat og avkroker å stikke seg bort i. Her kan yngelen få sjansen til å bli voksne fisk i relativ fred og ro, før de gir seg de åpne vannmassenes farer i vold.

– At det finnes gode oppvekstområder for fiskearter som vi kjenner fra middagsbordet, er avgjørende for at disse skal kunne havne nettopp der, understreker marinbiologen.

Og det er altså helt uavhengig av om dine fiskehistorier gir best fangst utenfor Sørlandets skjærgård eller i nærmeste dagligvarebutikk.

Karbonlagring

I tillegg til å være vertskap for en rekke arter fra både flora og fauna er tareskoger og ålegrasenger svært produktive systemer i seg selv – de produserer mye biomasse i egne planter. Hva har dette med meg og min flotte sommerdag å gjøre? tenker du kanskje. Men i det skjulte gjør plantene oss en stor miljøtjeneste. Siden alger og planter har fotosyntese, tas «klimagassen» CO₂ ut av atmosfæren og lagres som karbon i vegetasjon som tare og ålegras. Mye biomasse betyr altså at mye CO₂ forsvinner fra lufta.

– Karbonlagring er godt dokumentert i ålegras. Når plantene dør samles rester av blader og røtter på den myke bunnen de vokser på, og karbonet blir værende i økosystemet, sier Hege Gundersen.

Tare, på sin side, vokser på hard steinbunn. Her er det lite som holder igjen plantedeler som rives løs; dette materialet flyter av gårde med strømmen til andre deler av havbunnen.

– Men, tarerestene forsvinner imidlertid ikke. Det gir grunn til å tro at også de store tareskogene langs kysten vår er viktige bidragsytere til karbonlagring også etter at de er døde. Det er bare mye vanskeligere å påvise, påpeker Gundersen.

Hvor mye karbon som bindes opp i død tare, og hvor dette skjer, er et av temaene det er nødvendig å undersøke grundigere, ifølge forfatterne av rapporten. 

• Les også: Så forsøplet er havbunnen vår

Alger i iskremen

Tarens skjebne er vel neppe det som er lengst frem i pannebrasken når du vasser i sørlandsfjæra, men om du skal ha dessert for å komplettere kveldens blåskjellmåltid, kan kanskje taren spille en rolle allikevel. Runder du måltidet av med en iskrem, er det gode muligheter for at det er nettopp tare som bidrar til isens kremete konsistens.

For selv om tare har lang tradisjon som gjødsel, øker interessen for mat basert på alger og tang, og ikke minst for de hundrevis av forskjellige produkter som lages av alginat. Alginat er et stoff som utvinnes blant annet fra tare og har evne til å fortykke, stabilisere og danne geleer. Derfor brukes det ofte som tilsetning i ulike matvarer, deriblant iskrem og i medisiner.

I rapporten har forskerne vurdert det økonomiske potensialet for tareskog.

– I tillegg til mulighetene for å produsere mer alginat, mener enkelte aktører at det er et stort potensial for tare innen biodrivstoffproduksjon, forteller Gundersen.

• Les også: «Alternative fakta» og behovet for kunnskap om økosystemers funksjon

Mye penger i algedyrking

Det økende behovet for ikke-fossil energi har gjort tare interessant i denne sammenhengen og til sammen kan dette omsettes i store penger:

– Et optimistisk estimat sier at Norge alene sies å være i stand til å dyrke 20 millioner tonn tare med en årlig verdiskapning på førti milliarder kroner, sier NIVA-forskeren.

– Konsekvensene av kommersiell taredyrking vet vi imidlertid ikke omfanget av, så dette er noe vi undersøke nøyere i det nye forskningsprosjektet KELPRO der NIVA-forskere studerer både positive og negative miljøpåvirkninger av taredyrking.

Også blåskjell kan ha et økonomisk potensial for dyrking, ifølge rapportforfatterne.

– Tradisjonelt har blåskjell vært mer brukt som dyrefôr enn som menneskeføde, men kjøttet er faktisk en god kilde til både jern, selen og vitamin B12. Muslingene har små, men sunne mengder fett, med en stor andel omega-3-fettsyrer, sier Gundersen.

• Les også: Trådalger truer Vestlandets økosystemer

Blåskjell renser vannet vårt

Enten du foretrekker dem hvitvinsdampet eller som suppeingrediens, gjør blåskjell en viktig innsats som både mennesker, dyr og planter nyter godt av. De er med på å holde vannet langs kysten vår klart og rent.

De blå muslingene er filtrerende organismer som tar til seg næring ved å sile ut planteplankton fra vannet.

– Filtreringsarbeidet gir dem en nøkkelrolle i økosystemet, spesielt i lys av problemet med overgjødsling menneskelige aktiviteter har skapt i Østersjøen og Skagerrak, sier Gundersen.

– Når blåskjell spiser planteplankton, binder de opp næringssalter, og når de høstes og brukes som mat, dyrefôr eller gjødsel tas overflødige næringssalter ut av havet.

I tillegg har blåskjell evnen til å ta opp og fjerne organiske miljøgifter. De kan for eksempel filtrere ut giftige alger og slik forhindre farlige algeoppblomstringer. Muslinger kan lagre relativt store mengder giftstoffer uten selv å bli særlig påvirket. Gjennom sitt lange livsløp kan de derfor hindre at disse stoffene ender opp i mer fintfølende organismer, og det forskes på om blåskjell kan brukes til rensing av kloakk.

Ansvarlig forvaltning

Rapporten er en del av TemaNord-serien bestilt av Nordisk Ministerråd, og studien er den første som ser på økosystemtjenestene i kystsonen til de nordiske landene under ett. I sammenstillingen av forskningen som er gjort på disse områdene, gir forskerne innspill til forvaltning av ressursene. For selv om Norge har det, er det ikke alle de nordiskelandene som har tydelige forvaltningsplaner.

– Det er lett å fokusere på hvilke tjenester vi får av økosystemene, hva de kan levere, hva vi kan høste og så videre, men det er viktig å huske på at disse naturtypene også spiller en viktig rolle for andre økosystemer. De er grunnpilarer for det biologiske mangfoldet i kystsonen, og vi er avhengige av at de forvaltes på en bærekraftig måte for at de skal kunne gi oss de godene de gjør i dag også i fremtiden, understreker NIVA-forskeren.

Referanser:

Gundersen, H. m.fl.: Ecosystem Services: In the Coastal Zone of the Nordic Countries. Rapport utgitt av Nordisk ministerråd. (2017).

Fieler R. og T.A. Hangstad: Investigation of Growth Pattern, Content of Carbohydrate and Bio-fouling in Farmed Sugar Kelp (Saccarina latissima) in the Tromsø and Lofoten Area, Northern Norway, in 2011.  Report number Akvaplan-niva_5371/V3/2012 from R&D project for Statoil.  (2012)

Fieler R. m.fl: Pilotstudie på dyrking av tare i Troms.  Akvaplan-niva rapport nr. 6077.01/2015 (2016)