Dverggåsa er oppført som «kritisk truet» på den norske rødlista, det betyr at den står i fare fra å forsvinne fra norsk territorium.

«Alternative fakta» og behovet for kunnskap om økosystemers funksjon

Debattinnlegg:

Titler og utsagn satt på spissen er ikke alltid nøkkelen til en god debatt.

15.2 2017 04:00

Jan T. Lifjeld har skrevet en kronikk på forskning.no med tittelen «Alternative fakta om artsutryddelser».

På tross av den utfordrende tittelen så er dette en både interessant og konstruktiv kronikk om hvor vanskelig det er å estimere naturlige, historiske utryddelsesrater sammenlignet med utryddelsesrater i vår samtid. Man kan med andre ord ikke med sikkerhet si hvor mye utarming av artsmangfold verden vil oppleve i tiårene som kommer, og i hvilken grad dette skiller seg fra historiske mønstre.

Lifjeld viser til beregninger som han selv har gjort for fugler og argumenterer for at blant annet konklusjonene til Stuart Pimm og medarbeidere om at verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn normalt (publisert i Science i 2014), ikke nødvendigvis er riktige.

Lifjeld kritiserer også innholdet i en kronikk som undertegnede har skrevet, og vi vil i den forbindelse gjerne presisere følgende:

Vårt hovedbudskap i denne kronikken er at vi kjenner for dårlig til sammenhengen mellom ulike typer av mangfold og økosystemtjenester, altså goder og verdier som mennesker nyter godt av fra naturen. Vi vet lite om hvordan tap av artsmangfold, evolusjonært mangfold og funksjonelt mangfold spiller inn på økosystemtjenester.

Vi mener at denne typen kunnskap er viktig for å møte eventuelle fremtidige utfordringer knyttet til tap av mangfold, ikke bare for fugler og store pattedyr, men for alle andre organismegrupper vi har begrenset kunnskap om. Dette gjelder i Norge så vel som i andre deler av verden. Og det gjelder om Pimm og andre faktisk har rett i sine estimater eller også om det viser seg at de bør nedskaleres.

Å knytte dette til spredning av «alternative fakta», i betydningen bevisste usannheter, er selvsagt urimelig.

Da vi sendte kronikken vår inn til forskning.no-redaksjonen så bar den tittelen «Tap av arter – hvorfor bry seg». Vi burde kanskje insistert på å beholde denne heller enn den noe mer tabloide «Verdens arter utryddes 1000 ganger raskere enn det som er naturlig» som vi endte opp med. Titler og utsagn satt på spissen er ikke alltid nøkkelen til en god debatt. Dette siste er noe mange med fordel kan tenke litt over, både de som skriver kronikker og de som har et redaksjonelt ansvar.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA.