Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer
Eksempler på vanlig søppel funnet på havbunnen. En plasthanske, garn som sitter fast i korallrev og trålwire, drikkekartong med plastfôring og plastpose, pakkebånd i korallrev og søppelsekk.

Så forsøplet er havbunnen vår

Etter å ha analysert videoopptak av 1200 kilometer havbunn, konstaterer forskere at det ligger søppel i de aller fleste områdene de har sett på.

3.4 2017 04:00

– I Barentshavet er det i gjennomsnitt funnet rundt 155 kilo søppel per kilometer, de største mengdene observerte vi nær land der det på det meste var over to tonn per kvadratkilometer, forteller Pål Buhl-Mortensen som er forsker ved Havforskningsinstituttet og jobber med bunnkartlegging.

De største forekomstene av søppel er observert nær kysten og i områder med mye båttrafikk eller stor fiskeriaktivitet. Utenfor Mørekysten er det ikke uvanlig å observere sju tonn per kvadratkilometer.

Har registrert søppel i tolv år

Havforskningsinstituttet har registrert søppel på havbunnen utenfor Norge i tolv år. Dette gjør de som en del av arbeidet i bunnkartleggingen i et forskningsprogram som kalles Mareano. Gjennom Mareano har forskerne undersøkt utvalgte deler av havbunnen fra Sunnmøre og nordover i Barentshavet.

I tillegg til fysiske prøver blir havbunnen filmet med video. Forskerne har faktisk analysert 1660 videoopptak av havbunnen, der hvert opptak er på cirka 60 minutter.

– Vi har observert søppel på 28 prosent av videoopptakene. Denne andelen varierer mellom områder og marine landskap, sier Pål Buhl-Mortensen. 

Ligger spredt utover

Søppelet på havbunnen ligger stort sett spredt slik at forskerne kan se for eksempel en hanske et sted og rester av fiskeutstyr et annet på videoopptakene. På enkelte steder hvor havbunnen er formet slik at søppelet på grunn av havstrømmer og bunnhelning blir samlet opp, kan det ligge store mengder.

– Videoene viser at søppelet hoper seg opp i enkelte marine landskap som trau eller renner på sokkelen eller i dyphavsraviner. Her ligger det ofte to til tre tonn søppel per kvadratkilometer, sier Lene Buhl-Mortensen, som også er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Det er over ti ganger mer enn gjennomsnittsverdien på 200 kilo per kvadratkilometer i området som er kartlagt gjennom Mareano.

Fiskeriutstyr og plastposer

– Resultatene viser at søppelet i de kartlagte områdene i hovedsak består av plast og fiskerirelatert avfall som garn, line og wire, men vi har observert både plastposer og annet søppel helt ned til 2500 meters dyp, forteller Pål Buhl-Mortensen.


Forskere har funnet plastposer og annet søppel helt ned til 2500 meters dyp. (Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet)

Søppelet som forskerne finner på havbunnen, består av materialer som er tyngre enn vann slik at det synker. Eksempler er glass, metall og noen plastikktyper.

– Søppel på havbunnen kan gi ulike problemer. Det kan sette seg fast i koraller og andre levende organismer, og det kan også bli begravd nede i selve bunnen. Det vil i så fall gjøre opprydding vanskelig, sier Pål Buhl-Mortensen.

Hvor kommer søppelet fra?

En del av søppelet kommer fra fiskeri- og annen næringsaktivitet i havområdene. I tillegg er det en mengde søppel som kommer fra andre steder, gjerne fra land. Det driver med strømmene og synker etter hvert ned på bunnen.

– Søppel havner i havet både som følge av beviste handlinger og etter uhell. Det er for eksempel anslått at 10 000 containere årlig går på havet under storm, forteller Lene Buhl-Mortensen.

Internasjonale beregninger fra 1991 peker på at 80 prosent av søppelet i havet kommer fra land. Globalt finnes det mange kilder til havsøppel, plast utgjør 80 prosent av dette. Plasten har en tendens til å akkumuleres siden den er vanskelig å bryte ned og vil normalt trenge flere hundre år før den er helt nedbrutt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse