Saken er produsert og finansiert av Statens strålevern - Les mer
Hoppekrepsen blir blant annet brukt i tran. Nå har forskere testet om den er påvirket av stråling fra radioaktive utslipp i Arktis og Antarktis.

Småkryp i havet er ikke så radioaktive likevel

Det har blitt mer attraktivt å fiske etter krill og hoppekreps den siste tiden, men det foregår ofte i havområder hvor det har vært radioaktive utslipp. De første målingene av planktonet viser imidlertid lave nivåer av radioaktivitet.

28.5 2017 06:00

Dyreplanktonet hoppekreps og krill er blitt ettertraktet vare på verdensbasis. Hoppekrepsen brukes i produksjon av Omega-3 kosttilskudd for mennesker, mens den Omega-3-rike minireken krill brukes til fiskefôr.

Norge er blitt den største fiskerinasjonen med de høyeste årlige fangstene av disse to typene dyreplankton. Fisket skjer i Arktis (Barentshavet) og Antarktis (Sørishavet).

Bindeledd i næringskjeden

– Vi er opptatt av at fisken vi spiser ikke skal være forurenset, men det er også viktig at andre råstoffer fra havet er forurensningsfrie, eksempelvis dyreplankton. Hoppekreps og krill er viktige bindeledd til høyere nivåer i næringskjeden. Derfor er det viktig å ha kontroll på de radioaktive stoffene i dem, sier forsker Hallvard Haanes i Statens strålevern.

Han har skrevet en rapport sammen med forsker Bjørn Krafft på Havforskningsinstituttet. De ønsket å undersøke hoppekreps og krill nærmere fordi det har vært flere radioaktive utslipp i Arktis og Antarktis.

Radioaktive utslipp gir stråling som kan være kreftfremkallende. Risikoen for å få kreft øker i takt med hvor høy stråledose vi får i oss. Noe av stråledosen vi får, kommer fra det vi spiser, særlig fra dyr i sjøen.

Menneskeskapt radioaktivitet

Generelt inneholder havene i Arktis og Antarktis en god del radioaktive stoffer som er naturlig til stede i naturen. Men det er også menneskeskapte radioaktive stoffer i havene.

Disse stoffene kommer fra kjernefysiske prosesser. Både i Arktis og Antarktis har den viktigste kilden til menneskeskapt radioaktivitet vært nedfall fra atomprøvesprengningene som supermaktene USA og Sovjetunionen drev med i atmosfæren på 1950- og 1960-tallet.

I perioden 1962–1972 ble en kjernereaktor brukt som energikilde på det amerikanske forskningssenteret McMurdo i Antarktis, og det har vært spekulert i at denne kan ha hatt utslipp i miljøet rundt. Noen tror også det har vært gjennomført hemmelige kjernevåpensprengninger ved Prince Edward øyene.

Det er bare funnet lave verdier av menneskeskapte radioaktive stoffer i sjøen i Antarktis, selv etter ulykken ved Fukushima kjernekraftverk i Japan i 2011.

I Barentshavet har nedfall fra ulykken ved kjernekraftverket i Tsjernobyl i 1986 og utslipp fra atomanleggene Sellafield i Storbritannia og La Hague i Frankrike bidratt til radioaktivitet. Her er det også lokale potensielle radioaktive kilder i form av sunkne ubåter med brukt kjernebrensel og kjernefysiske stridshoder, samt konteinere med radioaktivt avfall. Radioaktivitetsnivået i området har imidlertid blitt lavere de siste årene på grunn av reduserte utslipp.

Samlet inn plankton på tokt

For å måle radioaktivitet i dyreplankton samlet forskerne inn plankton under Havforskningsinstituttets tokt til Barentshavet høsten 2015 og på deres årlige krilltokt i Antarktis vinteren 2016. De har i flere år drevet omfattende forskning på krillen i Arktis og Antarktis.

Det ble også tatt samleprøver sentralt i Barentshavet, vest for Bjørnøya og langs kysten av Nord-Troms og finnmarkskysten til Nordkapp. Krillen ble samlet inn sørvest i Barentshavet og det ble tatt en samleprøve i Antarktis.

Krillen fra Antarktis ble undersøkt både for de naturlige radioaktive stoffene radium-228, radium-226, bly-210 og polonium-210, samt de menneskeskapte radioaktive stoffene cesium-134 og cesium-137.

Hoppekreps fra Barentshavet ble undersøkt for de samme stoffene.

Første viktige målinger

Prøvene viser at det er svært lite menneskeskapt radioaktivitet i hoppekreps og krill i Antarktis og lite radioaktivitet i hoppekreps og krill fra Barentshavet.

Det er også generelt normale til lave konsentrasjoner av naturlig radioaktivitet i hoppekreps og krill i disse områdene, går det fram av rapporten. Den viser også at dyreplankton ikke er påvirket av eventuelle nylige eller lokale utslipp fra kjernefysiske anlegg.

– Prøvene fra Antarktis er fra et lite område i et farvann som er både stort og dypt, så det kan bli aktuelt å ta flere prøver her. Men de målingene vi har gjennomført hittil, indikerer ikke at disse viktige råvarene er påvirket av menneskeskapt radioaktivitet, sier forsker Haanes.

Referanse:

Haanes, H. m.fl: Radionuklider i kommersielt høstede dyreplankton arter fra Arktis og Antarktis. Teknisk dokument nr. 12. Østerås: Statens strålevern, 2017.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse