Uttrykket «Saltet har mistet sin kraft» har sin opprinnelse fra bibelhistorien og den såkalte Bergprekenen. Her sammenlikner Jesus disippelflokken sin med salt: «Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» (Matteus 5,13)

For å forstå denne metaforen er det kjekt å vite noe om saltet de brukte på denne tiden. På Jesu tid var nemlig saltet blandet ut med grus og annet. Om blandingen ble utvasket, kunne den se ut som salt, men hadde mistet de gode egenskapene.

At saltet var blandet ut med andre stoffer innvirket både på smaken og kraften. Saltinnholdet kunne gå helt tapt, og det ubrukelige saltet ble kastet ut av huset og på gaten sammen med annet avfall.

Det stabile saltet

Saltet vi bruker i maten vår i dag består av mineralet natriumklorid. Dette saltet er et veldig stabilt stoff som aldri går ut på dato. Det er altså ingen fare for at saltet skal miste sin kraft – enten det er bordsalt eller flaksalt.

Men noen salttyper har en annen kraft som kan gå tapt. To typer salt for bruk i husholdninger er nemlig tilsatt jod: JOZO rød type og Seltin.

Jodet fordufter

Jod er nødvendig for at kroppen skal kunne lage hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene er viktige for menneskets stoffskifte. Hos barn er hormonene nødvendige for normal vekst og utviklingen av sentralnervesystemet.

Bakpå den røde JOZO-pakken står det at jod er lettflyktig og at det derfor er viktig å lukke pakken etter bruk.

Grunnen til at jod er så lettflyktig ligger i stoffets kjemi. Jod er et fast stoff, men ved romtemperatur blir det til en gass. Når et stoff går direkte fra fast form til en gass, uten å smelte til en flytende væske først, kaller kjemikere det for sublimasjon. Ved romtemperatur sublimerer jod til en lilla gass.

På denne måten vil jod som er tilsatt saltet, sakte, men sikkert fordufte. Så ja, saltet kan også i dag miste sin kraft – i hvert fall sin «jodkraft».

• Les også: Gravide som spiser for lite jod kan få barn med atferdsproblemer

Mindre jod i norsk salt

I mange land utgjør jodberiket bordsalt en viktig kilde til jod, men dette gjelder ikke i Norge. I Norge er det nemlig bare tillatt å berike bordsalt med fem milligram jod per kilogram, og det er ikke tillatt å berike salt til bruk i industrien. Til sammenligning blir det i Sverige tilsatt ti ganger større doser jod i saltet. Også i Finland og Danmark er berikingen høyere.

Videre samarbeider myndighetene og matindustrien i Norge aktivt med å redusere inntaket av salt i befolkningen, som blant annet Saltpartnerskapet fra Helsedirektoratet er ett godt eksempel på.

I følge jodrapporten fra Nasjonalt råd for ernæring i Norge er melk, meieriprodukter og fisk de viktigste kildene til jod i Norge. Til sammen bidrar disse matvarene med 80 prosent av jodinntaket i befolkningen. Resten kommer fra matvarer som brød, korn, kjøtt, egg, frukt, grønnsaker – og jodberiket salt.

• Les også: Radioaktivt fôr gjer svar om jod i mjølka

Referanser;

Egil Prestløkken & Gisken Trøan. Jod i melk og matvarer – viktig for ernæring og helse. Bioforsk-konferansen 2014 / Bioforsk FOKUS 9(2)

Universitetet i Oslo, Kjemisk Institutt. Jod.

Hvis du er usikker på om du får i deg nok jod kan du teste deg her.