Treåringer løper en litt større risiko for problemer med atferd, finmotorikk og språk når moren deres har fått lite jod under svangerskapet. Men en moderat jodmangel har sannsynligvis liten effekt på barna.

Gravide som spiser for lite jod kan få barn med atferdsproblemer

Men forskerne er usikre på om det er jodmangelen som fører til forsinkelser i hjerneutviklingen.

27.5 2017 04:00

Kroppen trenger jod for å lage hormoner som er viktige for oss. Mangel på dette grunnstoffet kan blant annet føre til struma i skjoldbruskkjertelen.

Men mange nordmenn får i seg for lite.

Om en gravid ikke får nok jod, kan det muligens påvirke hjerneutviklingen til fosteret. En stor norsk studie antyder det.

Forskerne har samlet informasjon fra den norske mor og barn-undersøkelsen, der tusenvis av kvinner er med.

48 000 gravide deltok i studien og fylte ut spørreskjemaer om matvaner under graviditeten og seinere hvordan barna deres oppførte seg.

Forskerne fant at mødre som har fått i seg lite jod, oftere har treåringer med atferdsproblemer, dårlig språk og finmotorikk.

Aggressiv og ukonsentrert

Atferdsproblemer vil si blant annet at barnet er engstelig eller deprimert, sliter med å holde oppmerksomheten eller er aggressiv. Noen av spørsmålene er de samme som blir brukt for å avdekke ADHD.

En treåring bør snakke i noenlunde fullstendige setninger for å ha en normal språkutvikling, ifølge forskerne. Det er det litt lavere sjanse for at barnet gjør dersom moren har fått lite jod under svangerskapet.

Også finmotorikken er litt dårligere hos disse barna. Men det er ingen sammenheng mellom lavt inntak av jod og grovmotorikk eller hvor tidlig barnet lærer seg å gå.

Ikke årsakssammenheng

Forskerne har tatt høyde for en rekke andre faktorer som kan tenkes å påvirke utviklingen, som foreldrenes utdanning og inntekt, kroppsmasseindeks, tospråklighet, energiinntak og hvor mye folat mødrene får i seg.

Sammenhengen mellom lite jod og forsinkelser i utviklingen er der fortsatt etterpå.

Men jodmangel forklarer bare 16 prosent av forskjellene i atferdsproblemer og fem prosent av forskjellene når det gjelder språkforsinkelser.

Og det at forskerne finner en sammenheng mellom de to, betyr ikke at jodmangel påvirker hjerneutviklingen.

«Effektene hos hver enkelt barn kan være små, men siden en så høy andel av norske gravide har lavt jodinntak, vekker resultatene bekymring», skriver Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

Mat gir jod

Det finnes ikke noen sikker måling av jodnivået hos folk, så forskerne må spørre dem om hva de spiser av mat og kosttilskudd og så beregne hvor mye jod de antakelig har fått i seg.

I denne studien ville forskerne se på hvor mye jod kvinnene fikk fra mat.

Derfor tok de først for seg de mødrene som ikke tok kosttilskudd. Det gjaldt om lag to tredjedeler.

Ut fra hva de oppgir at de spiste, kan forskerne beregne at 74 prosent trolig fikk i seg mindre jod fra mat enn det som er regnet som forsvarlig.

En av forskerne er tilknyttet melkeprodusenten Tine, som jobber for at folk skal bruke meieriprodukter. Meieriprodukter er en kilde til jod fordi fôret til kua er tilsatt jod.

Fisk er den matvaren som inneholder mest jod. Også salt tilsatt jod gir litt, men i Norge dekker det bare en liten del av behovet.

Brød, kjøtt, egg, frukt og grønnsaker kan også bidra, ifølge Helsedirektoratet.

Kosttilskudd i svangerskapet har liten effekt

Mens Verdens helseorganisasjon anbefaler å få i seg 250 mikrogram jod per dag, har Helsedirektoratet satt anbefalingene for gravide til 175 mikrogram om dagen. Seks av ti mødre i studien fra mor og barn-undersøkelsen havner under denne grensen.

Her satte forskerne grensen ved 160 mikrogram om dagen. De som får mindre jod enn dette, løper en høyere risiko for å få barn med problemer. Særlig de som får under 100 mikrogram per dag over tid.

Verdens helseorganisasjon anbefaler gravide å ta jodtilskudd.

Hver tredje mor i denne undersøkelsen tok tilskudd under svangerskapet. Men det hjalp ikke de som hadde lavt inntak av jod før de ble gravide. Muligens fordi det er for seint å begynne med tilskudd først under graviditeten, tror forskerne.

Det ser ut til at det trengs mer langvarige tiltak.

Helsedirektoratet anbefaler kosttilskudd med 100 mikrogram jod hver dag for kvinner i fruktbar alder som spiser lite eller ingen fisk, melk eller yoghurt. Direktoratet skriver at det å sikre et godt jodlager før graviditeten ser ut til å være bedre enn å starte med tilskudd i svangerskapet hos kvinner med mild eller moderat jodmangel.

 

Referanse:

Marianne H Abel mfl: Suboptimal Maternal Iodine Intake Is Associated with Impaired Child Neurodevelopment at 3 Years of Age in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. Journal of nutrition, online 17. mai 2017. Doi: 10.3945/jn.117.250456.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.