Kronikk: Slik avslørte vi de falske Dødehavsrullene

Er noen av Dødehavsrullene moderne forfalskninger av gamle tekster, møysommelig påført papyrus og pergament slitt av tidens tann? I så fall kan det være en sak for FBI og israelsk politi.

Spør en forsker: Hvorfor trenger mennesker religion?

Fordi vi er maktesløse, uvitende og må kompensere for at vi ikke har oppnådd noe, er noen av svarene.

Nordens første bibelmuseum leter etter husrom

Nordens første bibelmuseum skal stille ut 2500 forskjellige bibler og skal etter planen åpne i Oslo om fire måneder. De mangler bare lokaler.

Hva skal vi gjøre med tiggerne?

For 500 år siden var folk i Nord-Europa opptatt av det samme spørsmålet som mange er i dag. Martin Luther var en av dem. Var det sånn vi fikk de nordeuropeiske velferdsstatene?

Martin Luther: en sint mann som forandret Europa

Forrige årtusens viktigste protestbevegelse – protestantismen – åpnet for nye tanker om alt fra forskning til politikk og ytringsfrihet.

En myte at Luther spikret tesene sine på kirkedøren

Bildet på starten av reformasjonen er sannsynligvis en overdramatisering, mener forskere.

Bare nordmenn er enige med Martin Luther

Luthers viktigste læresetning var at troen på Gud er den eneste veien til frelse. Bare i ett land mener i dag flertallet av de troende at Luther hadde rett.

Slik sendte vi slemme folk til helvete

Gjennom mange hundre år forsøkte det norske samfunnet å stanse forbryteres vei til Paradiset.

Spør en forsker: Hva er bevisene for at Jesus har levd?

På denne tiden feirer vi at Jesus ble født. Men hvilke beviser finnes for at han levde, vil en leser vite. Vi ser på de historiske kildene.

Forskeren forteller: Dette er historiene bak Luciadagen

13. desember feirer vi Luciadagen med ferskt bakverk, mild sang, hvite klær og lyskrans på hodet. Men i gamle dager var det Lussi Langnatt, da dyrene kunne snakke og du ikke skulle gå i fjøset.

Vi krangler fortsatt om det samme som på 1600-tallet

Trodde du at diskusjonen om niqab og andre religiøse symboler var ny? Allerede på 1600-tallet kranglet de store tenkerne om religiøs toleranse. Vi har ikke kommet så mye lenger i dag, mener historiker.

Hvorfor tok vikingene gisler?

Noen ganger levde gislene hele livet blant gisseltakerne.

Forskeren forteller: Allehelgensdag var hellig i Norge frem til slutten av 1700-tallet

Halloween, kvelden før Allehelgensdag, er den mest trolske dagen i året. På denne kvelden trodde man tidligere at trollfolk kunne samle seg på kirkegårder rundt Den Onde. De dødes nærvær var sentralt, og tette bånd mellom levende og døde tydelige.

Spør en forsker: Når begynte vi med årstall i Norge?

Og hvordan målte vi tid før det?

Dødehavsrullene skjuler fortsatt mange historier

Norske forskere prøver å avdekke flere hemmeligheter om de mystiske dødehavsrullene.

Finner svaret på pilegrimsveien

Pilegrimene som vandrer i Nord-Spania er ofte på søk. Mange finner samme svar.

Norske bedehusjenter dro til New York for å bli frigjort

Sørlandskvinner som utvandret til USA etter krigen byttet ut den norske bedehuskulturen med moderne klær, høye hæler, sminke og dans.

Hvem var de første norske korsfarerne?

Flere tusen nordmenn la ut på den farefulle ferden til Jerusalem.

Kronikk: Vitenskap endrer seg

Vitenskap har en historie. Det betyr at det har vært noe annet før enn det er nå. Slik er det også med forholdet mellom vitenskap og religion, skriver vitenskapshistoriker Gunnar Ellingsen.

Kronikk: Kirken har spilt en positiv rolle i naturvitenskapens historie

Bak forskning.nos argumentasjon kan vi ane en velkjent fortelling om dyp konflikt mellom kirken og naturvitenskapen. Men denne fortellingen finner lite støtte i historievitenskap, skriver tre naturvitere i denne kronikken.

Striden om birkebeiner-historien

Når Norges historie skulle skrives, har det flere ganger vært uenighet mellom forskere. Striden har ikke minst stått om hva som hendte da Birkebeinerne og Baglerne kjempet mot hverandre for 800 år siden.

Hvem var babyen som ble fraktet over fjellet?

Gutten som ble reddet fra baglerne og fraktet over fjellet ble til slutt landets konge. Men synet på Håkon Håkonsson har endret seg drastisk gjennom historien.

Kommentar: Vitenskapsfolk tror mindre på Gud enn andre

Om en forsker velger å tro på det overnaturlige, må han legge fra sin evne til kritisk og vitenskapelig tenkning.  

Kommentar: Vi trenger ikke Gud

Religiøs kunnskap har aldri reddet for tidlig fødte barn. Eller oss alle fra sult. Snarere tvert imot: Barn dør hver dag, fordi stamcelleteknologi og andre medisinske fremskritt er blitt stanset eller forsinket av hensyn til religiøse anfektelse.

Hva er feminisme i islam?

Forskeren forteller: Muslimske kvinner kjemper om hvem som representerer den rette feministiske tolkningen av islam.

Derfor overlevde så mange danske jøder nazismen

Under okkupasjonen mistet under én prosent av den jødiske befolkningen i Danmark livet. I Polen ble ni av ti jøder drept, og dødstallene var høye også i Norge. En ny studie foreslår en forklaring på forskjellene.

IS følger en eldgammel tradisjon når de ødelegger

Å ødelegge andres gudebilder er en gjenganger gjennom verdenshistorien.  – Det unnskylder ikke IS på noen måte, men det finnes paralleller i historien, sier religionshistoriker.

Forskeren forteller: Olsok har påvirket Norge i snart 1000 år

Olsok er minnedag for Olav den hellige som ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Siden da har helgenen påvirket land og kultur, fra stølsfest til storpolitikk.

Kronikk: Religion kan ikke forklare hvem folk er

Å snakke om hva religioner gjør uten å være spesifikk om hvem menneskene som har religionen er, og under hvilke forhold de lever, er uforsvarlig forenklende. Det kan i seg selv drive frem både mer konflikt – fordi det tar verken mennesker eller religion på alvor. 

Spør en forsker: Er lys alltid godt?

I de fleste religioner spiller lyset en avgjørende rolle. Det opptrer som regel på de gode kreftenes side. Men lysets rolle er ikke like svart og hvitt som man skulle tro. 

Påsken er mye eldre enn Jesus

Påsken er en høytid preget av marsipan, egg og appelsiner. Alt sammen i Jesu navn. Men påsken er mye eldre enn Jesus. 

Hvorfor blir noen krenket?

Muslimer føler seg krenket når profeten blir karikert. Men hva vil det egentlig si å bli krenket? Hvorfor kan det være vanskelig å forstå? Vi har bedt åtte forskere om en oppklaring. 

Nytt fra akademia: Pris for forskning om Jesus og maskulinitet

- Eg er ingen klassisk kjønnsforskar, seier teolog Halvor Moxnes, som vant pris for studie av kristen maskulinitet.

Da Jesus ble mann

Den milde, gode og himmelske Jesus dugde ikke som mannlig forbilde da moderniteten og kampen om kvinnefrigjøring slo igjennom på slutten av 1800-tallet.

Ufri Jesus-forskning

Redaktøren har ordet: Hvor fri er forskningen på Menighetsfakultetet når resultatene er gitt på forhånd?

DNA-spor fra dronningen av Sabas reise

Flere skrev Mosebøkene

Jesus + Johannes = sant?

I Bibelen omtales evangelisten Johannes som «den Jesus hadde kjær», og i kunsten ligger ofte Johannes i fanget til Jesus med øynene lukket. Viser dette at de to hadde et erotisk forhold?

Kan gjenreise Buddha-statue

Det kan være mulig å gjenoppbygge den minste av de to gigantiske buddhastatuene i Afghanistan som ble sprengt av Taliban i mars 2001.

Forskeren forteller: Salmer til nasjonalt besvær

Magnus B. Landstad har preget norsk salmetradisjon i 150 år, og fortsatt synges salmene hans. Men da salmeboken først kom ut, vakte språket hans bitter strid. Merethe Roos forteller her om sin forskning på Landstad og norsk kulturarv.

Gjør døde språk levende

Døde språk gir nærhet til kulturer og mennesker som levde før oss, sier den svenske språkforskeren Ola Wikander og gir oss en tre tusen år gammel skapelsesberetning på akkadisk.

Ingen kvinnejakt

Omkring 20 prosent av dokumenterte ofre i Europas hekseprosesser var menn. – Derfor blir det helt feil å se dette som en kvinnejakt fra kirkas side, sier Lars Petter Marthinsen, som har skrevet masteroppgave om menn i norske trolldomsprosesser.

Historien om hijab

Midtøsten-forsker Berit S. Thorbjørnsrud minner om at hijab symboliserer alt fra fromhet til motstand, frigjøring og tvang.

Kvinners klær - menns begjær

Læstadianske jenter som kler seg usømmelig «egger kjødet», ifølge læren. Det kan føre både dem og gutta ut i fortapelsen. Med skjørtelengden kommuniserer jentene tilhørighet og avstand til menigheten, ifølge religionsviter Torjer Olsen.

New Age - nye kjønn?

«En godtepose» for å studere hva kropp og kjønn betyr i samfunnet og i kulturen, sier religionsviter Anne Kalvig om alternativ terapi og nyreligiøse miljøer.

Kronikk: En kø av ville idéer

"Verdenshistorien slik den blir fortalt er falsk", heter det på baksiden av Per-Aslak Ertresvågs bok "Makten bak makten". Heldigvis har Ertresvåg oppdaget sannheten. Synd han måtte kopiere den fra amerikanske høyreekstremister, kommenterer religionshistorikeren Asbjørn Dyrendal.

Til gudstjeneste 6,7 millioner ganger

Nordmenn gikk til gudstjeneste 6,7 millioner ganger i 2005. Nesten alle besøkene var på søndager eller helligdager. Julaften sto for nærmere ni prosent av det totale antallet besøk.