tag

Da en av middelalderens største kvinnelige forfattere fikk besøk av Jomfru Maria

Maria kom på 1. juledag og fortalte hellige Birgitta om et mystisk svangerskap.

– Apostelen Matteus var ikke kristen, men jødisk

Tradisjonelt har Matteusevangeliet blitt lest som en kristen tekst. Nå mener flere forskere at både det og flere andre tekster i Det nye testamentet er jødiske.

Har den katolske kirken påvirket hvordan vi tenker i Vesten?

Forskerne bak en ny studie argumenterer for det. Forbud mot å gifte seg med slektninger løste opp i gamle strukturer – og ga grobunn for blant annet individualisme, mener de.

UTVALGTE STILLINGER:

Pontius Pilatus ga de troende en vakker pilegrimsvei i Jerusalem

Kanskje må vi endre bildet av den utskjelte romerske guvernøren på Jesu tid. Funn av romerske mynter har gitt oss ny kunnskap.

Er Gud veldig opptatt av hår?

For tilhengerne av alle de tre største verdensreligionene islam, kristendom og buddhisme handler mye om hår. Slik er det også hos jøder, hinduer og sikher.

– Konflikter har løftet religion tilbake til dagsorden

På 1980-tallet forventet mange forskere at religion ville forsvinne fra offentligheten. Men i dag er religion ofte framme i offentlig debatt, aktualisert av dype konflikter.

Reformasjonen tok flere hundre år

Se den gråtende bestemoren til Jesus og en mumifisert kvinne fra Uvdal på ny utstilling. Her kan du også se bevisene for at reformasjonen tok flere hundre år.

Hvorfor forsvant gammelegyptisk religion?

Egyptolog mener nye tolkninger av gudebilder kan gi oss innsikt i hvorfor gammelegyptisk religion døde ut.

Hvordan skal ordet «slave» i Bibelen tolkes?

Jomfru Maria omtaler seg selv som «Herrens slave» når hun får beskjed om at hun skal føde Jesus. Hva betydde denne metaforen for tidlig kristne?

Den hellige Birgitta av Sverige banet vei for kvinnelige forfattere og filosofer

Helgenen fikk en sterk innflytelse på kvinnelige forfattere og filosofer under renessansen i Italia.

Dette krusifikset ble laget slik at folk skulle møte blikket til den døende Jesus

Dramatiske samfunnsendringer i middelalderen gjenspeilet seg i kirkekunsten. Fremstillingene av Kristus endret seg fra å være en kongelig skikkelse med krone av gull, til en lidende Kristus med tornekrone.

Kronikk: Slik avslørte vi de falske Dødehavsrullene

Er noen av Dødehavsrullene moderne forfalskninger av gamle tekster, møysommelig påført papyrus og pergament slitt av tidens tann? I så fall kan det være en sak for FBI og israelsk politi.

Alterskap viste seg å være norskere enn forskerne trodde

Tidligere har de trodd at alterskap fra senmiddelalderen ble laget i Nord-Tyskland. Ny forskning viser at flere av disse ble laget i Norge.

Unikt teppe fra middelalderen ble funnet på loft

Nett-TV: I middelalderen var de norske kirkene dekorert med tepper som fortalte bibelhistorien omtrent som en tegneserie. Høylandsteppet er det eneste som har overlevd tidens tann.

Derfor er denne madonnafiguren uvanlig

Nett-TV: Det er særlig ett trekk som gjør den 700 år gamle madonnaen ekstra spesiell.

Spør en forsker: Hvorfor trenger mennesker religion?

Fordi vi er maktesløse, uvitende og må kompensere for at vi ikke har oppnådd noe, er noen av svarene.

Nordens første bibelmuseum leter etter husrom

Nordens første bibelmuseum skal stille ut 2500 forskjellige bibler og skal etter planen åpne i Oslo om fire måneder. De mangler bare lokaler.

Forkynneren som fremmet kapitalisme for vanlige folk

Bakgrunn: Kirkereformatoren, forkynneren og handelsmannen Hans Nielsen Hauge var mer gammeldags enn det som tidligere er kommet fram. Men han var også langt mer moderne.

Hva skal vi gjøre med tiggerne?

For 500 år siden var folk i Nord-Europa opptatt av det samme spørsmålet som mange er i dag. Martin Luther var en av dem. Var det sånn vi fikk de nordeuropeiske velferdsstatene?

Martin Luther: en sint mann som forandret Europa

Forrige årtusens viktigste protestbevegelse – protestantismen – åpnet for nye tanker om alt fra forskning til politikk og ytringsfrihet.

En myte at Luther spikret tesene sine på kirkedøren

Bildet på starten av reformasjonen er sannsynligvis en overdramatisering, mener forskere.

Var reformasjonen starten på velferdsstaten?

At reformasjonen endra kyrkjene i dei nordiske landa, er velkjent. At han også sette sterkt preg på resten av samfunnet, har til no fått mindre merksemd.

Bare nordmenn er enige med Martin Luther

Luthers viktigste læresetning var at troen på Gud er den eneste veien til frelse. Bare i ett land mener i dag flertallet av de troende at Luther hadde rett.

Oldtidens Maria var myndig og fruktbar

Protestantiske kirker har framstilt Jesu mor som en stille og lydig kvinne. Bildet som ble tegnet av henne i oldtidens Konstantinopel, var stikk motsatt.

Jod fordufter fra bordsaltet

Noen typer salt er tilsatt jod, som er viktig for helsa vår. Men hvis saltet har stått i skapet lenge, er det kanskje ikke noe jod igjen.

Bakgrunn: Derfor er kirken splittet

En rekke blodige religionskriger ble utkjempet etter kirkesplittelsen som Martin Luther først ikke ville ha. Hvorfor gikk det så galt?

Dagens yogaøvelser kan spores tilbake til middelalderen

Flere yogaposisjoner som stammer fra den indiske middelalderen brukes fortsatt i dag. Men ikke alle er like opptatt av det religiøse grunnlaget som ligger bak øvelsene.

Slik sendte vi slemme folk til helvete

Gjennom mange hundre år forsøkte det norske samfunnet å stanse forbryteres vei til Paradiset.

Bibelsk misforståing har skapt jødeforfølging

Tekstar i Bibelen har blitt brukte som argument for antijødiske haldningar. Men det heile byggjer på ei stor misforståing, meiner teologiprofessor.

Hva er bevisene for at Jesus har levd?

Spør en forsker: På denne tiden feirer vi at Jesus ble født. Men hvilke beviser finnes for at han levde, vil en leser vite. Vi ser på de historiske kildene.

Forskeren forteller: Dette er historiene bak Luciadagen

13. desember feirer vi Luciadagen med ferskt bakverk, mild sang, hvite klær og lyskrans på hodet. Men i gamle dager var det Lussi Langnatt, da dyrene kunne snakke og du ikke skulle gå i fjøset.

Hvem malte kunsten i kirkene?

Nå skal forskere undersøke kirkekunsten med laser og røntgen for å finne ut av det opprinnelige utseendet og hvordan de gamle kunstnerne jobbet.

Vi krangler fortsatt om det samme som på 1600-tallet

Trodde du at diskusjonen om niqab og andre religiøse symboler var ny? Allerede på 1600-tallet kranglet de store tenkerne om religiøs toleranse. Vi har ikke kommet så mye lenger i dag, mener historiker.

Hvorfor tok vikingene gisler?

Noen ganger levde gislene hele livet blant gisseltakerne.

Forskeren forteller: Allehelgensdag var hellig i Norge frem til slutten av 1700-tallet

Halloween, kvelden før Allehelgensdag, er den mest trolske dagen i året. På denne kvelden trodde man tidligere at trollfolk kunne samle seg på kirkegårder rundt Den Onde. De dødes nærvær var sentralt, og tette bånd mellom levende og døde tydelige.

Spør en forsker: Når begynte vi med årstall i Norge?

Og hvordan målte vi tid før det?

– Kyrkja må ta eit oppgjer med Luthers jødehat

Når Den norske kyrkja i 2017 markerer 500-årsjubileet for reformasjonen, må dei samstundes ta avstand frå antijudaismen i Martin Luthers skrifter, meiner teologiprofessor.

Under tellekanten: Har Dødehavsrullene på hjernen

Det er bare fotballen og barnebarna som får denne mannen opp fra de hellige tekstene.

Dødehavsrullene skjuler fortsatt mange historier

Norske forskere prøver å avdekke flere hemmeligheter om de mystiske dødehavsrullene.

Finner svaret på pilegrimsveien

Pilegrimene som vandrer i Nord-Spania er ofte på søk. Mange finner samme svar.

Norske bedehusjenter dro til New York for å bli frigjort

Sørlandskvinner som utvandret til USA etter krigen byttet ut den norske bedehuskulturen med moderne klær, høye hæler, sminke og dans.

Hvem var de første norske korsfarerne?

Flere tusen nordmenn la ut på den farefulle ferden til Jerusalem.

Anklaget for polygami og slavehandel

Samtidig som jøder fikk tilgang til Norge, kom representanter for en annen religiøs gruppe til landet. Mormonene ble anklaget for å gjøre norske piker til sexslaver.

Kronikk: Vitenskap endrer seg

Vitenskap har en historie. Det betyr at det har vært noe annet før enn det er nå. Slik er det også med forholdet mellom vitenskap og religion, skriver vitenskapshistoriker Gunnar Ellingsen.

Kronikk: Kirken har spilt en positiv rolle i naturvitenskapens historie

Bak forskning.nos argumentasjon kan vi ane en velkjent fortelling om dyp konflikt mellom kirken og naturvitenskapen. Men denne fortellingen finner lite støtte i historievitenskap, skriver tre naturvitere i denne kronikken.

Striden om birkebeiner-historien

Når Norges historie skulle skrives, har det flere ganger vært uenighet mellom forskere. Striden har ikke minst stått om hva som hendte da Birkebeinerne og Baglerne kjempet mot hverandre for 800 år siden.

Hvem var babyen som ble fraktet over fjellet?

Gutten som ble reddet fra baglerne og fraktet over fjellet ble til slutt landets konge. Men synet på Håkon Håkonsson har endret seg drastisk gjennom historien.

Kommentar: Vitenskapsfolk tror mindre på Gud enn andre

Om en forsker velger å tro på det overnaturlige, må han legge fra sin evne til kritisk og vitenskapelig tenkning.

Kommentar: Vi trenger ikke Gud

Religiøs kunnskap har aldri reddet for tidlig fødte barn. Eller oss alle fra sult. Snarere tvert imot: Barn dør hver dag, fordi stamcelleteknologi og andre medisinske fremskritt er blitt stanset eller forsinket av hensyn til religiøse anfektelse.

Martin Luther inspirerte Kant og Heidegger

Mens noen av Martin Luthers tanker har blitt oversett i teologien, skulle de bli viktige for filosofer som Martin Heidegger og Immanuel Kant.

Hva er feminisme i islam?

Forskeren forteller: Muslimske kvinner kjemper om hvem som representerer den rette feministiske tolkningen av islam.

Derfor overlevde så mange danske jøder nazismen

Under okkupasjonen mistet under én prosent av den jødiske befolkningen i Danmark livet. I Polen ble ni av ti jøder drept, og dødstallene var høye også i Norge. En ny studie foreslår en forklaring på forskjellene.

IS følger en eldgammel tradisjon når de ødelegger

Å ødelegge andres gudebilder er en gjenganger gjennom verdenshistorien. – Det unnskylder ikke IS på noen måte, men det finnes paralleller i historien, sier religionshistoriker.

Religion bak utvandring til Amerika

Det er ikkje berre i dag folk forlèt heimlandet på grunn av religion. Manglande religiøs fridom i Noreg starta utvandringa til Amerika, og dei religiøse forholda var ei viktig drivkraft i heile utvandringsperioden.

Forskeren forteller: Olsok har påvirket Norge i snart 1000 år

Olsok er minnedag for Olav den hellige som ble drept i slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Siden da har helgenen påvirket land og kultur, fra stølsfest til storpolitikk.

Kronikk: Religion kan ikke forklare hvem folk er

Å snakke om hva religioner gjør uten å være spesifikk om hvem menneskene som har religionen er, og under hvilke forhold de lever, er uforsvarlig forenklende. Det kan i seg selv drive frem både mer konflikt – fordi det tar verken mennesker eller religion på alvor.