Asylsøkere i ankomstsenteret for flyktninger i Kirkenes. Mange av disse har opplevd krigshandlinger og trenger oppfølging. Forskning viser at vi i Norge ikke har gitt flyktninger den psykologiske hjelpen mange av dem trenger. (Foto: Cornelius Poppe, scanpix)
Slik bør lærere møte flyktningbarn
– Barn med flyktningebakgrunn er en ressurs for skoleklassen sin, sier professor.
En kan ha blitt trent opp og brukt som barnesoldat. En annen kan ha vært vitne til at familien ble drept. En tredje kan ha vært nødt til å gjemme seg under lik.
– Hvordan bør skolen møte barn med flyktningbakgrunn?
– Det er viktig at lærere er bevisst på at de ikke går inn som terapeuter. Da kreves det en annen kompetanse enn den de har, sier Hildegunn Fandrem. Hun er professor ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.
– Samtidig bør lærere vite at de kan hjelpe disse elevene både indirekte og direkte, fortsetter hun.
Skal gi lærere mer kompetanse
– Flyktningbarn kan lære klassen sin om sitt land, sier Hildegunn Fandrem. (Foto: Elisabeth Tønnessen)
Fandrem har skrevet heftet «Flyktningkompetent skole» sammen med Kirsti Tveitereid og Stine Sævik, begge universitetslektorer ved Læringsmiljøsenteret.
Målet med heftet er å gjøre skolen mer rustet til å ta imot flyktninger.
Det er laget med utgangspunkt i forskning på flyktningbarn i skolen. Heftet er krydret med sitater fra lærere som har barn med flyktningbakgrunn i klassen.
Lærere kan hjelpe et barn indirekte ved å henvise hun eller han videre dersom vedkommende trenger hjelp, påpeker Fandrem.
Det krever at lærere har den kompetansen som trengs for å se om et barn trenger terapeutisk hjelp. Det innebærer at de kjenner igjen symptomer på posttraumatisk stresslidelse.
Symptomer på det kan for eksempel være konsentrasjonsvansker. Eleven er også gjerne veldig urolig og nervøs.
Dersom det er mistanke om posttraumatisk stresslidelse, må kontaktlæreren eller sosiallæreren ta kontakt med skolens ressursteam, spesialpedagogiske team eller rektor.
Det er rektoren som avgjør om barnet bør henvises til Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), som henviser til barne- og ungdomspsykiatrisk tjeneste (BUPA).
Det er videre viktig at et utredningsarbeid skjer i samarbeid med foreldre.
– Lærere kan hjelpe flyktningbarn direkte gjennom å lytte hvis de vil snakke og gi trygge rammer. Det viktigste de kan gjøre, er kanskje å skape forutsigbarhet. Dette er viktig for barn som har angst, noe traumatiserte elever har, sier Fandrem.
Lærere skaper forutsigbarhet ved å fortelle hvordan dagen vil bli, hva som skal skje, for eksempel hva de skal gjøre i timen og hvem som skal ha neste time.
