Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Barn fra noen etniske minoritetsgrupper, slik som vietnameserne, gjør det til og med bedre enn jevnaldrende fra majoritetsbefolkningen som de har vokst opp sammen med. (Foto: Espen Bratlie/Samfoto/NTB Scanpix)

Barn av innvandrere tar mye mer utdanning og tjener langt bedre enn sine foreldre

– Det mest oppsiktsvekkende er at innvandrergruppene har rykket såpass mye nærmere majoritetsbefolkningen på bare én generasjon, ifølge forsker.

14.10 2016 04:00

Når innvandrerbarna blir voksne har de fleste gjennomført en ordentlig klassereise. De har klatret forbi foreldrene på den sosiale rangstigen og de gjør det like bra, eller bedre, enn jevnaldrende etniske nordmenn med lik sosial bakgrunn fra samme nabolag. 

Det fant postdoktor i sosiologi Are Skeie Hermansen ut da han undersøkte hvordan det har gått med norske innvandrerbarn som ble født mellom 1973 og 1982, når de ble voksne. De han studerte, har for det meste røtter i Pakistan, Vietnam, Midtøsten, Afrika og Sør-Amerika.

– Den beste måten å finne ut hvor vellykket den langsiktige integreringen har vært, er å undersøke om barn av fattige innvandrere faktisk har kommet seg ut av den relative fattigdommen de ble født inn i, sier Hermansen.

Derfor har sosiologen sett på hvor mye utdanning barna har tatt og hvor mye de tjener som voksne sammenlignet med foreldrene sine. Han har også undersøkt hvordan de klarer seg i forhold til jevnaldrende i majoritetsbefolkningen.

Innvandrerbarn fra Somalia og Irak er ikke med i studien, ettersom de fleste ikke har nådd voksen alder ennå.

Store forskjeller viskes ut på én generasjon

Som barn av førstegenerasjons innvandrere har mange vokst opp i fattige familier med foreldre med lite formell utdanning. Nesten halvparten av innvandrerbarna vokste opp i svært fattige familier.

Men for barna deres har det altså blitt annerledes: De fleste innvandrerbarna har gjort det mye bedre enn sine foreldre både når det gjelder lønn og utdanningsnivå. De gjør det også like bra som etnisk norske barn som vokste opp i samme nabolag og hadde tilsvarende sosioøkonomisk familiebakgrunn.

Når befolkningens inntekt rangeres på en skala fra 0 til 100, fra lavest til høyest inntekt, viser studien at inntektsforskjellene mellom innvandrerbarna og majoritetsbefolkningen er redusert med nær 80 prosent sammenlignet med gapet i innvandrergenerasjonen.

– Det mest oppsiktsvekkende funnet er at innvandrergruppene har rykket såpass mye nærmere majoritetsbefolkningen på bare én generasjon, mener Hermansen.

De fattigste gjør størst framgang

Studien viser at den oppadgående klassereisen har vært størst blant barn fra etniske minoritetsgrupper, som samlet sett hadde dårligst økonomisk utgangspunkt og lavest utdanningsnivå.

Et eksempel er pakistanske innvandrerbarn. De har gjort et stort byks framover både når det gjelder inntekt og lønn. Men som gruppe ligger de fortsatt noe bak snittet blant jevnaldrende ellers i befolkningen.

– Ettersom minoritetsgruppene hadde ulikt utgangspunkt, er det stor variasjon i hvilket nivå de har oppnådd som voksne, understreker Hermansen.


Are Skeie Hermansen. (Foto: UiO)

Noen gjør det bedre

Forskeren har brukt nasjonale registerdata som omfatter hele den norske befolkningen. Slike data gjør det mulig å koble barna til foreldrene sine og til nabolaget de vokste opp i.

Studien viser at innvandrerbarna gjør det like bra i arbeidslivet og tar like mye utdanning som etnisk norske barn som vokste opp i samme nabolag og i familier med lignende inntekts- og utdanningsnivå.

Barn fra noen etniske minoritetsgrupper, slik som vietnameserne, gjør det til og med bedre enn jevnaldrende fra majoritetsbefolkningen som de har vokst opp sammen med.

Nabolaget betyr mindre enn familien

– Studien min viser imidlertid at for innvandrerbarn så har nabolaget de vokste opp i relativt begrenset betydning for hvordan de gjør det som voksen. Det er familiebakgrunnen som har størst betydning for hvor langt de når i livet, sier Hermansen. 

Han understreker at innvandrerbarna, som alle norske barn, har vokst opp i et likhetssamfunn med gode utdanningsmuligheter og høy økonomisk mobilitet på tvers av generasjoner. Det sosiale utgangspunktet du har i livet betyr mindre for hvordan du klarer deg som voksen i Norge sammenlignet med mange andre land.

– Studier som omhandler den norske majoritetsbefolkningen, viser at kun om lag tjue prosent av inntektsforskjellene som vi finner i foreldregenerasjonen, består når barna deres selv blir voksne. 

Når innvandrerbarna gjør det like bra som jevnaldrende etniske nordmenn med samme bakgrunn, gjenspeiler dette langt på vei den generelt høye sosiale mobiliteten i Norge, argumenterer forskeren.

Mobilitet skaper mangfold

I dag tar en større andel innvandrerbarn høyere utdanning enn i resten av befolkningen. Nå får Norge flere norskfødte leger, advokater, politikere og kulturpersonligheter med innvandrerbakgrunn enn før. Dermed blir innvandrerbefolkningen mer lik majoritetsbefolkningen på tvers av minoritetsgruppene.

– Nå som denne generasjonen innvandrerbarn har blitt voksne, begynner de å sette sitt preg på alle sosiale samfunnsarenaer. Samtidig som de blir mer lik resten av befolkningen, bidrar de også til et større etnisk mangfold i alle sosiale sjikt. Dette endrer dynamikken i det flerkulturelle Norge.

Referanse:

Are Skeie Hermansen: Moving up or falling behind? Intergenerational socioeconomic transmission among children of immigrants in Norway. European Sociological Review. 2016. Doi: 10.1093/esr/jcw024. Sammendrag.

Are Skeie Hermansen: Coming of Age, Getting Ahead? Assessing Socioeconomic Assimilation among Children of Immigrants in Norway. Universitetet i Oslo (doktorgradsavhandling fra 2015). Avhandlingen ble av European Consortium for Sociological Research (ECSR) kåret til den tredje beste europeiske doktorgradsavhandling i 2015. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.