Norge har i 2016 opplevd en nedgang i antall asylsøkere på 90 prosent. Det kommer nå færre asylsøkere hit enn det har gjort på 20 år. Hvor mye er Sylvi Listhaug årsak til nedgangen og hvor mye betyr andre faktorer? forskning.no har spurt tre innvandringsforskere.

Fra 30 000 til 3000 asylsøkere. Hva har skjedd?

Antakelig kommer det ikke flere enn rundt 3000 asylsøkere til Norge i hele 2016. I fjor kom det over 30 000. Nedgangen er mye større enn i resten av Europa.

23.12 2016 04:00

Nedgangen på 90 prosent i antall asylsøkere blir muligens den største i noe europeisk land i år.

I 2015 mottok Norge dobbelt så mange asylsøkere per innbygger som gjennomsnittet i EU-landene.

Fra desember i fjor mottok vi plutselig bare ¼ av gjennomsnittsnivået i EU.

Hva skjedde?

Norge skiller seg ut

– Vi har gått fra å være en av de største mottakerne av asylsøkere i Europa til å bli en av de minste, konstaterer Lars Østby, statistiker hos SSB med innvandring som spesialområde.

Den dramatiske nedgangen begynte i desember for ett år siden. Og Norge skiller seg altså klart fra resten av Europa.

Fra 4. kvartal 2015 til 1. kvartal 2016 gikk antall asylsøkere til EU ned med 33 prosent. Til Norge var nedgangen på hele 95 prosent, ifølge EUs statistikkenhet Eurostat.

Det var altså rundt forrige årsskifte at noe brått hendte.

Hvor sterk er Sylvi Listhaug-effekten?

Lars Østby peker på at signaleffekten fra en strammere innvandringspolitikk er viktig for den sittende blå-blå-regjeringen, der Sylvi Listhaug har hovedansvaret for innvandringspolitikken.

– Dette kan nok ha hatt betydning for reduksjonen, tror Østby. Men SSB-forskeren stiller seg tvilende til at signaleffekt fra Listhaug og regjeringen alene kan ha hatt så sterk effekt at det forklarer det meste av nedgangen.

Altså må det være noe mer enn bare signaleffekten fra en regjering der Fremskrittspartiet sitter med mye av ansvaret for asylsøkerne, som gjør at langt færre asylsøkere kommer hit.

Veien stengt for Norge-asylsøkere

Mange asylsøkere kommer fortsatt til Europa.

Men asylsøkerruten fra Tyrkia til de greske øyer er nå nærmest stengt, etter at avtalen mellom EU og Tyrkia om å sende tilbake båtflyktninger over Egeerhavet kom på plass.

I stedet kommer det mange asylsøkere i båter over Middelhavet fra Libya til Italia. 

Den veien asylsøkerne nå kommer – over Middelhavet fra sør til nord – så er det få som vil ha mulighet til å få opphold i Norge. Det fører antakelig igjen til at få av disse søker seg til Norge.

Dette tror Lars Østby er med på å forklare hvorfor strømmen av asylsøkere til Norge har gått mye mer ned enn tilstrømningen til andre land i Europa. Østby og kollegene hans har nettopp gitt ut et spesialnummer av SSB sitt tidsskrift Samfunnsspeilet med mange nye opplysninger om asylsøkere og flyktninger i Norge.

Stanser asylsøkerne til Norge

Jan-Paul Brekke, forsker på innvandring hos Institutt for samfunnsforskning (ISF), peker på det samme som Lars Østby hos SSB:

 – Den viktigste årsaken til nedgangen er avtalen mellom Tyrkia og EU. Den har gjort at båtoverfarten fra Tyrkia til Hellas nesten har stoppet opp.

Jan-Paul Brekke mener som Østby at avtalen med Tyrkia stanser asylsøkerne som vanligvis ville kommet til Norge, som syrere, afghanere og irakere.

– De som fortsatt kommer til Europa, reiser hovedsakelig over Middelhavet til Italia.

– Dit kommer det mennesker fra Afrikas horn, men også mange fra Nigeria og det fransktalende Vest-Afrika. Den siste gruppen sikter seg normalt ikke inn mot Norge, sier Brekke.

Signaleffekt blant somalierne

Hilde Lidén forsker også på innvandring ved ISF. Hun peker også på at det er asylsøkere som tidligere i stor grad søkte seg til Norge, som nå sitter fast i Tyrkia og Hellas uten å komme seg videre.

– Dette er grupper som afghanere og syrere. Klarer de å komme seg til Hellas, så kommer de ofte ikke videre derfra.

For somalierne tror Hilde Lidén at signaleffekten fra Sylvi Listhaug og regjeringen kan ha hatt en del å si. Men signaleffekten kan også spille inn for en gruppe som afghanerne, tror hun.


Året 2015 kom det over 30 000 asylsøkere til Norge, nesten tre ganger så mange som årene før. Mange fryktet for fortsettelsen i 2016. Men nå har asylstrømmen til Norge nesten stanset opp. På bildet en asylsøker som skal reise alene med tog fra Oslo til Otta. Han er på vei til Sel statlige mottak Rondeslottet, Otta kommune. (Foto: Luca Kleve-Ruud, Samfoto, NTB/scanpix)

Eritreere kommer fortsatt

Eritreere var i 2015 den fjerde største gruppen asylsøkere til Norge, etter syrere, afghanere og irakere.

Hilde Lidén peker på at denne gruppen ikke er redusert like mye som andre. Hun tror dette har sammenheng med at eritreere stort sett har fått ja på asylsøknadene sine i Norge.

Halvparten får asyl i Norge

Lars Østby hos SSB antar med utgangspunkt i tidligere praksis, at grovt regnet halvparten av asylsøkerne som har kommer hit den siste tiden vil få lov til å bli.

– Men forskjellen er veldig stor avhengig av opprinnelsesland.

– Kommer du fra Albania og ber om asyl i Norge, er det nesten garantert at du får nei. Det samme får de aller fleste fra land som Irak, Nigeria og Ukraina. Kommer du derimot fra Eritrea, viser statistikken at du nokså sikkert får ja.

– Kommer du fra Syria og ikke har oppholdt deg i noe annet land i mellomtiden, får du også i de aller fleste tilfeller ja.

Østby peker også på klare endringer. Kom du fra Somalia og søkte om asyl i Norge noen år tilbake, fikk du veldig ofte ja. I dag er det svært vanskelig for somaliere å få asyl i Norge. 

Syrere til Norge

Norge mottar nå færre asylsøkere enn vi har gjort på 20 år.

Men rundt om i Midtøsten og i Middelhavet er flyktningkrisen på ingen måte over. I Syria pågår krigen for fullt.

Lars Østby anslår at av de 10 000 asylsøkerne som kom fra Syria til Norge i 2015, er det kanskje et sted mellom 6 000 og 7500 som får bli i landet.

Noen blir sendt tilbake til land de har reist gjennom, noen søknader avslås og noen trekker søknaden sin.

Det kommer i tillegg en god del overføringsflyktninger fra Syria til Norge. I årene 2015 til 2017 skal det etter planen komme 8000.

Disse søker ikke selv om asyl i Norge, men plukkes ut sammen med FN.

Sterk økning i innvandringen

SSB-statistikkeren minner om at den sterke økningen i innvandringen til Norge etter år 2000, i stor grad har hatt med arbeidsinnvandring å gjøre.

Mange arbeidsinnvandrere har kommet fra land som Polen, Litauen og Sverige.

Fra 2006 til og med 2015 ble det i alt registrert nesten 700 000 innvandringer til Norge, ifølge SSB. Av disse kom knapt 500 000 fra land utenfor Norden.

Flyktninger utgjorde 61 900 av disse, i alt 213 000 var familieinnvandrere og 192 000 var arbeidsinnvandrere, de aller fleste fra Europa.


Om lag 5500 asylsøkere kom i 2015 til Norge fra Russland over grensen ved Storskog i Finnmark. (Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix)

Familieinnvandrere

Familiegjenforening utgjør altså en stor del av innvandringen til Norge.

Men hvor stor betydning har det at asylsøkere som får opphold i Norge kan søke om å få hente familiemedlemmer hit til landet?

Etter innvandringsbølgen i 2015 ble det argumentert med at asylsøkerne som ble tatt imot da, ville utløse mye familieinnvandring senere.

– Nå har vi bedre tall på dette enn før, forteller Lars Østby i SSB til forskning.no.

Statistikerne har regnet seg fram til at for flyktninger som kom til Norge i perioden 1990-2010, så er det i gjennomsnitt kommet 0,37 familiemedlemmer senere.

Tar statistikerne hensyn til at noen av disse nyankomne også blir familiegjenforent med noen andre personer, altså at familiegjenforening skjer gjennom flere ledd, så øker gjennomsnittet til noe over 0,4 familiegjenforente personer per flyktning.

Somaliere og irakere har fått flest til Norge gjennom familiegjenforening. Flyktninger fra Bosnia-Hercegovina har hatt minst familiegjenforening.

Lærdom av krigsflyktninger

I rekordåret 2015 var en tredel av alle flyktninger som kom hit fra Syria. Selv om dette er en ny gruppe flyktninger til Norge, så har Norge også tidligere tatt imot et stort antall flyktninger fra krigsrammede områder.

På 1990-tallet kom det mange bosniere. På 2000-tallet kom det mange irakiske kurdere.

Deres innpass i det norske samfunn kan brukes til å si noe om hvordan det kan gå med syrerne.

Bosnierne best på integrering

I alt 14 000 mennesker flyktet fra krigen i Bosnia-Hercegovina til Norge på 1990-tallet.

De fleste kom til Norge som hele familier og disse ble bosatt spredt ut på 278 av landets kommuner. Mottaket av bosnierne på 1990-tallet var en nasjonal dugnad hvor «alle» bidro, både kommuner, staten og folk flest.

Utgangspunktet for å ta imot de bosniske flyktningene var at de skulle reise hjem når det ble fred. Det er det få som har gjort.

Hele 35 prosent av bosnierne som kom til Norge har høyere utdanning. Det er flere enn i den norske befolkningen generelt. Blant unge bosniere i Norge i dag er det langt vanligere å ta høyere utdanning enn i den norske ungdomsbefolkningen generelt.

­­­Bosnierne er i stor grad blitt boende i den kommunen de først kom til. Relativt få har flyttet til Oslo. Få er arbeidsledige. Mange har fått norsk statsborgerskap.

Irakerne er en annen historie

I dag er irakere den nest største innvandrergruppen i Norge med  flyktningbakgrunn. Bare somalierne er flere.

Irakerne som kom til Norge har først og fremst bosatt seg i Oslo, Østfold og Akershus. I Fredrikstad bor det god og vel 2000 irakere. Mange bor også i Sarpsborg.

Utdanningsnivået blant irakere bosatt i Norge er omtrent som gjennomsnittet blant alle med flyktningbakgrunn. Likevel er det bare somaliere som har høyere arbeidsledighet.

Du lan lese mer om integreringen av bosnierne og irakerne i to artikler av sosiologen Minja Tea Dzamarija og samfunnsøkonomen Adrian Haugen Ordemannn i tidsskriftet Samfunnsspeilet fra SSB. Artikkelen om bosnierne finner du her og artikkelen om irakerne her.


Flyktninger holdes innenfor høye piggtrådgjerder i Moria-leiren på Lesvos i Hellas. (Foto: Tore Meek / NTB scanpix)

Blir flyktningene selvforsørget?

Flyktningene som kommer til Norge må forsørges, enten av seg selv, av noen av sine nærmeste eller av samfunnet.

Nå har statistikerne fulgt flyktningene som kom til Norge året 2000 og sett hvordan det er gått med dem.

Tallene viser at snaut 60 prosent av mennene var selvforsørget etter åtte år. Blant kvinnene var vel 35 prosent selvforsørget.

Flyktninger som får opphold i Norge gjør det fordi de har et beskyttelsesbehov. Det stilles ikke krav om selvforsørgelse for å innvilge dem oppholdstillatelse. Likevel kan evne til selvforsørgelse si noe om i hvilken grad vi og de har lyktes med integreringen i det norske samfunnet.

Selvforsørgelsen stopper opp

Et mønster statistikerne ser, er at evnen til selvforsørgelse stiger betydelig de første årene etter ankomst til Norge.

Men så stopper det opp etter 7 til 10 år. Deretter går andelen som er selvforsørget markant ned.

For mennene som kom i år 2000 steg selvforsørgelsesgraden til omkring 40 prosent i år 2002 og til snaut 60 prosent i år 2008 – før den gradvis sank til 45 prosent i år 2014.

Hvorfor skjer dette?

Økt press på dårlig kvalifiserte

En mulig forklaring er at relativt flere innvandrere trekker seg ut av arbeidsmarkedet i nedgangskonjunkturer, enn personer født i Norge. Det kan være fordi de ikke har tro på at de skal klare å skaffe seg arbeid.

En annen mulig forklaring kan være at når innvandringen til Norge har økt de siste årene, så har det skapt mer press i noen deler av arbeidsmarkedet enn i andre. Antakelig er det blitt vanskeligere å få seg jobb i den delen av arbeidsmarkedet der flyktninger stort sett forsøker seg.

Særlig personer med dårlige kvalifikasjoner kan ha blitt blitt skjøvet ut av arbeidsmarkedet de siste årene. Slik kan færre flyktninger ha blitt selvforsørget.

Men dette mangler forskerne god kunnskap om.

Nordmenns holdninger til innvandring

SSB har også nettopp offentliggjort nye tall for nordmenns holdninger til innvandring. Dette er de første slike tallene etter den store innvandringsbølgen i 2015.

SSB-tallene viser at folk er blitt mer skeptiske til innvandrere og innvandring.

Alle tall peker i en mer kritisk retning.

Flere enn tidligere mener det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i landet. Samtidig er det færre som synes innvandrere er nyttige i arbeidslivet og flere som synes innvandrere gjør samfunnet utrygt.

Likevel er det fortsatt et klart flertall i Norge som mener at innvandrere bør ha samme muligheter til arbeid som majoritetsbefolkningen og at de gjør en nyttig innsats i arbeidslivet.

Mer polarisering av holdningene

SSB ser også tegn til at polariseringen i holdningene til innvandring har økt, avhengig av politisk ståsted.

Mest innvandringsvennlige er personer som sier de ville ha stemt på et av partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Miljøpartiet de grønne. Mellom 80 og 90 prosent av tilhengerne til disse fire partiene er enige i utsagnet «Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv».

Dernest følger Arbeiderpartiets tilhengere med en andel enige på 76 prosent.

Partiene Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har en andel blant sine tilhengere på rundt 66 prosent som svarer det samme.

Tilhengerne av Fremskrittspartiet danner en egen gruppe for seg med en andel enige på 39 prosent.

 

Les mer:

Spesialnummer av SSBs tidsskrift Samfunnsspeilet om flyktninger. Nr. 4/2016. Kan leses her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tall om asylsøkere

 

Asylsøknader i 2015:   31 150 personer

Asylsøknader ti første måneder i 2016:   3051 personer

Fra Afghanistan sank for eksempel antallet asylsøkere fra rundt 7000 i 2015 til bare 358 de elleve første månedene i 2016.

I 2015 kom det 5480 enslige mindreårige asylsøkere til Norge, altså personer under 18 år uten foreldre eller andre med foreldreansvar for dem. De elleve første månedene i 2016 var dette redusert til bare 301.

Kilde: UDI 

«Asylsøker», «flyktning», «innvandrer»

 

«Asylsøker»: En person som venter på en avgjørelse om asyl (beskyttelse) og oppholdstillatelse i landet.

«Flyktning»: En person som har fått oppholdstillatelse etter å ha søkt om asyl (beskyttelse).

«Overføringsflyktning»: Flyktning som blir hentet hit i samarbeid med FN.

«Innvandrer»: Person bosatt i Norge som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre.

«Person med innvandrerbakgrunn»: Omfatter både innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre.