Forestill deg at du spiller et dataspill med flere vanskelighetsnivåer. Plutselig mestrer du et nivå og rykker opp til et nytt. Det nye nivået inneholder ny informasjon og nye oppgaver, som du må løse på bakgrunn av det du har lært.

Om du mestrer det nye nivået avhenger av om du klarer å bruke kunnskapen du har fått, i nye utfordringer. Du tilpasser deg.

Tilpasningsdyktighet er en nøkkelegenskap i dagens samfunn, mener forsker Ronny Scherer ved Centre for Educational Measurement (CEMO) ved Universitetet i Oslo.

– Vi lever i et informasjonssamfunn hvor informasjonen endres veldig fort. Tilpasningsdyktige mennesker kan endre mening om et tema hvis de får ny informasjon.

Derfor er det viktig at elever lærer seg dette på skolen. Men hvordan kan lærere måle elevenes tilpasningsevne og hvordan kan den forbedres?

Dette skal Scherer og kollegaer forske på i et nytt prosjekt ved navn ADAPT21.

Skal lage måleverktøy til lærere

Å være tilpasningsdyktig handler ikke bare om hvordan vi oppfører oss i nye, usikre situasjoner. Det handler også om hvordan vi reagerer og hva vi tenker og føler.

Denne kunnskapen skal Scherer og kollegaer bruke for å utvikle et måleverktøy som lærere kan bruke for å teste elevenes tilpasningsevne.

Verktøyet vil hjelpe lærerne til å se hvordan elevene tar til seg ny informasjon og hvordan dette igjen påvirker handlingene og avgjørelsene deres.

– Verktøyet gjør vi tilgjengelig og gratis for alle lærere når det står ferdig, forteller Scherer.

Måleverktøyet skal utvikles som en app eller et dataprogram.

Skal teste 1500 ungdomsskoleelever

For å samle nok informasjon til å utvikle verktøyet skal prosjektgruppen besøke ungdomsskoler i hele Oslo-regionen og teste omtrent 1500 elever i 8. til 10. klasse.

Elevene skal gjennomføre oppgaver på PC, der de får stadig ny informasjon som de skal gjøre valg og vurderinger ut fra.

I tillegg skal elevene svare på et spørreskjema, med spørsmål om blant annet språkbakgrunnen deres. Det er ikke uten grunn at forskerne er interessert i språk, kan Scherer avsløre.

– Tidligere forskning viser at barn med tospråklig bakgrunn lettere tar til seg ny informasjon, så dette vil være en sentral del av vår analyse.

• Les også: De beste elevene har høyt utdannede foreldre

Tilpasningsevne i læreplanen

Læreplanene på ungdomsskolen vektlegger evnen til å ta til seg ny informasjon.

Blant kompetansemålene i læreplanen i naturfag etter 10. årstrinn heter det blant annet at en 10. klassing skal kunne «Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen».

Forskerne konsentrerer seg om 8. til 10. klasse nettopp fordi tilpasningsdyktighet er en viktig evne å lære seg for denne aldersgruppen.

Forskerne vil lære fra testene

Forskerne skal ta utgangspunkt i naturfag når de tester elevene.

Måleverktøyet vil registrere alt elevene gjør når de bruker det. Ved hjelp av denne informasjonen, kombinert med spørreskjemaene, vil forskerne få detaljert kunnskap om hvordan elevene reagerer. De får vite hvor raskt elevene tar til seg ny informasjon, hva de gjør med denne og hvordan de navigerer i verktøyet.

Er elevene faktisk interessert i å tilpasse seg ny informasjon eller ønsker de i bunn og grunn å holde på sine syn og meninger? Dette er blant spørsmålene forskerne ønsker å finne svar på når de skal gjennomgå informasjonen de får fra elevenes tester.

• Les også: Slik kan elevar bli betre i naturfag

Vil hjelpe elever til å trene opp tilpasningsevnen

Men hvordan kan elevene lære seg å bli mer tilpasningsdyktige?

Scherer forteller at de vil se på muligheten for å utvikle et verktøy for å trene tilpasningsevnen. Dette vil forskerne sette i gang med etter at prosjektet ADAPT21 er avsluttet. 

Målet med treningsverktøyet vil være å forbedre elevenes evne til å ta til seg og bearbeide informasjon.

Ambisjonen er å gjøre treningsverktøyet tilgjengelig for landets skoler.

Referanse:

R. Scherer, Is it time for a new measurement approach? A closer look at the assessment of cognitive adaptability in complex problem solving, Frontiers in psychology, 2015, 6, 1664. Open Access