Hjernetreningen studien viser til, kalles for positiv guidet imaginær trening. Treningen er allerede ansett som en effektiv metode i kognitiv psykoterapi og har hatt positiv effekt på blant annet fobier, angst og depresjon.
– Guidet imaginær trening kan ta utgangspunkt i viktige hendelser eller situasjoner for den det gjelder. Den som utøver treningen vil endre eller påvirke noe inni seg selv, forklarer førsteamanuensis Bente Nordtug.
– Man ser for seg den aktuelle hendelsen eller situasjonen i dyp avslappet tilstand og bruker ulike indre kognitive teknikker for å påvirke sin egen hjerne i forhold til hendelsen eller situasjonen, enkelt forklart, fortsetter Nordtug.
Kognitive teknikker vil si at du ser for deg en tidligere vond situasjon og tenker deg et annet forløp der hendelsen endres til noe positivt. Eller det kan være at du ser for deg hvordan en aktuell situasjon kan bli til en god opplevelse.
Sammen med kolleger har Nordtug nylig undersøkt om det har effekt å først få opplæring i denne metoden og dermed bruke den på egen hånd, uten en psykoterapeut til stede.
Tretti friske nordmenn ble invitert via Facebook til å delta i studien. Først deltok de i et todagerskurs for å lære seg teknikker for positiv imaginær treningsmetode, og siden trente de regelmessig hjemme. Etter tre måneder gikk de gjennom teknikkene på nytt.
Bente Nordtug er førsteamanuensis i helsevitenskap ved Nord universitet. (Foto: Privat)
Dermed brukte forskerne spørreskjema og elektriske målinger av hjerneaktiviteten med EEG (elektro-encephalografisk måling) for å kartlegge forsøkspersonene før oppstart og etter tre måneders trening.
– Det viste seg at 22 personer var nær ved å utvikle depresjon ved oppstart. Etter treningsperioden viste analysene av spørreskjemaene at de depressive symptomene var mindre fremtredende, forteller Nordtug.
Dessuten var de mer tilfredse med sine liv og evaluerte seg selv som mer effektive.
Disse dataene ble så sett i sammenheng med EEG målingene. Det interessante er at både funnene fra spørreskjemaene og målingene stemmer overens slik at positive endringer faktisk kan ses på bilder av hjernens aktivitet, forklarer Nordtug.
– Dette er den første studien hvor forskerne har målt endringer i hjernen etter endt treningsperiode med denne metoden. Målingene viser at det har skjedd fysiologiske endringer i aktiviteten i deler av hjernen som har betydning for personenes følelser og mentale helse, ifølge forskeren.
Formålet med denne studien var å få kunnskap om kurs i positiv imaginær treningsteknikk hadde helsemessig effekt på kursdeltakerne etter at de hadde praktisert metoden på egen hand uten veiledning - altså når den ikke ble ledet av en psykoterapeut, forklarer Nordtug.
– Vi kan konkludere med at denne treningsmetoden kan være nyttig for emosjonell selvregulering hos friske og at den har potensial for å behandle former for sub-klinisk depresjon, sier Nordtug.
Annonse
Studien
Studien er gjennomført høsten 2016 av Nord universitet i samarbeid med hjerneforsker, psykiater og medisiner Svetla Velikova (Smartbrain AS Oslo -Brussel).
