– Disse medisinene påvirker viktige signalstoffer i hjernen og har alvorlige bivirkninger. For å forsvare å gi det til folk må vi være sikre på at de motvirker depresjon. Men det gjør de ikke. 

Det sier overlege Janus Christian Jakobsen som tar doktorgrad ved Copenhagen Trial Unit. Han er en av forskerne bak en ny forskningsgjennomgang som nettopp er publisert i BMC Psychiatry.

Gjennomgangen viser at antidepressive medisiner av typen SSRI ikke har større effekt enn placebo på depresjon.

– Ifølge studien er det ingen effekt, heller ikke på alvorlig depresjon, sier Jensen.

Pasienten merker ikke effekten av lykkepiller

I den nye studien har forskerne gjennomgått 131 tidligere studier av antidepressiv medisiner. Alle studiene var randomiserte og placebokontrollerte. Dette er gullstandarden i vitenskapelige studier av effekten av en behandling.

At forsøket er «randomisert», innebærer at pasientene deles inn tilfeldig i minst to grupper, der noen mottar en ny behandling mens andre mottar den kjente behandlingen eller en kontrollbehandling hvor de får juksemedisiner – placebo.

 I alt 27 422 pasienter deltok i forsøkene.

Pasientenes depresjon har blitt vurdert ved hjelp av den internasjonalt anerkjente skalaen Hamilton Rate Scale for Depression. Her gjennomgår legen 17 spørsmål og ut fra svarene får pasienten en score mellom 0 og 52 (se faktaboks).

Forskerne har undersøkt om medisinene forbedrer depresjonsscoren sammenlignet med placebo.

 Hvis medisinen i gjennomsnitt ga en score som var under tre poeng bedre enn placebo, hadde den ingen merkbar effekt.

 – For at pasienten skal merke forskjell, må scoren være sju poeng bedre, forteller Jensen.

I gjennomsnitt var forskjellen mellom placebo og medisiner omkring to poeng. Noe som betyr at pasientene ikke har merket noen effekt.

• Les også: EPO kan forbedre hukommelsen etter depresjon

Virker ikke på alvorlig depresjon

Et argument i debatten om antidepressive medisiner er at effekten ikke er så stor på de lettere depresjonene, men den virker mot alvorlig depresjon.

– Det er feil. Det er ikke noe som tyder på bedre effekt hos de som er alvorlig deprimert, sier Jensen.

Forskerne har delt inn de 27 422 pasientene etter hvor alvorlig depresjonen var, nettopp for å undersøke dette.

Også i gruppen med alvorlig depresjon var forskjellen under tre poeng.

• Les også: Levekår påvirker effekten av antidepressiver

Professor: – Flott studie, men metodeproblemer

Poul Videbech, som er psykiatriprofessor ved Københavns Universitet og overlege i Region Hovedstadens Psykiatri, har sett på den nye studien med stor interesse.

– Det er en veldig flott studie. Den er virkelig grundig gjennomført. Det er slike ting som driver vitenskapen fremover. Resultatet sier meg at vi bør være enda grundigere og enda mer oppmerksomme på at det er et rimelig forhold mellom virkninger og bivirkninger av medisiner, sier han.

Han understreker likevel at studien – etter hans mening – har flere metodeproblemer som forskerne burde ha nevnt i artikkelen. Blant annet: Når man tester en pasient med Hamilton-skalaen, vil bivirkninger av medisiner trekke i feil retning. Bivirkninger av SSRI-preparater kan blant annet være angst, søvnløshet, tørrhet i munnen, kvalme og nedsatt seksuell lyst.

I utredningen av depresjon etter Hamilton-skalaen, spør behandleren for eksempel om seksuelle forstyrrelser. 

– Men medisiner kan nettopp gi seksuelle forstyrrelser. Dermed kan en bivirkning komme til å telle som depressivt symptom. Det innebærer at man vil måle en for dårlig effekt på feil grunnlag. Det kan man imidlertid ikke laste forfatterne av studien for, men det forteller bare at de studiene som de bygger på, har noen innebyggede metodesvakheter. Derfor bør man være litt forsiktig med konklusjonene, understreker Videbech.

Det argumentet kjøper ikke Jensen.

– Vi har tatt utgangspunkt i den forskningen som er utført. Man kan kanskje i fantasien forestille seg at hvis man hadde brukt en annen skala, hadde resultatet vært et annet. Men det er jo veldig teoretisk, sier han.

• Les også: Antidepressiver ubrukelig for barn og unge

Noen har god effekt av lykkepiller

Videbech forsker til daglig på behandling av depresjon og behandler også deprimerte pasienter. Og han kan se at hos noen pasienter virker medisiner veldig bra, mens andre ikke har noen effekt eller faktisk blir verre på grunn av bivirkninger.

Jensen kjøper ikke dette argumentet heller:

– Hvis gjennomsnittseffekten er null – altså ingen effekt – og noen har veldig god effekt, så burde det jo trekke opp gjennomsnittet. Ellers må det være noen som blir mye dårligere, sier han.

Han mener at den effekten som leger og psykiatere ser hos pasientene sine, sannsynligvis er tilfeldig.

– Vi har blitt lurt fordi depresjonssymptomer går opp og ned. Hvis du gir en pille om kvelden, og pasienten har det bedre neste dag, så er det naturlig å tenke at det var medisinen som hjalp. Men det kan du ikke vite. Selv om vi er veldig erfarne leger og har grått hår og alt mulig, så kan vi ikke si at medisiner virker ved å se på pasienten. Vi må ta utgangspunkt i disse store litteraturoversiktene, sier han.

Videbech svarer:

– Det har han misforstått. Ved alvorlige depresjoner, der vi ser en bedre effekt av disse preparatene, er tilstanden veldig konstant, og placeboeffekten er mindre. Samtidig blir en metaanalyse aldri bedre enn de studiene man putter inn i den. 

• Les også: Tre døgn uten søvn kan fjerne depresjon

Ikke noe godt alternativ

Utfordringen ved behandling av depresjon er ifølge Videbech at det meste har tvilsom effekt.

– Med psykoterapi kan du se noen av de samme tendensene. For noen pasienter har det ingen effekt. Derfor mener jeg at vi skal arbeide hardt for å finne alternative behandlingsmetoder, sier han.

Inntil videre bør man bruke den behandlingen som finnes, ifølge Videbech.

Referanse:

Jakobsen Christian Janus mfl.: Selective serotonin reuptake inhibitors versus placebo in pasients with major depressive disorder. A systematic review with meta-analysis and Trial Sequential Analysis, BMJ Psykchiatry 2017, DOI: 10.1186/s12888-016-1173-2

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.