Pusteproblemer, voldsomme smerter, hjertebank, krampeanfall, periodevis blindhet, muskelforstyrrelser, lammelser eller umåtelig tretthet. Det er noen av symptomene en gruppe pasienter klager over.
Legene tar blodprøver, skanner kroppen og måler hjerterytme. De undersøker pasientene på kryss og tvers. Noen ganger blir de utredet i årevis.
Men det er ingen tegn på kjente fysiske sykdommer som for eksempel kreft, hjerteproblemer, sklerose, epilepsi eller diabetes.
– På Freuds tid kalte man pasientene hysterikere. I dag vet vi at de virkelig har problemer. Nervesystemet har kommet ut av balanse, sier Marianne Rosendal, som er førsteamanuensis på Syddansk Universitets Forskningsenhed for Allmenn Praksis.
Både fysisk og psykisk
Funksjonelle lidelser er en samlebetegnelse for en rekke diagnoser som fibromyalgi, whiplash og kronisk utmattelsessyndrom. Diagnosene har lenge utfordret medisinsk vitenskap. De passer ikke inn i den vanlige oppdelingen mellom fysiske og psykiske sykdommer.
Men ikke alle pasienter er tilfredse med diagnosen funksjonell lidelse. Nylig satte 26 pasientforeninger i Danmark i gang en underskriftskampanje som protest mot danske helsemyndigheters bruk av nettopp denne betegnelsen, skriver Dagbladet Information ifølge videnskab.dk.
Rosendal har vært med på å utforme retningslinjene for behandling av slike lidelser. De er verken fysiske eller psykiske sykdommer, sier hun. Hun kaller dem multifaktorielle eller biopsykososiale.
En biopsykososial sykdom skyldes en kombinasjon av biologiske, sosiale og psykologiske faktorer.
Pasientene er ikke hypokondere
Tidligere brukte man i Danmark betegnelse «somatoforme tilstander» eller somatisering. I Norge er betegnelsen «somatoforme lidelser» brukt, kan vi lese på snl.no.
– Betegnelsen brukes nesten ikke lenger fordi den stigmatiserer pasientene som psykisk syke, sier Rosendal.
For når legene sier at pasienter somatiserer, sier de samtidig at lidelsene er innbilte.
«Somatisering være nært knyttet til hypokondri, der pasienten oppfatter minimale plager som tegn på alvorlig somatisk (fysisk; red.) sykdom», opplyser for eksempel sundhed.dk.
I det danske systemet hører funksjonelle lidelser fortsatt til i psykiatrien, men de forskerne som arbeider med emnet, bruker ikke uttrykket somatoforme.
På snl.no heter det at funksjonell lidelse er en eldre og upresis, men fortsatt noe brukt betegnelse for sykdommer eller plagsomme symptomer som man tidligere trodde først og fremst skyldtes psykologiske forhold.
Men:
Pasientene er ikke hysterikere eller hypokondere, og symptomene stammer ikke fra et traume i barndommen, ifølge en av de danske forskerne som videnskab.dk har snakket med.
– Noen av pasientene har ingen emosjonelle problemer. Det er sjelden vi kan se en klar psykologisk årsak til funksjonelle lidelser, sier Per Fink. Han er klinisk professor ved Forskningsklinikken for Funktionelle Lidelser ved Aarhus Universitet.
Kan psykoterapi virke?
Funksjonelle lidelser gir virkelige, fysiske symptomer, men forskning fra klinikken tyder på at de kan behandles med metoder fra psykiatrien – blant annet psykoterapi og gradvis gjenopptrening.
Lidelsene utfordrer dermed en oppfatning som tradisjonelt har preget legevitenskapen, av at sykdommer alltid er enten psykiske eller fysiske. Den oppfatningen har røtter helt tilbake til 1600-tallet, da den franske filosofen René Descartes utviklet forestillingen om dualisme, nemlig at mennesket består av de to vidt forskjellige substanser: en sjel (den tenkende bevisstheten) og et legeme.
Vil ikke stigmatisere pasientene
Noen leger er tilbakeholdne med å gi diagnosen funksjonelle lidelser, blant annet fordi det ikke passer inn i de kategoriene de normalt arbeider med, sier Marianne Rosendal, som har intervjuet leger om emnet.
– Når man har pasienter med diabetes eller kols, arbeider man med den kliniske, medisinske delen. Man kan skrive ut resepter. Pasienter med funksjonelle lidelser må ha en mer dialogbasert og tidkrevende behandling, sier Rosendal.
– Noen leger nøler med å gi diagnosen fordi de er redde for å sykeliggjøre eller stigmatisere pasientene. Lidelsene befinner seg på et spektrum, så det kan være vanskelig å avgjøre når pasienten trenger behandling.
Symptomer er subjektive
Forskning viser at det har en gunstig effekt hvis legene tidlig forklarer til pasienten at det kan være snakk om en funksjonell lidelse, og at det ikke finnes medisinsk eller kirurgisk behandling, sier Rosendal.
Hvis legen fortsetter å fokusere bare på kroppen, blir symptomene ofte forverret.
Per Fink påpeker at det kan være vanskelig å vurdere om pasienter har funksjonelle lidelser:
– Det er basert på pasientens subjektive opplevelse av symptomene. Vi har ingen tester som kan måle det. Vi arbeider kun med symptombilder.
I likhet med for eksempel migrene ligger funksjonelle lidelser på et spektrum. Noen pasienter er så hardt rammet at de ikke kan jobbe eller gå på skolen. Andre har mildere symptomer og kan fungere i hverdagen.
Alle har symptomer
Leger kan ha problemer med å vurdere om en pasient trenger behandling, for alle mennesker kan ha slike symptomer, forklarer Rosendal.
Alle som setter seg ned og kjenner etter, vil merke forskjellige følelser i kroppen.
Som regel blir symptomene filtrert ut, slik at vi ikke legger merke til dem, men hos pasienter med funksjonelle lidelser begynner kroppen av en eller annen grunn å produsere flere og flere symptomer:
– Vi snakker om at kroppen er i en stresstilstand. Det er ubalanse i nervesystemet og i hjernen. Det er ikke innbilt, og det er ikke noe pasienten selv er skyld i, sier Rosendal.
Følsomhet kan være genetisk
Symptomer som smerte, kløe, svimmelhet og kvalme merkes når nervesystemet sender signaler til hjernen.
Ifølge Rosendal er det forskjell på hvor følsomme forskjellige menneskers nervesystem er overfor de symptomene som kommer fra kroppen. Graden av følsomhet kan blant annet være betinget av miljø og genetikk.
Hun og andre forskere arbeider med en teori om at sentralnervesystemet er overaktivert hos pasienter med funksjonelle lidelser. Den samme teorien har forskere om pasienter med kroniske smerter.
Smerteforskere fra Aalborg Universitets Center for Neuroplasticity and Pain arbeider med en teori om at sentralnervesystemet er forandret hos pasienter med kroniske smerter.
Hypotesen er at nervesystemet er foranderlig:
– Når man har hatt smerter et sted i kroppen i lang tid, for eksempel i et giktplaget kne eller en overbelastet nakke, kan nervesystemet bli overfølsomt. Da får pasientene vondt andre steder i kroppen også, har senterets leder, professor Thomas Graven Nielsen, tidligere sagt til videnskab.dk.
– Hos kroniske smertepasienter ser det ut til at systemet ikke fungerer som det skal. Det skjer på en eller annen måte en forsterkning av signalene, fortsetter han.
Verken funksjonelle lidelser eller kroniske smerter kan behandles medisinsk, ifølge forskerne. Smerteklinikker arbeider derfor også med psykoterapi, sykdomsmestring, gjenopptrening og mindfulness.
Legevitenskap har blitt mer holistisk
Filosof Keld Thorgård, som er forskningssjef ved University College Syd og har forsket på helseetikk, har fulgt debatten om funksjonelle lidelser.
Han ser også at lidelsene utfordrer den tradisjonelle legevitenskapen, som i minst et århundre har hatt stor tiltro til at fysiske symptomer skal behandles med en medisinsk tilnærming.
– Opp gjennom 1900-tallet har legene hatt stor tiltro til den biomedisinske tilnærmingen fordi det har vært en rekke vitenskapelige gjennombrudd. For eksempel antibiotika og vaksiner, sier Thorgård.
Nå er holdningene i endring.
– Mange leger har beveget seg i en mer humanistisk retning, der de ser på hele mennesket.
Tilnærmingen er mindre medisinsk
Marianne Rosendal har også merket at legene har en mer holistisk tilnærming.
– Da jeg ble ferdig utdannet som lege i 1989, handlet studiet kun om biomedisin. Det var en annen tid, med stor tillit til hva man kunne utrette med medisiner.
– I dag har mange leger sett at det ofte hjelper med en mer holistisk tilnærming, som også tar med det psykologiske. Dette gjelder spesielt funksjonelle lidelser, fortsette hun.
Likevel blir de legene ofte utfordret av pasienter med funksjonelle lidelser. Blant annet fordi pasientene ofte har problemer med å akseptere at det ikke skulle finnes en målbar, fysiologisk årsak til symptomene.
Referanse:
Rosendal Marianne mfl.: Klinisk vejledning for almen praksis. Funktionelle lidelser. Dansk Selskab for Almen Medicin 2013.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
