En norsk forsker har utviklet en ny type medisin mot leddgikt. Den blokkerer et overordnet kjønnshormon som kan spille en rolle i utviklingen av sykdommen. Bildet viser røntgenbilder av en pasient, ved revmatologisk poliklinikk, Diakonhjemmet. (Foto: Aftenposten)
Medisin som hemmer kjønnshormon virker mot revmatisme
Forsker og lege Anita Kåss står bak en medisin som kan behandle leddgikt. Den blokkerer et kjønnshormon som ser ut til å være involvert. Trolig kan den også virke mot andre autoimmune sykdommer.
Anita Kåss (37) jobber som forsker ved Betanien hospital i Skien. Hun har nå utviklet en medisin mot leddgikt som hemmer et hormon som ser ut til å være involvert i sykdomsutviklingen.
Denne uken ble det kjent at lisensavtalen for medisinen er solgt til et japansk legemiddelfirma. Prisen var 800 millioner kroner, ifølge NTB og flere aviser. Selv vil ikke Kåss bekrefte prisen overfor forskning.no.
Medisinen kan gi rask bedring uten alvorlige bivirkninger, i motsetning til dagens medisiner mot disse sykdommene. Dette vekket oppsikt internasjonalt. Studien er publisert i tidsskriftet Plos one.
Blir bedre under graviditet
Kåss har vært interessert i autoimmune sykdommer helt siden studietiden i Liverpool.
– Disse sykdommene har et fellestrekk, nemlig at de er relatert til hormonelle endringer. Revmatikere blir bedre under svangerskap, og verre etter fødsel, sier Kåss til forskning.no.
- Studien viser at medisinen raskt reduserte flere markører på sykdomsaktivitet hos leddgiktpasienter, sier lege og forsker Anita Koss. (Foto: privat)
Fødsel kan også utløse sykdommene. Kvinner i overgangsalderen har en økt risiko for å få revmatisme.
Bedring av revmatisme under graviditet har vært kjent i 50 år, men hormonmessig har det ikke resultert i annen medisin enn betennelseshemmende kortison.
Mange har forsket på østrogen og testosteron som behandling av leddgikt uten at det har hjulpet særlig.
– Jeg tenkte at det måtte skyldes andre hormonelle faktorer, forteller Kåss.
Blokkerer kjønnshormon
Kåss har studert behandlingseffekten av å blokkere det kjønnshormonet gonadotropin hos pasienter med leddgikt. Dette er et overordnet kjønnshormon.
Kåss og hennes medarbeidere er de første som har studert denne sammenhengen.
Medisinen hun har forsket på, angriper årsaken til problemene istedet for symptomene. Den virker ved å hemme et hjernehormon fra å sende ut feil signaler.
Studie viste rask bedring
Hun prøvde ut den nye behandlingen i en studie med 99 pasienter, og resultatene viser at medisinen fører til rask bedring i leddene.
– Reduksjon av kjønnshormonet reduserte flere markører på sykdomsaktivitet raskt hos leddgiktpasienten, sier Kåss.
Annonse
Testresultater viser lovende effekt etter fem dager. Andre medisiner tar lengre tid før de virker. Det vakte internasjonal oppsikt.
I studien var det ikke flere bivirkninger enn hos pasientene som fikk placebo. Mer langvarige studier i andre pasientgrupper har også vist få, alvorlige bivirkninger.
Gonadotropin er et hormon som fremmer produksjon av blant annet østrogen og testosteron, og som sikrer normal vekst, seksuell utvikling og reproduktive funksjoner.
Forskerne ser nå nærmere på hvilken rolle gonadotropin spiller i sykdomsutviklingen av autoimmune sykdommer.
– Vi ser at vi ved å hemme hormonet, også kan hemme symptomer, forteller Kåss.
Hypotesen er at hormonet også virker på immuncellene i kroppen, som trolig hos noen personer oppfører seg unormalt, uten at man vet hvorfor.
Kan virke mot MS og psoriasis også?
I flere aviser denne uken ble det opplyst at medisinen også er virksom mot psoriasis og MS (multippel sklerose). Kåss understreker at hun ikke har testet ut medisinen på andre pasientgrupper.
Men forskere vet at de signalene vi hemmer, også er viktige signaler innenfor andre autoimmune sykdommer som MS og psoriasis.
Men for å fastslå om medisinen virker også mot disse sykdommene, må dette må forskes på.
Annonse
Lenge til den kan tas i bruk
Målet er om noen år å ha kjørt nok studier til en FDA-godkjenning i USA og Europa.
Men det er fortsatt en lang vei frem før den kan godkjennes og tas i bruk av pasienter.
– Det vil ta flere år, dessverre, sier Anita Kåss.
Det er også en provisjonsavtale knyttet til medisinen, som både Kåss og sykehuset Betanien vil få en andel av. På sikt kan det bety milliardinntekter, ifølge avisen Varden.
Kåss har fått forskningsmidler blant annet fra Forskningsrådet, Norske kvinners sanitetsforening og Helse Sør-øst.
