Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Selv om vi vet en hel del om autoimmune sykdommer, er det som skjer idet sykdommen oppstår stort sett ukjent terreng. Dette vil forskerne Britt Nakken og Peter Szodoray finne ut av.

Slik blir en skadelig celle vekket fra tornerosesøvn

Immunsystemet beskytter oss mot all verdens ytre og indre trusler, som bakterier, virus, parasitter og kreftceller. Men med så stor variasjon øker sjansen for feilskjær, som autoimmune sykdommer.

 

17.11 2016 04:00

Innimellom alle de nyttige immuncellene dukker det opp noen som kan angripe kroppens egne friske celler. Dette gjør at mennesker kan utvikle autoimmun sykdom.

Blant de autoimmune sykdommene finner vi vanlige og velkjente tilstander som leddgikt, type 1-diabetes og multippel sklerose.

For at vi skal unngå å få disse sykdommene, blir de skadelige immuncellene satt ut av spill.

Immunceller som gjenkjenner eget vev, blir drept eller lagt i dyp dvale, som i en tornerosesøvn. Det er disse tornerosecellene som har vært i fokus for forskerne ved Senter for immunregulering (CIR) på Universitetet i Oslo.

Hvis tornerosesøvnen feiler, risikerer vi nettopp autoimmun sykdom.

Immunceller som slipper unna, ser nemlig ikke forskjell på venn eller fiende, og de angriper eget vev som om det eksisterer en reell trussel.

Et stort ubesvart spørsmål

Forskere verden over har lenge lurt på hva som skjer i det avgjørende øyeblikket der kvalitetskontrollen feiler.

Selv om vi vet en hel del om autoimmune sykdommer, er hendelsene idet sykdommen oppstår stort sett ukjent terreng.

For hvilke mekanismer er da i sving? 

Det er disse hvite områdene på kartet CIR-forskerne nå har begynt å tegne inn. 

Å vekke en farlig Tornerose


A. En B-celle i tornerosesøvn ligner på en normal B-celle, men hvis den treffer på noe den gjenkjenner, vil den ikke bli aktivert. B. Hvis tornerose-B-cellen får hjelp av en T-celle kan den bli aktivert. Da vil den produsere antistoffer og bidra til ødeleggelse av kroppens eget vev. (Foto: Elin Lunde, UiO)

Forskerne Peter Szodoray og Britt Nakken ved CIR har ledet arbeidet.

De har undersøkt om svaret ligger i samarbeidet mellom T- og B-celler, de to mest sentrale aktørene i en immunrespons.

B-celler har en viktig rolle i nesten alle autoimmune sykdommer, og forskerne ved CIR har sett på de B-cellene som har blitt lagt i tornerosesøvn.

– Disse har tidligere blitt stoppet i kvalitetskontrollen, sier Szodoray.

– De kan ikke delta i immunresponser. Men hva om de blir vekket opp fra tornerosesøvnen?

Et uønsket kyss fra en T-celle

For at normale B-celler skal bli aktive, må de få hjelp av T-celler. B-celler i tornerosesøvn, derimot, får ikke slik hjelp.

Ikke hos friske mennesker.

Hvis alt har gått som det skal, har nemlig de relevante T-cellene blitt fjernet.

I tillegg skal det temmelig mye til for å vekke dem.

Szodoray og Nakken har sett på hvilke signaler som likevel kan vekke B-celler som ligger i dvale. De har studert hvilke signaler som forårsaker ny aktivitet som bidrar til autoimmun sykdom.

– Vi fant at hvis disse cellene likevel får hjelp fra T-celler, så kan de bli aktive igjen, sier Szodoray. 

Undersøkt hos lupuspasienter

Forskerne ville gjerne vite om dette er relevant i faktisk autoimmun sykdom.

– Vi sammenlignet derfor torneroseceller fra friske personer med celler fra lupuspasienter, sier Szodoray.

Lupus er en bindevevssykdom som kan involvere hud, ledd, nyrer, nervesystemet, hjertet, lunger og blodceller.

– Vi fant at i disse pasientene, er tornerosecellene mye lettere å vekke til live. De trenger ikke så sterke aktiverende signaler som tilsvarende celler hos friske personer, forklarer Szodoray.

Etter vekking kan de tidligere tornerosecellene produsere antistoffer.

Dette proteinet brukes vanligvis i jakten på bakterier og virus, men antistoffer fra torneroseceller kan angripe eget vev.

Dermed er faren for autoimmunitet et faktum.

Nyttige nøkkelmolekyler


Forskerne har undersøkt samarbeidet mellom T- og B-celler, de to mest sentrale aktørene i en immunrespons. (Foto: Kristin Ellefsen, UiO)

Underveis i jakten på signaler og prosesser har CIR-forskerne kommet over nøkkelmolekyler som kan få praktisk nytte i fremtiden.

Det mest sentrale heter, CD45.

CD45 har lav aktivitet i torneroseceller. Forskerne har vist at aktiviteten øker i disse cellene dersom de får T-cellehjelp.

I fremtiden kan kanskje dette benyttes i diagnostisering av pasienter med autoimmune sykdommer.

Muligens kan det også brukes til å oppdage personer med høy risiko for å utvikle autoimmun sykdom. 

Tanken er at man ved å måle økt CD45-aktivitet, kan få en indikasjon på autoimmunitet eller risiko for autoimmunitet.

Szodoray og Nakken vil gjerne se mer på dette. De planlegger videre studier på pasienter med udifferensiert bindevevssykdom (UCTD), som antas å være en forløper til lupus.

De skal se på CD45-aktiviteten i torneroseceller fra denne pasientgruppen og på om det er sammenheng mellom økt CD45-aktivitet og økt risiko for å utvikle lupus.

– Vi ser også for oss en mulighet for fremtidig behandling, for eksempel ved hjelp av et spesialdesignet målstyrt medikament som oppsøker CD45 på torneroseceller, og demper enzymaktiviteten, forteller Szodoray.  

Les også: FHI håper mer enn fire av fem til ta gratis HPV-vaksine

Ikke bare lupus

Siden B-celler er sentrale i svært mange autoimmune sykdommer, kan funnene komme til nytte for en hel rekke sykdommer.

– Jeg er helt overbevist om at torneroseceller som sover for lett, er til stede i flere autoimmune sykdommer der B-celler har sentrale roller. 

– Det er ikke bare i lupus, avslutter Szodoray.

Referanse:

Szodoray, Peter, m.fl: T-helper signals restore B-cell receptor signaling in autoreactive anergic B cells by upregulating CD45 phosphatase activity. Journal of Allergy and Clinical Immunology, volume 138 , nr. 3, 839 - 851.e8. 2016. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse