Bildet viser en B-celle. B-celler er lymfocytter, som igjen er en variant av hvite blodceller. Disse cellene tilpasser seg etter bestemte bakterier, slik at de kan kjenne igjen et angrep senere. Denne funksjonen gjør oss immune mot visse bakterier.

Slik virker immunforsvarets hukommelse

Spør en forsker:

Hvordan kan egentlig kroppens forsvarsrekker huske tidligere angrep?

25.3 2016 04:00

Det skjer hele tiden. Enten du tar imot vekslepenger, henter ungen i barnehagen eller reiser til Gran Canaria. Du er under angrep. Hele tiden.

Angrepet kommer fra mikrober som bakterier og virus, som så gjerne vil bosette seg i deg.

Det hele foregår på et mikroskopisk nivå. Intense kamper mellom immunforsvaret ditt og de uønskede mikrobene. Men som regel merker du ingenting av det.  

Antakelig er det fordi forsvaret er godt kjent med inntrengeren fra før av og vet nøyaktig hva det skal gjøre for å bli kvitt den. Utryddelsen foregår som regel kjapt, effektivt og nærmest smertefritt.

Så hvordan har det seg at kroppen greier å kjenne igjen en fiende den har bekjempet tidligere? Har immunforsvaret virkelig en hukommelse?

B-gjengen og T-gjengen


Anne Spurkland, professor ved Universitetet i Oslo er ekspert på immunforsvaret. (Arkivfoto: UiO.)

Anne Spurkland er professor ved Institutt for medisinske basalfag ved Universitetet i Oslo. Spurkland er nok mer interessert i immunforsvaret enn de aller fleste av oss. I tillegg til å forske på feltet, blogger hun om det på fritiden.

Hun forklarer i enkle trekk hvordan immunforsvaret kan gjenkjenne uønskede inntrengere fra tidligere angrep.

I utgangspunktet er det to typer celler som bygger opp immunforsvarets minne.

– Det begynner med to typer hvite blodlegemer: B-celler og T-celler. Vi har mange millioner av disse cellene i kroppen. Hver av disse immuncellene har sin egen unike mottaker, sier hun til forskning.no.

Mottakeren gjør at hver av cellene kan reagere på én bestemt bakterie eller et virus. Blir kroppen din angrepet av en ukjent bakterie for første gang, vil det ikke finnes mer enn rundt 50 til 100 celler som kan reagere på akkurat dette angrepet.

Dette blir starten på et episk slag, og konsekvensene for deg kan gjerne bli en ukes sykmelding.

En bakterie slår til

La oss si at det er en bakterie som har funnet veien inn forbi kroppens ytterste forsvarsmur: huden og slimhinnene. Da er det særlig B-cellene som må trå til. T-cellene hjelper B-cellene og tar seg i tillegg av virus.

B-cellen hekter seg fast på bakterien og begynner å dele seg. Dermed får den spesialtilpassede forsvarstroppen som i utgangspunktet var ganske liten, flere og flere kampdyktige soldater. I tillegg begynner soldatene å lage antistoff mot bakterien, som fraktes med blodet rundt i hele kroppen.

Antistoffet reagerer på bakteriene og sender ut et slags klarsignal til ulike dreperceller, som for eksempel makrofager, om at de kan utrydde den fremmede mikroben. I tillegg nøytraliserer antistoff ofte giftstoffene som enkelte bakterier skiller ut. 

– Hver gang cellene deler seg, vil mottakeren deres, og dermed antistoffet de lager passe bedre mot akkurat denne mikroben. Det foregår en slags justering av den opprinnelige reseptoren, forklarer Spurkland.

Slik fortsetter kampen helt til den fremmede mikroben er utryddet.

– Når mikroben blir borte, blir ikke immuncellene lenger stimulert og de fleste dør. Om de ikke hadde gjort det, ville det blitt for mange celler i kroppen.

Men ikke alle stryker med.


Et nærbilde av blod. Du kan blant annet se røde blodceller og hvite blodceller. De knudrete kulene hører til lymfocytt-gruppen. Både B- og C-cellene hører til innenfor lymfocytt-gruppa. (Foto: Bruce Wetzel/Harry Schaefer/Wikimedia commons.)

Krigsveteraner på patrulje

– Noen dager etter at infeksjonen er over, har det blitt færre av disse immuncellene, men det er fortsatt flere enn det var før kroppen ble angrepet, forteller hun.

De som blir igjen kalles hukommelsesceller. Disse cellene har vært i krig før og kan kjenne igjen fienden dersom den skulle komme tilbake.

– Nå er det flere celler som kan kjenne igjen mikroben. Og denne gangen reagerer de raskere. Vi har blitt immune. Neste gang cellene møter mikroben er de raskere på avtrekkeren og det hele er over på en dag eller to. Kanskje blir vi ikke syke engang.

Det er viktig å huske at denne hukommelsen bare gjelder for akkurat denne spesifikke infeksjonen. Det stemmer for eksempel ikke at immunforsvaret blir generelt «sterkere» av at du blir syk.

Hukommelsen varer ikke evig

Det er denne hukommelsesfunksjonen vi benytter oss av når vi bruker vaksiner. Det er for å skape hukommelsesceller som greier å kjenne igjen bakterier og virus som er en fare for oss.

Men noen ganger må du tilbake til legen for å sette samme vaksine på nytt. Hvorfor er det sånn?

– Hukommelsen varer ikke evig. Særlig mot mikrober som ikke finnes naturlig i området vi lever i, forklarer Spurkland.

Et annet problem er at mikrobene forandrer seg hele tiden, mens immunforsvaret vårt er ganske stabilt.

– Da kan det komme mikrober som vi ikke er forberedt på i det hele tatt. Det er i slike tilfeller at en epidemi bryter ut. Immunforsvaret rekker rett og slett ikke å tilpasse seg raskt nok til den nye mikroben.

I 2015 kom det også fram i en studie publisert i tidsskriftet Science, at meslinger kan slette immunforsvarets hukommelse. Dermed kan du bli mer utsatt for andre sykdommer som du egentlig var immun mot. 

Angriper kroppen

Det er ingen tvil om at immunforsvaret vårt er kjekt å ha. Men feilfritt er det dessverre ikke.

– Immunforsvaret må holde orden på hva som er kroppens eget vev og hva som er mikroben. Ligner den veldig mye på oss, kan immunforsvaret angripe kroppen også, forteller Spurkland.

Autoimmune sykdommer er et eksempel på når immunforsvaret tror kroppen din er en inntrenger. 

– Vanligvis forsvinner jo immuncellene når målet er utslettet, men kroppen din kan ikke utslettes så lenge du selv lever sier forskeren.

Referanser:

Antistoff (2016) snl.no

Immunitet (2013) snl.no 

Makrofag (2016) snl.no

Lær mer:

En engelskspråklig video fra Kurzgesagt - In a nutshell forklarer hvordan immunforsvaret tar kverken på en bakterieinfeksjon.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Immunforsvaret

Enkelt sett består immunsystemet vårt av tre deler. Den første delen er huden og slimhinnene våre, som fungerer som barrierer mot stoffene som finnes på utsida av kroppen.

Men skulle mikroorganismer eller fremmede stoffer trenge igjennom, har vi fortsatt to linjer med forsvar inni kroppen.

Førstelinjeforsvaret er en gjeng med ganske enkle celler som patruljerer kroppen og kjenner igjen celler og stoffer som ikke hører hjemme der. De oppdager også om der er noe galt med kroppens egne celler. Førstelinjeforsvaret finner fremmedelementer og tilintetgjør dem.

Disse cellene husker ikke og lærer ikke, og de blir ikke flere eller sterkere etter infeksjoner i kroppen. De jobber jevnt og trutt, oftest uten at du merker det.

Men noen ganger er det noe større på gang. For eksempel et angrep av sykdomsfremkallende virus eller bakterier. Da vil førstelinjecellene ikke bare oppfatte inntrengerne som fremmede, men også som farlige. Og da kaller de inn andrelinjeforsvaret.

Dette er mer avanserte celler som angriper og lærer seg å kjenne igjen én spesiell inntrenger, for eksempel et visst forkjølelsesvirus, eller en bestemt bakterie. Disse cellene kan huske slike smittestoffer i lang tid. Da er du blitt immun. 

(Opprinnelig fra forskning.nos artikkel Blir immunforsvaret sterkere etter sykdom?)

Emneord