Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Noora og Williams forhold i tv-serien Skam fører til avanserte diskusjoner i ungdomsmiljøene om for eksempel kjønnsroller, finner forskere.

Hva har Noora og William med immunforsvaret å gjøre?

Forsker Anne Spurkland bruker metaforer for å beskrive immunsystemet. Hun har byttet ut krigsmetaforene med roller fra TV-serien Skam. 

15.9 2016 04:00

– Det er vanskelig å forstå hvordan immunsystemet virker, og det blir jo ikke noe bedre av at vi immunologer bruker mange vanskelige begreper, sier professor Anne Spurkland ved UiOs Institutt for medisinske basalfag. 

Hun tror ikke det finnes noe annet felt innenfor biologien som er så til de grader infisert av fagsjargong som nettopp immunologien. Selv andre biologer får trøbbel når de setter i gang.

Spurkland er professor i medisin og forsker i molekylær immunologi, som handler om hvordan immunsystemet virker helt nede på detaljplanet, der molekyler møter molekyler.

Immunforsvaret eller immunsystemet er et komplisert system som skal beskytte kroppen mot virus, bakterier og andre indre og ytre farer. Faget immunologi griper derfor inn i omtrent alle forhold som har med kropp og helse å gjøre.


Anne Spurkland bruker Skam-metaforer for å beskrive hvordan kroppens immunforsvar virker. (Foto: Bjarne Røsjø, UiO)

William og Noora oversatt til celler 

– Det er nokså vanlig å bruke krigsmetaforer om immunsystemet: Kroppen vår blir liksom angrepet av virus, bakterier eller giftstoffer, og så aktiveres immunforsvaret og sender ut soldater som prøver å drepe angriperne, mener Spurkland.

– Men kjærlighetsmetaforer passer ofte like bra.

De hvite blodlegemene som kalles T-celler er avgjørende for at vi kan reagere på alle mulige virus og bakterier.

Spurkland bruker karakterer fra TV-serien Skam som eksempel: Den sterke og uerfarne Noora (i rollen som naiv T-celle) som faller for smellvakre «fuckboy» William (en erfaren antigenpresenterende celle).

Skam-fansen på sosiale medier jublet over deres første omfavnelse og mente at Noora og William var som skapt for hverandre.

– Slik er det med immunsystemets celler også. Vi har noen få uerfarne T-celler, som er som skapt for noen få erfarne antigenpresenterende celler. En immunreaksjon starter når en slik T-celle møter og «kysser» en antigenpresenterende celle dekket med biter av en bestemt mikrobe, forklarer Spurkland.

Konkrete metaforer forklarer det abstrakte

Spurkland bruker metaforer for å beskrive immunsystemet, fordi systemet i praksis er abstrakt for de fleste mennesker. Systemet er riktignok både konkret og reellt, men du kan jo ikke se det.

– Du kan kjenne at hjertet ditt dunker, men du kan ikke ta og føle på immunsystemet. De fleste vet ikke hvor de immunologiske reaksjonene foregår. Derfor bruker jeg metaforer: For å forklare noe abstrakt og ukjent med noe annet som er velkjent, forklarer Spurkland.

Hun tilføyer at metaforer nesten aldri holder mer enn et stykke på veien.

– Men akkurat denne metaforen, med Noora og William, holder faktisk en god stund, mener forskeren.

En T-celle må bli stimulert av den rette antigenpresenterende cellen, men hva som skjer deretter avhenger av hva slags signaler som kommer. Med andre ord: Hvordan kjærlighetsforholdet utvikler seg.

– Allergi er for eksempel en tilstand som drives av T-celler som gjenkjenner strukturer på molekyler som kommer inn i kroppen. Vi skal normalt ikke reagere på for eksempel støv eller pollen, for dette er ikke farlige stoffer. Men så er det likevel mange som reagerer på disse tingene. Det betyr at T-cellene (Noora) er blitt redde for noe som egentlig ikke er farlig, forklarer Spurkland.

Flere allergier, antakelig fordi vi er for renslige

Misforståelser om helsen vår har lett for å spre seg, blant annet i sosiale medier. Der tror mange at de siste årenes økning i utbredelsen av allergier delvis er forårsaket av miljøgifter, men Spurkland avviser den teorien.

– Jeg har mer tro på det som kalles hygiene-hypotesen. Sannsynligheten taler nemlig for at vi blir mer allergiske fordi vi har det for rent: Vi vokser opp et i miljø med så lite mikrober at immunsystemet ikke får nok trening, sier hun.

– Immunsystemet blir for lite stimulert av det som er farlig, og da overreagerer det oftere på ting som ikke er så farlige.

Hygiene-hypotesen støttes blant annet av en dansk undersøkelse fra 2011 som viste at barn som vokser opp på gård er mindre plaget av astma og allergier enn de som vokser opp i byen. Årsaken er at barna på gården blir utsatt for en mengde mikroorganismer mens de vokser opp blant kyr, griser, hester, sauer og fjøsmøkk.

– Jesus ble født i en stall, og det var jammen bra, for da fikk han stimulert immunsystemet sitt, forteller Spurkland.

– Vi kan for øvrig ikke se bort fra at mange allergier ikke ble oppdaget i gamle dager, fordi de ble overskygget av alle andre helseproblemer. Men at det er en reell økning nå, er godt dokumentert, tilføyer hun.

Kan man forsterke immunsystemet?

Den økende forekomsten av allergier viser at immunsystemet hos mange mennesker er hyperaktivt, i den forstand at det reagerer på ufarlige stoffer.

Hvor smart er det da at mange mennesker går i helsekostforretninger og kjøper preparater som skal styrke immunforsvaret? Spurkland er skeptisk.

– Hvis du virkelig klarte å styrke immunforsvaret ditt med et eller annet tiltak, vil du jo risikere å få en autoimmun sykdom, det vil si at immunsystemet begynner å angripe friske celler i kroppen. Det viktigste med immunsystemet er at det er i stand til å se forskjell på skadelige mikrober og alt det andre, innbefattet kroppen selv – ikke at det er så sterkt som mulig, sier Spurkland.

Antioksidanter forkorter livet

Helsekost-tilhengerne som vil styrke immunforsvaret, kjøper også gjerne preparater som skal inneholde antioksidanter. Nå begynner det å bli skummelt, påpeker Spurkland.

– Dette er undersøkt ganske grundig, og det viser seg at stort inntak av antioksidanter kan forkorte livet, ikke forlenge det. Det kan du for eksempel lese om i en vitenskapelig artikkel fra 2012, sier hun. 

– Sammenhengen er at immunsystemet benytter seg av oksidasjon for å bekjempe farlige mikrober. Studien viser at redusert evne til oksidasjon hos rotter førte til at flere utviklet leddgikt.

Så henter hun fram Skam-metaforen igjen:

– En av de tingene som skjer under Noora og Williams første og lange omfavnelse, er at T-cellen – Noora – blir varig endret gjennom oksidasjon. Hun blir nemlig eksponert for frie oksygenradikaler fra den antigenproduserende cellen – William. Det betyr at hvis du kommer inn med antioksidanter, fører det til at de nystimulerte Noora-cellene i kroppen din fungerer dårligere. Hvis du spiser antioksidanter, risikerer du å svekke immunforsvaret ditt!

– Hva er det som er hoveddrivkraften i NRK-fortellingen? Jo, det er de forskjellige karakterenes ulike følelse av skam. Noen skammer seg lite og lager problemer, andre skammer seg mye og skaffer seg selv mange problemer. Men hvis man skammer seg akkurat passe mye, da klarer man å forholde seg til andre mennesker på en grei måte. Sånn er det med T-cellene også! T-celler som er blitt stimulert skal gjøre jobben og bekjempe et angrep, men etter at angrepet er nedkjempet må de dempe seg igjen, utdyper professor Spurkland.

Spis sunt og variert isteden

Spurkland er derfor skeptisk til å spise piller som skal inneholde antioksidanter. Det er mye bedre å spise for eksempel blåbær eller annen mat som inneholder mye antioksidanter, for da får du i deg mye annet i tillegg. Skitt blant annet, som kan gi immunforsvaret ditt noe å øve seg på.

– Det beste rådet jeg kan gi til deg som vil styrke eller stimulere immunforsvaret sitt, er meget enkelt: Spis variert! Spis gjerne rå grønnsaker. Og fermentert mat, det vil si mat som inneholder bakterier eller sopp, sier Spurkland og finner fram matpakka.

Det blir fort klart at professoren lever som hun prediker, for den ene brødskiva er godt skjult under et lag av heftig blåskimmelost.

– Men ikke spis så mye at du blir tjukk. Spis fisk! Og pass på at du får i deg nok vitaminer. Gå gjerne ut i sola uten solkrem en liten stund – det har du bare godt av!

– Dette er vel mye de samme rådene jeg ville fått av en hjertespesialist eller en nevroforsker?

– Ja, de fleste leger vil komme med de samme rådene. Heldigvis er det sånn at det samme kostholdet har positiv virkning på både hjernen, hjertet og immunsystemet. Du slipper å velge hvilken kroppsdel du vil ta vare på, smiler Spurkland.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.