– En tiende-klassing ville heller være på sin egen skole, enn å bytte til en større skole en time unna. Og det selv om hun nå får undervisning sammen med femteklassinger, forteller forsker. Her fra en ungdomskole i Henningsvær. (Foto: Edd Meby)
Foreldre vil ha små skoler lokalt, ikke store skoler langt unna
Det er lite penger å spare på å sentralisere ungdomsskoler, mener forskere.
I Vågan kommune i Nordland er barne- og ungdomsskolene på samme sted. De fleste av dem er kombinerte skoler, det vil si at barneskolen og ungdomsskolen er i samme bygg.
Forskere har nå undersøkt hvor ungdomsskolene helst bør ligge og hva som er best både faglig og økonomisk. Det har de gjort på oppdrag fra Vågan kommune, som til nå har hatt en desentralisert skolestruktur, også for ungdomstrinnet.
Kommunen ville at forskerne skulle se på tre ulike alternativer: beholde dagens struktur, sentraliserere noe eller sentralisere mye.
Ingen økonomisk gevinst
Forskerne fant ingen store økonomiske gevinster med å legge ned og sentralisere ungdomsskolene.
– Da har vi tatt med hva det koster å skysse elevene, og hvor lang reiseveien vil for enkelte elever. Det som ikke er med i regnestykket, er hva dette betyr i tapt fritid og søvn for elevene, forklarer forsker Jarle Løvland ved Nordlandsforskning.
I tillegg til å se på økonomien i de ulike alternativene har forskerne snakket med elever, lærere og rektorer ved flere av skolene i kommunen. Med i vurderingen er også skolens betydning for lokalsamfunnet og den pedagogiske kvaliteten ved de ulike skolene.
Her er forskerene bak studien: Karl Jan Solstad, Therese Andrews og Jarle Løvland. (Foto: Hanne Risa / Nordlandsforskning)
Gode små skoler
– Vi hører mange argumenter for store skoler, men det er også mange fordeler med små skoler, forklarer skoleforsker Karl Jan Solstad.
– Vi ser at elevene får tettere oppfølging, men at de er avhengig av gode lærere. Det er ikke noe statistikk som viser at de små skolene gjør det dårligere enn de store, for eksempel på nasjonale prøver. I de små skolene ser vi også en mye mer variert kontakt mellom elevene, ved at de leker og samhandler mer på tvers av både alder og kjønn.
Forskerne fikk et klart inntrykk av at elevene verdsatte de små skolene på hjemstedet, noe dette mer ekstreme tilfellet klart vitner om:
– Ei jente som skulle begynne i tiendeklasse, og som ville bli alene på ungdomstrinnet, ville heller være i sin egen skole, enn å bli skysset til en større skole en time unna. Og det selv om hun nå får undervisning sammen med femteklassinger, forteller Therese Andrews, som også var med på studien.
Både barneskoler og ungdomsskoler har mye å si for samfunnet rundt og har betydning for bosetting. Og foreldre som forskerne snakket med, sier at de vil ha både barne- og ungdomsskole på stedet om de skal bosette seg der.
Forskerne fant at det beste alternativet var å beholde dagens struktur og heller sikre faglig bredde og økonomisk drift gjennom mer samarbeid mellom skolene og bruk av IKT i undervisningen.
Karl Jan Solstad m. fl: Spredt eller samla? Utredning om ungdomsskolestruktur i Vågan kommune. Nordlandsforskning. 2016. ISBN nr: 978-82-7321-667-0. Sammendrag.
