Foreldre spiller en stor rolle i å lære barn å lese, ifølge forskere fra Aarhus Universitet i Danmark.

Dette kan du gjøre for at barnet ditt skal bli bedre til å lese

Forskere har undersøkt hva du som forelder kan gjøre for å hjelpe barnet til å bli flinkere til å lese.

1.11 2016 04:00

Mange barn har problemer med å lære å lese, og selv om skolene råder foreldre til å lese med barna hver dag, skjer det likevel ikke alltid.

Resultatet kan være at barna kommer på etterskudd, og det kan prege resten av skolegangen.

Nå peker et nytt forskningsprosjekt på en enkel metode: Det gjelder å engasjere foreldrene og få dem til å forstå at problemer med å lære å lese ikke nødvendigvis er medfødt – at det virkelig hjelper å øve med dem hver dag.

Det nye forskningsprosjektet er basert på 1587 barn i andre klasse. Forskerne har gjort det i samarbeid Aarhus kommune, og publisert i tidsskriftet PNAS.

– Forskningen vår viser at noen helt konkrete råd kan få foreldrene til å lese med barna sine på en effektiv måte. Spesielt gjelder det barn av foreldre som mener barna er født med lesevansker, forteller en av forskerne, professor Simon Calmar Andersen fra institutt for statsvitenskap ved Aarhus Universitet.

Ikke overraskende resultat

Vibeke Myrup Jensen er seniorforsker i avdeling for skole og utdanning ved Det Nationale Forskningscenter for Velfærd i Danmark. Hun har ikke deltatt i den nye studien, men har lest den og synes at den er interessant.

– Det er flott med dokumenterte resultater som kan brukes i praksis, men dette er kanskje ikke så overraskende. Hvis foreldre støtter barnas lesning, har det en effekt. Spesielt gledelig er det at effekten ikke er drevet av høyt utdannede foreldre, for det innebærer at de enkle verktøyene har en effekt der det er størst behov, sier hun.

Lett å bruke og forstå

Å få barn til å lese – og å få dem til å lese godt – er en utfordring som mange skoler strever med. De fleste lærerne sier til foreldre at de skal lese med barna hver dag, men ikke alle gjør det.

– Mange foreldre tror at leseferdigheter er medfødt, og da fokuserer de på det i stedet for å øve med barnet. De gir opp og sier «sånn er det, og vi kan ikke gjøre noe med det», sier Simon Calmar Andersen.

Forskerne samlet enkelt sett verktøy og råd som barna fikk med seg hjem i en liten veske, sammen med noen bøker.

Rådene var enkle punkter som foreldrene kunne henge opp på kjøleskapet.

– Det nye er ikke at foreldrene leser med barna, men at vi har gitt dem en konkret og systematisk måte å gjøre det på. Vi har laget noen veldig enkle råd og materialer som er enkle å komme i gang med, forklarer Andersen.

Snakk om bøkene

Et eksempel er at foreldre skal snakke med barna om bøkene før begynner å lese dem, for eksempel hva barna tror bøkene handler om.

Foreldrene bør også snakke med barna om bøkene mens de leser dem, blant annet om de forskjellige ordene som kan være vanskelige.

Et annet eksempel på råd til foreldre er å gi barnet ros for innsatsen det legger i å lære å lese og ikke for hvor godt det presterer.

Sist, men ikke minst, skal foreldrene snakke med barna om bøkene etter at de har lest dem.

– Det tar utgangspunkt i noe vi kaller dialogisk lesning. Det er en veldig enkelt måte å komme fra bokstaver til ord til forståelse av tekst, sier Andersen.

Undersøkte også foreldrenes holdninger

De 1587 barna som deltok i forsøket ble delt inn i to grupper ved loddtrekning. Foreldrene til den ene gruppen fikk den vanlige veiledningen fra barnas lærere, mens den andre gruppen fikk den nye pakken til forskerne.

Deretter testet forskerne barna etter to og sju måneder.

Forskerne delte også ut et spørreskjema til foreldrene for å undersøke om de mente at det ville hjelpe å lese med barna.

– Vi har fokusert på foreldrenes holdninger, om de tror barna kan lære å lese, sier Andersen.

Det er dette som er det nye og gode ved studien, ifølge ham. 

Alle barna ble flinkere

Forsøket viste at gruppen som fikk forskernes veiledning, var blitt mye flinkere etter to måneder. Den andre gruppen brukte ytterligere to måneder på å komme opp på samme nivå.

Etter sju måneder lå den første gruppen fortsatt foran, men bare med én måned.

Forskningen viste også at spesielt gutter hadde nytte av de nye tiltakene. Det samme gjaldt barn av lavtutdannede og innvandrere.

– Alle barna hadde nytte av disse tiltakene, men noen grupper forbedret seg mer enn andre. Barn av foreldre med veldig låste holdninger hadde størst utbytte, forteller Andersen.

Foreldres engasjement forsvinner

Vibeke Myrup Jensen mener at artikkelen kan bidra til å gjøre danske barn flinkere til å lese fordi den gir konkrete eksempler på hvordan foreldre kan hjelpes til å komme på banen. 

– Studien signaliserer også at det er utfordringer med å få foreldreengasjementet til å vare. Etter bare sju måneder er effekten halvert, og spørsmålet er om det vil være noen effekt igjen etter et år. Det vil det være spennende å få svar på, sier Jensen.

Det lønner seg å lese med barna

Ifølge Simon Calmar Andersen viser forskningen at det har en veldig stor effekt å lese med barna. Lærere anbefaler det, men det fantes ikke mye dokumentasjon for det, ifølge ham.

– Vi kan nå bevise at det virker, og vi angir en helt spesifikk måte å gjøre det på, sier Andersen.

– Dette handler ikke om å utdanne soldater til konkurransestaten, men om å lese bøker og forstå hva man leser. Det å lese med foreldrene sine har en verdi i seg selv, og barna lærer å lese og finner lettere gleden ved å lese, noe som kommer til nytte senere, sier Andersen.

Forskeren forteller også at de nye tiltakene er billige.

– Alternativet er å ansette ekstra lærere og bruke støttetimer på barna som strever mest, sier han.

Referanse:

Andersen, S.C. og Nielsen, H.S. Reading intervention with a growth mindset approach improves children’s skills, PNAS 2016, Doi: 10.1073/pnas. 1607946113 Sammendrag.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.