Den nye fattigdommen

Å være fattig i Norge oppleves som tøffere enn noen gang. De fattige føler seg utrygge, ufrie og sett ned på. I boken "Fattigdommens psykologi" gir professor og psykolog Kjell Underlid et sterkt innblikk i hvordan det oppleves å være fattig i landet som er kåret til verdens beste å bo i.

Psykologisk tøffere

Til tross for at Norge er kåret som verdens beste land å bo i er det ikke lett å være fattig i Norge.

- Selv om de har det bedre enn i andre land materielt sett, har de det psykologisk tøffere, sier professor Kjell Underlid ved Høgskolen i Bergen.

Han har fulgt 25 langtidsmottagere av sosialhjelp ved et sosialkontor i Bergen gjennom et halvt år.

Gjennom studier av norsk historie, klassisk norsk skjønnlitteratur og det norske språket ser han tydelig at den gamle fattigdommen er veldig ulik den nye fattigdommen.

- Sult, tørst, frost og ekstremt slit kjennetegner den gamle fattigdommen. Dette er fraværende i dagens rike velferdssamfunn. Men opplevelsen av å være fattig er likevel den samme. Det kunne like gjerne vært Sjur Gabriel eller Ann Margritt jeg møtte på sosialkontoret, forteller Underlid.

Han forklarer det med at vi lever i et mer materialistisk samfunn med økt forbruk.

- Dermed blir kontrastene mellom det livet de fattige lever og det livet andre i samfunnet har, så mye større. Fattigdom har en relativ karakter, understreker han.

Blir utrygge, ufrie og sett ned på

Resultatet av forskningsprosjektet til Underlid viser at relativ fattigdom i rike velferdssamfunn gir fire konkrete utslag.

  • Utrygghet. Alle som er intervjuet frykter fremtiden. De frykter for barnas fremtid og for at de ikke skal klare å etterlate seg noe til dem.
  • Ufrihet. Når man mangler penger blir man svært begrenset både sosialt og ikke minst geografisk. Man får hemmet livsnytelse. I dag er det snart bare biblioteket som er gratis.
  • Sosial devaluering. Mange føler seg uønsket, og det er en lite hyggelig opplevelse.
  • Dårlig selvbilde. Mange opplever at de har mislyktes, spesielt som foreldre.

Slik fattigdom gir fire følelsesaspekter, forteller Underlid.

- De blir aggressive ved at de føler sinne og bitterhet. De er engstelige og blir redde og bekymret. De blir depressive og triste. Mange føler skam og skyld.

- Disse følelsesaspektene utgjør den psykologiske essensen av slik fattigdom.

Underlid forteller at forsørgere blir hardest rammet.

Som folk flest

"- Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning, sier professor Kjell Underlid."
"- Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning, sier professor Kjell Underlid."

Fattigdommen er lite synlig i samfunnet. Det er likevel åtte prosent av Norges befolkning som har vedvarende lav inntekt. Underlid forteller at det er mange måter å bli fattig på.

- De fattige er like forskjellige som oss andre. Sosialklientene jeg intervjuet er helt vanlige mennesker uten rusproblemer. De havner ofte i gråsonen og blir derfor langtidsmottagere av sosialhjelp.

Underlid trekker frem en alenemor i undersøkelsen som hadde egen leilighet og god stilling i næringslivet.

- Dessverre ble hun utsatt for en trafikkulykke hvor hun fikk en varig skade. Nå er hun for syk til å kunne jobbe, men samtidig for frisk til å få uføretrygd. Konsekvensen er at hun er avhengig av sosialhjelp for å få endene til å møtes, forteller han.

Trenger respekt og omsorg

Mennesket har behov for trygghet, autonomi, aktelse og selvrespekt, forteller Underlid.

- Vi må gi de fattige respekt og omsorg. Alt som kan øke disse fire områdene vil være gode ledetråder. Oppfordringen går til politikerne, helse- og sosial tjenesten og oss som medmennesker.

Professor Kjell Underlid er psykolog og underviser i sosialt arbeid ved Høgskolen i Bergen. Han har tidligere skrevet doktorgrad om det å være arbeidsløs. Nå er det de fattige som er i hans fokus.

- Fattigdommens psykologi er et forsømt område når det gjelder forskning. Vi trenger mer kunnskap om fattigdom, sier han.

Den 28. januar 2005 kom undersøkelsen hans ut i bokform under tittelen “Fattigdommens psykologi”. Den behandler også fattigdom ut ifra et humanistisk perspektiv.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Bergen - Les mer

Powered by Labrador CMS