Religion kan skape fred

Religion er ikke årsaken til konflikten i det hellige land, hevder palestinske og israelske aktivister i Jerusalem.

Publisert
En jødisk mann ber ved Klagemuren. (Foto: Wikimedia Commons)
En jødisk mann ber ved Klagemuren. (Foto: Wikimedia Commons)

– I mer enn 30 år har religiøse organisasjoner i Jerusalem jobbet for å skape fred, sier Yvonne Margaretha Wang.

Hun har kartlagt store deler av det religiøse fredsarbeidet i Jerusalem. Organisasjonen har alle samme målet: Å få slutt på okkupasjonen.

Spørsmålet hun har stilt i sin doktoravhandling er: Hvordan kan religionene bidra til fred i det hellige land?

– Felles for dem er at de mener religion egner seg godt som redskaper for fred, sier Wang.

Av organisasjonene som samler folk fra ulike sider av konflikten, fungerer de som kun snakker om religion bedre enn de som trekker inn politikk.

Felles historie

Seks av de åtte organisasjonene hun har studert mener dialog er veien å gå. Det grunnleggende for disse er å bryte ned fiendebilder og fordommer.

– Det gjøres på ulike måter, på grasrotnivå, ved at religiøse ledere kommer sammen, og på et akademisk nivå. Blant annet jobbes det med en felles historiebok, sier Wang.

Palestinere og israelere bruker ulike strategier. Noen av disse overlapper hverandre. Andre er motstridende.

– Det går et viktig skille mellom dem som mener at okkupasjonen må ta slutt før dialogen kan starte, og de som mener dialog er en forutsetning for å få slutt på okkupasjonen, sier hun.

– Palestinere frykter at dersom man legger vekt på dialog, så vil det samtidig legge lokk på arbeidet mot okkupasjonen. Israelere vil la dialogen komme først og frykter at palestinerne bare vil jobbe mot okkupasjonen, forklarer Wang.

Frykten er med på å svekke samarbeidet. Wang mener løsningen er både-og. Både gjøre motstand mot okkupasjonen, og holde dialogen i gang. Hun tror de ulike strategiene er med på å svekke effekten av fredsarbeidet.

Jerusalem er viktig for både jøder, muslimer og kristne. (Foto: Wikimedia Commons)
Jerusalem er viktig for både jøder, muslimer og kristne. (Foto: Wikimedia Commons)

Teologi for frigjøring

To av de åtte organisasjonene Wang har studert, ser religion først og fremst som en kilde til å utvikle en ikke-voldelig frigjøringsteologi eller en religiøst basert menneskerettighetsaktivisme.

Disse jobber både gjennom religiøse møter og dialogarbeid mellom religiøse ledere.

– Religionen motiverer til å jobbe mot all form for undertrykkelse. Noen bruker de mystiske tradisjonene i religionene for å samle folk på tvers av konfliktlinjer og traumer fra fortiden, for å fremme spirituell enhet, sier Wang.

Religiøse verdier

Hun nevner Rabbis for Human Rights og Sabeel som begge ble etablert i kjølvannet av den palestinske intifadaen.

Rabbis for Human Rights samler ortodokse, konservative og reformrabbinere og utvikler en judaistisk menneskerettsaktivisme.

De protesterer mot all form for overgrep mot palestinerne utført av den israelske stat.

– Jødedommens verdier blir for dem et utgangspunkt for å demonstrere mot okkupasjonen og de sosialpolitiske konsekvenser den har fått for de okkuperte.

Den andre organisasjonen som aktivt jobber for fred via religionen er Sabeel, en kristen palestinsk organisasjon som har utviklet en palestinsk frigjøringsteologi i samarbeid med blant annet Sør-Afrikas kjente frigjøringsteolog Desmond Tutu.

De kristne verdiene danner grunnlag for en ikke-voldelig motstand mot okkupasjonen.

Rabbiner fra organisasjonen Rabbis for Human Rights. (Foto: Eu neighbourhood info center)
Rabbiner fra organisasjonen Rabbis for Human Rights. (Foto: Eu neighbourhood info center)

Ukjente for hverandre

Mange av organisasjonene har gitt opp underveis, mens nye har kommet til.

– Jeg syns det er fantastisk hvordan de klarer å gå videre.

– Hvor viktig er arbeidet de gjør?

– Utrolig viktig. Men arbeidet må bli institusjonalisert.

Wang påpeker at en utfordring er at de ulike gruppene lever svært adskilt i Jerusalem.

– De vet lite om hverandre. Jeg tror dessverre ikke organisasjonene kommer til å ha noen stor suksess før dette blir felles kunnskap i skolen. En politisk avtale må dessuten på plass, påpeker Wang.

Talerør mot myndigheter

Wang mener det er spesielt interessant å se hvordan organisasjonene har vært nødt til å endre seg i takt med utviklingen av konflikten.

Hun nevner blant annet Council of Religious Institutions of the Holy Land, et råd som representerer ulike religiøse autoriteter. Det ble etablert fordi man forstod at et slikt råd var viktig etter utbruddet av den andre palestinske intifadaen.

Yvonne Wang. (Foto: Mona Hide Klausen)
Yvonne Wang. (Foto: Mona Hide Klausen)

I tillegg har organisasjoner som ble etablert på tidlig 90- tallet endret seg i takt med fredsprosessens utfordringer.

– Interreligious Coordinating Council in Israel begynte sitt virke gjennom tradisjonell religionsdialog der partene så på felles sosiale verdier i religionene.

– Mot slutten av 90-tallet anså de denne formen for dialog som utilstrekkelig og integrerte konfliktløsningsmetoder for å fremme en holistisk dialog.

Wang forklarer at de samtaler om personlige, religiøse, nasjonale og politiske standpunkter og traumatiske opplevelser. De har derfor betydelig innflytelse ettersom de kan være talerør overfor politikere.

Referanse:

Wang (2012), How Can Religion Contribute to Peace in the Holy Land? A Study of Religious Peacework in Jerusalem, Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.