Finner de gode furutrærne

En helt ny målemetode finner den gode kjerneveden i furu, før skogen blir hugd ned.

Publisert

Ved å bruke en helt ny målemetode er det mulig å identifisere de beste kjernevedtrærne før hogsten begynner.

Akkurat det kan være en stor fordel for skogsnæringen.

God og dårlig ved

Det fikk Per Otto Flæte (39) fra Fresvik i Sogn til å ta doktorgrad i temaet ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- Hvis du hugger ned skog uten å bruke denne metoden, får du ofte en blanding av dårlig og god ved i forhold til holdbarhet, sier Flæte.

I avhandlingen er det utviklet en teknikk, hvor det ved hjelp av målinger på stående trær, er mulig å bestemme hvor mye kjerneved et furutre inneholder.

Dette kan benyttes til å identifisere trær som egner seg til kjernevedprodukter.

Råteresistens

Det er også utviklet en teknikk for hurtig bestemmelse av råteresistens til kjerneved, basert på nærinfrarød spektroskopi.

"Per O. Flæte sjekker kvaliteten på furutrær."
"Per O. Flæte sjekker kvaliteten på furutrær."


 

Denne teknikken kan også benyttes til å skille kjerneved fra lite råteresistent yteved i trelast.

Formålet med doktorgradsprosjektet var å studere teknikker som kan forbedre utnyttelsen av naturlig holdbarhet til trevirke, hovedsakelig med fokus på utnyttelse av furukjerneved.

Ved bruk av furukjerneved til treprodukter, er det viktig å ta hensyn til at stammeveden i furu også inneholder yteved, som har liten motstand mot råtenedbrytning.

Planteoljer

I tillegg omhandler doktorgraden bruk av planteoljer for å forbedre holdbarheten til furu yteved, samt utvikling av en metode for å analysere kjemiske komponenter som har betydning for råtemotstand i furukjerneved.

Det er blitt strenge begrensninger på tradisjonelle kjemiske trebeskyttelsesmidler de senere år, og det har ført til behov for å finne miljøvennlige alternativer.

Nå håper Flæte at hans arbeid kan bidra til å styrke kompetansen innenfor forskning på trevirkets holdbarhet.

Byggemateriale

- Slik kompetanse er viktig når tre skal benyttes som byggemateriale. Høy kompetanse på dette området vil ha stor betydning for bedre utnyttelse av trevirkets egenskaper som miljøvennlig byggemateriale, sier han.

Norges Forskningsråd har bidratt med finansiering av doktorgradsarbeidet. Disputasen fant sted 17. desember 2007.