Annonse

En glad laks smaker bedre

Stadig flere forbrukere legger vekt på hvordan maten de spiser er produsert. God husdyr- og fiskevelferd er ikke bare riktig av etiske grunner. Det lønner seg også, mener forskere ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hvis oppdrettslaksen lever i overensstemmelse med sin naturlige biologi, vil den trives.

Det betyr mindre sykdom, større tilvekst, bedre kvalitet på fiskekjøttet og på sikt vil dette gi en mer bærekraftig oppdrettsnæring. I tillegg er det etisk korrekt.

Fiskevelferd

Hvordan er fiskens naturlige miljø, hvilke behov og adferdsmønstre styres den av? Hvordan kan vi tilrettelegge oppdrettsmiljøet slik at man ikke går på tvers av fiskens naturlige biologi?

Dette er spørsmål Anders Kiessling, professor i ernæring ved Universitetet for miljø- og biovitenskap stiller seg, når han ikke er opptatt med å forske på nye fôrmidler for oppdrettsfisk eller undervise studenter.

Sammen med kolleger fra en rekke europeiske land diskuterer de hvordan fiskevelferd kan få større betydning i oppdrettsnæringen.

Liker ikke fisk som lider

Interessen for husdyr- og fiskevelferd er økende, og en megakjendis som Paul McCartney er blant dem som går i bresjen for å sikre både fisker og dyrs rettigheter.

- Man kan hevde at dyrevernere er en marginal gruppe uten reell innflytelse, og noen av dem går over streken, men jeg tror ikke man skal lukke øynene for de strømningene som denne bevegelsen representerer.

- Både næringen og forskerne er tjent med å imøtegå dem med saklige argumenter og konkrete tiltak.

- Det er nok slik at oppdrettsnæringen tidligere i for stor grad har latt kortsiktig økonomisk gevinst og tekniske løsninger styre produksjonen, sier Kiessling.

Fiskens preferanser

- Hvordan kan man vite når dyret, eller fisken har det bra, eller at velferden er på et tilfredsstillende nivå?

- Det er vanskeligere å se på en fisk enn for eksempel en ku, om den trives. Fisken gir ikke synlige uttrykk for smerte, men vi vet at den kan føle smerte likevel, sier Kiessling.

- I oppdrettsnæringen har man målt fiskevelferd ut fra produksjonsmål. Hvis produksjonen ikke har vært tilfredsstillende, for eksempel ved høy dødelighet, har man tatt det som en indikasjon på dårlig velferd.

- Tiltak for å sikre velferden har fokusert på fiskens grunnleggende fysiologiske behov slik som mat, rent vann og så videre. Ved sykdomsutbrudd eller lav produksjon, har man tatt i bruk medisiner, eller prøvd ut nye tekniske løsninger.

- En bedre vei å gå kan være å måle velferden ut fra i hvor stor grad man har tatt hensyn til fiskens naturlige biologi.

- Ved å inkludere fiskens naturlige preferanser, slik som muligheter til å finne skjulesteder, eller lete etter mat, vil velferdsnivået heves.

Torsk og laks er ulike

Det betyr også at man tar hensyn til at forskjellige fiskearter har ulik adferd og behov, og at det må være retningsgivende for hvordan man legger opp produksjonen.

Torsk og laks har for eksempel ulike adferdsmønstre. Mens laksen foretrekker å leve der hvor det er strømninger i vannet og hvor den stadig søker etter mat, oppsøker torsken ulike steder på havbunnen for å søke etter mat der.

En laks vil kunne trives i en mærd, fordi det passer forholdsvis godt til fiskens naturlige preferanser.

Tilrettelegge

Det er slett ikke sikkert at det samme gjelder torsken. Derfor kan man ikke uten videre overføre en produksjonsteknologi fra en fiskeart til en annen.

Man må sørge for å tilrettelegge slik at fiskens naturlige behov blir tatt hensyn til. Ellers vil ikke driften være bærekraftig på sikt. Det blir mye sykdom, høy dødelighet og dårlig kvalitet på fiskekjøttet.

Det kan også tenkes at enkelte fiskeslag ikke egner seg for oppdrett. Ser vi på de dyrene som vi mennesker har valgt ut til å bli husdyr, er det kanskje ikke tilfeldig at nettopp disse er valgt.

Husdyrvelferd, matkvalitet og bærekraft

- Tidligere jobbet jeg med et prosjekt der vi så på om det er mulig å kombinere de tre hensynene velferd, matkvalitet og bærekraftig produksjon.

- Vi så at kyr som var ute eller fikk ha kalven hos seg, trivdes og var mindre syke. I tillegg fikk kyrne i seg mer av de gode fettsyrene gjennom å spise gress.

- Dette ga igjen økt kvalitet både på melken og kjøttet. Vi erfarte at det er mulig å kombinere de ulike hensynene, og jeg ønsker å diskutere hvordan vi kan få til dette innen fiskeoppdrettsnæringen også.

- Det er en av utfordringene som jeg ønsker at vårt europeiske nettverk (Wellfish) skal gripe tak i, avslutter Kiessling.

Powered by Labrador CMS