Er alle imot ulikhet uansett? Eller er det noen typer ulikhet som folk synes er greit? 

I en ny stor studie har forskere ved NHH Norges Handelshøyskole undersøkt hvordan folk i ulike land oppfatter ulikhet.

Undersøkelsen ble gjennomført i 2018. Over 60.000 mennesker fra 60 land deltok i studien. 

Hovedresultatene er nå klare. Studien skal etter planen publiseres i et internasjonalt vitenskapelig tidsskrift. 

Forskningen viser blant annet at nordmenn avskyr ulikhet som skyldes flaks. Samtidig er vi er mer tilbøyelige til å belønne de flinke enn vi kanskje skulle tro. 

Tanken om at de som presterer bedre, fortjener mer, er et fellestrekk ved en del rike, vestlige land, fant forskerne ut. 

les også

Derfor har det blitt så dyrt å fly det siste året

Spørreundersøkelse og eksperiment

Forskerne slo seg sammen med analysebyrået Gallup World Poll for å gjennomføre den globale undersøkelsen. Den bestod både av et atferdseksperiment og en spørreundersøkelse.

Deltakerne svarte på spørsmål som blant annet handlet om hva slags holdninger de har til omfordeling. 

I atferdseksperimentet skulle deltakerne selv velge om de ville omfordele penger. 

– De ble satt i en situasjon der de måtte ta et reelt fordelingsvalg som en tredjepart, sier professor Bertil Tungodden. 

Han har gjennomført studien i samarbeid med Ingvild Almås, Alexander W. Cappelen og Erik Ø. Sørensen som er forskere ved FAIR-senteret ved NHH. 

Tok sjefsavgjørelse

To deltakere gjorde en jobb for forskerne og skulle få belønning. Den ene fikk i utgangspunktet alle pengene, seks dollar. Den andre fikk ingenting. 

En tredje person skulle velge om han eller hun ville gripe inn i fordelingen av pengene. 

Burde en la være å gripe inn? Skulle det deles likt, eller skulle den som egentlig fikk null penger, få en mindre del av summen?

I en gruppe ble det gjort klart for tredjeparten at årsaken til at en person fikk alle pengene, var flaks.

For en annen gruppe fikk tredjeparten vite at den som fikk pengene, presterte best på oppgaven.

For en tredje gruppe var det knyttet en kostnad til å omfordele. Hvis tredjeparten for eksempel ville dele likt, ble to dollar fjernet fra potten.

Ulikhet mellom 1 og 0

Resultatene viste at det var store forskjeller i hvordan folk fra forskjellige land valgte å fordele. 

Ulikhet måles ofte via en indikator kalt Gini. Hvis Gini er 1, betyr det at en person har all inntekten i landet. Det er maks ulikhet. Hvis Gini er 0, betyr det at alle har nøyaktig like mye inntekt.

I virkeligheten ligger et lands Gini et sted imellom. Norge har svært lav ulikhet, mens for eksempel Sør-Afrika har veldig høy grad av ulikhet.

– En Gini på 0,6 er skyhøy ulikhet i virkeligheten, sier Tungodden. 

Forskjellig verdigrunnlag

Forskerne så på hvor mye likhet og ulikhet folk valgte å skape i eksperimentet. 

De brukte det samme Gini-målet. De så på hvilken Gini-verdi hver og en deltaker skapte med sitt valg og regnet ut gjennomsnittet for hvert land basert på alle tre gruppene.

– Det første du forstår, er at her er det store forskjeller i verdigrunnlaget til ulike land, sier Tungodden.

– Selv når vi setter folk i samme situasjon og kontrollerer deres oppfatning av kilden til ulikhet og kostnad ved å omfordele, ser vi store forskjeller i fordelingsvalg mellom land, sier Tungodden.

Speiler den virkelige verden

Eksperimentet så ut til å speile ulikheten vi ser i den virkelige verden. I Sør-Afrika skjedde det for eksempel lite omfordeling i eksperimentet. Det er i tråd med den høye ulikheten som er i landet.

– Norge er faktisk det landet der det implementeres minst ulikhet i dette eksperimentet. Det er veldig i tråd med hva som er den faktiske situasjonen. Det er litt slående, sier Tungodden. 

Forskerne kan ikke si hvilken vei det går: Om mye ulikhet i landet ditt gjør at du får økt aksept for det eller om stor aksept for ulikhet er med på å opprettholde ulikhet i landet.

Urettferdig, synes Norge

Kina, som styres av kommunistpartiet, kom ut som landet hvor det ble skapt mest ulikhet i eksperimentet. 

– Det å ha vært en del av et kommunistisk system, ser ut til å ha bidratt til økt aksept av ulikhet. Vi kan bare spekulere på hvorfor, sier Tungodden.

Videre så forskerne på om det var forskjeller dersom ulikheten skyltes flaks eller prestasjon. 

Folk i Norge ville ikke ha noe av at én fikk alt, bare på grunn av flaks. De valgte oftest å omfordele. 

– Dette viser at i Norge er det så å si ingen aksept for ulikhet når det skyldes flaks. Det aksepterer vi bare ikke. Hele velferdsstaten er bygget opp under det grunnsynet, sier Tungodden.

Kina befant seg i den andre enden av skalaen. De blandet seg mye sjeldnere inn og lot den ene få alt. 

– I Kina ser vi at man i veldig stor grad aksepterer denne formen for ulikhet. Det er utrolig interessant.

Synes det er greit at ett barn får mer

Tungodden og Cappelen har fulgt opp forskjellen mellom Norge og Kina i en annen studie. Den ble gjennomført i samarbeid med Ranveig Falch. 

– Hvor kommer denne forskjellen fra? Det er et veldig stort og dypt spørsmål som mange jobber med. Vi har sett på det på én måte. Vi gikk tilbake til Kina og Norge og gjorde en undersøkelse, sier Tungodden. 

Forskerne tenkte at holdninger formes i barneårene. Det er da man begynner å danne seg et syn på hva som er rettferdig og ikke. 

De gjorde nye eksperimenter der det var to barn som skulle få belønning for en oppgave. En voksen tredjepart kunne velge å gripe inn i fordelingen av pengene. 

– Vi skapte ulikhet blant barn helt ned til femårsalderen, sier Tungodden. 

– Det som er totalt fascinerende, er at vi ser nesten like mye aksept av ulikhet som skyldes flaks for femåringer i Kina som i studien med voksne. 

– Det starter på dag én. I Norge er aksepten for ulikhet blant barn omtrent null. 

Får som fortjent?

Videre så forskerne på hva folk i verden synes om ulikhet hvis årsaken var at den ene gjorde en bedre jobb. 

Da endret tallene seg dramatisk. 

– I hele verden ser du en enorm endring i aksept hvis ulikheten skyltes prestasjon, sier Tungodden. 

Også nordmenn var mindre ivrige etter å dele likt når den ene presterte bedre enn den andre. 

Ikke så opptatt av effektivitet  

I den tredje gruppen så forskerne på hvordan folk valgte å fordele pengene dersom det kostet noe å gjøre det. 

Folk fordelte litt mindre penger når det kostet noe enn i flaks-situasjonen. Men kostnad hadde langt mindre utslag enn hvis deltakerne fikk vite at den ene presterte bedre. 

Det at omfordeling koster og kan være et hinder for effektivitet, er noe som økonomer er – og bør være - opptatt av, forteller Tungodden. Men folk flest er i første rekke opptatt av hva som føles rettferdig, fant forskerne ut.

– Norge er ikke et egalitært land

Forskerne så også på hvor stor andel av befolkningen som kan sies å ha ulike holdninger, basert på eksperimentene. 

Egalitære ønsker minst mulig forskjeller. 

– De egalitære vil ikke bry seg om kilden, de bare misliker ulikhet generelt, sier Tungodden. 

Norge blir for eksempel sett på som et superegalitært land i USA, sier Tungodden.

De som er meritokratiske aksepterer ikke ulikheter som skyldes flaks, men de aksepterer prestasjon, sier Tungodden.

Eksperimentet tyder på at nordmenn er mer meritokratiske enn vi kanskje skulle tro. 

– Norge er ikke et egalitært land, Norge er et meritokratisk land, sier Tungodden. 

– Vi ser det i sport for eksempel. Vi er besatt av alle stjernene våre, det er få som klager på hva de får.

Årsak mindre viktig

Den samme tendensen til å belønne prestasjon så forskerne i flere andre rike vestlige land, som Canada og Australia. 

– Meritokratisme er ikke en global idé, det er en vestlig idé, mener Tungodden.

De libertarianske synes imidlertid det er greit at noen får mer enn andre, uavhengig av årsaken. De er ikke så opptatt av om du fikk penger på grunn av flaks eller fordi du var flink. 

Det var mest vanlig å ha et slikt syn i Kina og India, ifølge eksperimentet. 

Skal forske videre

– Dette er den første globale studien av denne typen som har gått dypt inn på hvordan folk tenker på ulikhet målt gjennom valg folk gjør, sier Tungodden. 

Forskerne så at folk i forskjellige land hadde ulikt syn på hva som er rettferdig og urettferdig. 

De skal utforske resultatene videre. Noe de ønsker å se nærmere på, er om religion kan forme synet på ulikhet.

For eksempel kan flaks-begrepet tolkes ulikt i forskjellige land, forteller Tungodden. I noen kulturer er det ikke noe som heter flaks, alt som skjer har en mening. 

Negative konsekvenser av ulikhet

Generelt ser det ut til å være mange fordeler ved å redusere økonomisk ulikhet i et land. 

Land med større økonomisk ulikhet enn andre, har mer sosiale problemer, ifølge en tidligere artikkel på forskning.no. 

I disse landene er det kortere forventet levealder, mer psykisk sykdom og mer kriminalitet. 

I en studie fra tidligere i år, fant forskere at det å tjene mindre enn jevnaldrende var koblet til å ha mer fysiske smerter. 

Ulikheten i Norge er økende, ifølge en artikkel fra NTNU tidligere i år. 

Lav sosioøkonomisk status i Norge er koblet til negative helseutfall både fysisk og psykisk. Personer med høy sosioøkonomisk status lever i gjennomsnitt lenger. 

------

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

les også

Derfor synker den norske kronen som en stein:
– Regjeringen har delvis skylden, mener professor

les også

Fint vær kan gjøre deg overoptimistisk i aksjehandel