I hele den vestlige verden har forskjellene mellom dem som har minst og dem som har mest økt dramatisk. Ulikhet skaper problemer for både individer og samfunn, mener den amerikanske psykologen Keith Payne. (Foto: Arnd Wiegmann, Reuters/NTB scanpix)
Ulikhet: Vi blir syke av å ha mindre enn andre
De rikeste i Norge tar nå en større del av kaka. Det vil føre til at flere av oss oppfører oss som fattige, selv om vi ikke er det.
Det mener Keith Payne, professor i psykologi ved Universitetet i North Carolina, USA. Han var nylig i Oslo og snakket om boka «Følelsen av forskjell» på et arrangement i regi av Tankesmien Agenda.
Boka handler om hvordan ulikhet i et samfunn får store skadevirkninger.
Land med større økonomisk ulikhet enn andre har mer sosiale problemer, kortere forventet levealder, større utfordringer med psykisk sykdom og mer kriminalitet, konkluderer Payne.
Noe annet enn fattigdom
Mange har ment at det ikke er noe problem at noen mennesker har mer enn andre.
Det er heller det at noen mennesker ikke har nok, som er problemet, mener nok ganske mange.
Payne hevder at dette er feil. Hva vi opplever som nok defineres av hvor mye andre har, mener han.
– Når vi snakker om ulikhet, hører folk automatisk ordet fattigdom. Men ulikhet er noe annet, sier han.
Ulikhet skapes like mye av de rikes rikdom som av de fattiges fattigdom.
Hva skjer med deg når naboen får ny bil?
Det er uunngåelig å ikke sammenlikne seg selv med andre, mener professoren.
– Vi sammenligner oss med andre mennesker så regelmessig at vi ikke legger merke til at vi gjør det.
I boka bruker et eksempel: Hva skjer med oss når naboen kommer kjørende i en splitter ny og fin bil?
Vi tenker ikke da «De har en Audi, da må jeg også ha en.» Vi er jo mer sofistikert enn som så. Men neste gang vi setter oss inn i vår egen bil, legger vi kanskje bedre merke til hvor slitt setet er.
Og vi blir misfornøyde.
– Vi psykologer vet at når folk sammenlikner seg selv med andre hele tiden og kommer dårligere ut av det, så blir vi stresset.
Du stoler mindre på andre
Økonomisk stress er en type stress som setter seg i kroppen og fører til store helseplager, sier Payne.
I tillegg fører ulikhet til at folk stoler mindre på hverandre og på institusjonene i samfunnet. Liten tillit betyr mer kriminalitet og mer politisk konflikt, mener han.
Når du ikke ser på deg selv som en vinner, oppfordrer det til risikoatferd.
Payne har sammen med kolleger gjort flere eksperimenter, blant annet ved hjelp av store datamengder. Gjennom å analysere millioner av Google-søkeord i alle delstatene i USA finner de at når ulikheten øker i en stat, søker folk etter mer risikable ting på nettet. Det handler ikke minst om lotterier og dyre forbrukslån. Men også mer risikabel helseatferd eller mer risikobetont seksuell atferd.
Ulikheten øker i Norge
I hele den vestlige verden har forskjellene mellom dem som har minst og dem som har mest økt dramatisk. Selv om Norge er et av de landene med mest minst ulikhet i hele verden, har den vokst også her de siste 20 årene.
Heidi Tessand, visepresident i Norsk Psykologforening, mener at økonomisk ulikhet er et viktig tema også i Norge.
Psykologforeningen begynte for et par år siden å fokusere på hva det er i samfunnet som påvirker psykiske problemer. I 2016 ble utjevning av sosial ulikhet pekt ut som hovedsatsingsområde for forebyggingsarbeid blant barn og unge.
Tessand forteller at dette var kontroversielt, men hun mener at de har forskningen på sin side.
– Vi vet at du har fem ganger større risiko for å utvikle psykiske problemer hvis du har lav inntekt, enn om du har høy inntekt.
Tessand refererte fra en studie i norske barnehager som viser at de ansatte snakker annerledes til barn fra lavinntektsfamilier enn til barna som har foreldre med høy inntekt.
– Både ordene og holdningene er forskjellig. De snakker til barn som kommer fra lavinntektsfamilier, men de snakker med barn som har foreldre med høy inntekt. Dette er skremmende. Hvis vi begynner å behandle barn forskjellig fra de er små, sier det noe om utviklingen i samfunnet, sier Tessand.
Ulikhet kryper inn under huden
Sosiolog Magne Flemmen ved Universitetet i Oslo var også til stede under arrangementet og kommenterte Paynes bok. Han mener det er befriende at Payne kaster lys over at ulikhet ikke bare handler om penger og økonomi. Det handler like mye om sosiale og kulturelle aspekt.
– Ulikhet er noe som kryper inn under huden din. Det påvirker måten du tenker, lever og måten du forholder deg til andre mennesker.
Flemmen tror at dette er et tema vi har blitt og kommer til å bli mer opptatt av, også her i Norge.
Keith Payne er likevel optimist på lang sikt. Han peker på studier som viser at flere og flere har blitt oppmerksomme på konsekvenser av ulikhet.
– Sosial ulikhet har kommet på dagsordenen på en helt annen måte enn før.
–Når folks oppfatning endres, følger politikerne etter, mener han.
