Bare siden juni i fjor har prisen på euro økt fra 10 kroner til nesten 12 kroner for nordmenn. En økning på nesten 20 prosent. 

Hvordan kan det ha seg at kronen har blitt så mye mindre verdt, når Norge håver inn milliarder i oljeinntekter?

Investoren Øystein Stray Spetalen anklager regjeringen for å ha skylden.

– Utenlandske investorer rømmer landet på grunn av politisk risiko, sier Spetalen til Dagens Næringsliv.

Økte skatter og velstående nordmenns skatteflukt til Sveits skremmer investorer fra å investere i norske kroner og er årsaken til kronefallet, mener han.

LES OGSÅ

Faktisk.no: Er vi på vei inn i en ny økonomisk krise?

Spetalen har delvis rett

Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges handelshøgskole gir Spetalen delvis rett. Men årsakene er langt mer sammensatte, mener han.

– Vi forskere greier heller ikke fullt ut å forklare den svekkede kronekursen, sier Grytten til forskning.no.

Men å skylde bare på regjeringens politikk, blir ikke riktig. Det er primært Norges Banks ansvar å drive pengepolitikk, ikke regjeringens, påpeker han.

– Krigen i Ukraina har også bidratt til å svekke kronen, og det er verken Norges Banks eller regjeringens skyld, sier han.

Samtidig er det viktig at politikerne spiller på lag med Norges Bank. Den økonomiske politikken, hvor regjeringen er sentral, kan også spille en viktig rolle for utviklingen av kronens verdi, påpeker han.

Kronefallet er et utrykk for svakere forventninger til den norske kronen, og trolig også til norsk økonomi fremover. Og det har et stort lappeteppe av årsaker, mener han.

Å være oljenasjon kan ha gitt ulemper

Kronen har ikke plutselig begynt å falle i verdi, forklarer Grytten.

Over en tiårsperiode har kronen hatt en enorm svekkelse. Den har blitt halvert i forhold til dollaren. Den har styrket seg litt, men så svekket seg igjen. Paradoksalt nok er oljen som har gjort oss rike, også en ulempe.

Norge er en råvarenasjon, og det gjør oss sårbare.

– En økonomi som er basert på petroleum som man tror vil utfases, vil i disse tider kunne tiltrekke seg mindre penger fra utlandet, forklarer han.

Utbygging av fornybar energi har også skuffet.

– Vindkraft ser ut til å bli så dyrt å bygge ut på sokkelen at det vil gå med store underskudd, sier Grytten.

Norges Bank selger kroner – svekker kursen

Norges Banks salg av kroner er en annen ting som svekker kronekursen. I mai solgte banken 1,4 milliarder kroner per dag.

– Stort salg av kronen svekker valutaens verdi, forklarer Grytten.

Grunnen er at oljefondet – som egentlig heter Statens pensjonsfond utland – må investere sin kapital i utlandet, blant annet for å hindre økt prisstigning i Norge.

– For at oljefondet skal kunne kjøpe aksjer eller eiendom i utlandet, må Norges Bank veksle til valutaen i det landet de skal handle, forklarer han.

Det betyr at de selger norske kroner og kjøper utenlandsk valuta, og da faller verdien på kronen i forhold til andre lands valuta.

I juni selger Norges Bank 1,3 milliarder kroner pr dag. 

– I et lite kronemarked er det mye. Når salgsvolumet av kroner overgår etterspørselsvolumet, faller prisen eller verdien på kronen, sier Grytten.

Siden markedet for norsk valuta er så lite, skal det lite til før effekten blir stor.

Norges Bank kan til en viss grad holde igjen salg av norske kroner for å redusere kronefallet. Og det har de varslet nå.

Skatteflukt til Sveits gir dårlig signaleffekt

Norge har tradisjonelt hatt litt høyere rentenivå enn andre land i den vestlige økonomien. Det har lokket utenlandske investorer til Norge. Men det har vi ikke lenger. Dermed er det ikke større renteavkastning på pengene her enn andre steder.

– Og siden kronen faller i verdi, er det ulønnsomt å kjøpe kroner. Dermed faller den enda mer i verdi, forteller Grytten.

Når markedet forventer at kronen skal svekkes fremover, så svekkes den gjerne på grunn av disse forventningene. Og når kronen svekkes, fører det til en ytterligere mindre interesse for å kjøpe norske kroner. Med mindre man tror svekkelsen er forbigående.

– Det blir en ond, nedadgående spiral, forklarer Grytten.

Og når utenlandske investorer ser at norske milliardærer blir skatteflyktninger og rømmer landet, hjelper det ikke akkurat på troverdigheten til norsk økonomi.

– Det gir en dårlig signaleffekt, sier Grytten.

Uforutsigbar politikk

I fjor høst strammet regjeringen inn i statsbudsjettet for kommende år. Det var bra, mener Grytten: Regjeringen viste seg som ansvarlig og var innstilt på å holde utgiftene nede og hindre prisstigning.

Men nå i vår, i revidert budsjett, øker utgiftene, og de mistet noe av denne effekten. De offentlige utgiftene øker igjen.

Det gir mindre tillit til balansert budsjettpolitikk og dermed mindre tillit til kronen. Dette svekker kronen, forklarer han.

En særegen norsk inflasjon ville gitt høyere renter enn i andre land, noe som isolert sett kunne ha bidratt til å styrke kronen. Men i dag virker altså forholdene slik at de svekker kronen. 

Utenlandske investorer som vil kjøpe utenlandsk valuta for å tjene penger på det, ser seg gjerne om etter en større og mer stabil valuta.

– Men det er skremmende at norske kroner nå har falt mer enn til og med mindre og tradisjonelt mye svakere valutaer enn vår, sier Grytten.

Overraskende lakseskatt og skjerpet formuesskatt

Innføringen av grunnrenteskatt ble også klønete håndtert av regjeringen, mener Grytten.

Å innføre en viss skatt på bruk av miljøressurser er forståelig, mener professoren.

– Men innretningen, innføringen og gjennomføringen skapte mye unødvendig usikkerhet.

Før stortingsvalget gikk et av regjeringspartiene, Senterpartiet, ut og forsikret om at de ikke ville innføre lakseskatt.

– Men så plutselig kom det, nesten som lyn fra klar himmel, at grunnrenteskatt skulle innføres. Og med en høy skattesats på 40 prosent. Det var et sjokk for markedet, forklarer han.

Den skulle innføres fra årsskiftet, før høringsfristen gikk ut.

– Det førte til usikkerhet om skatteøkningen for investorer i næringen, sier Grytten.

Samtidig har skjerping av formuesskatten ført til skatteflukt til andre land, som neppe er et positivt signal for dem som vil investere i Norge eller vurderer å kjøpe norske kroner, mener professoren.

Utflytting av rike personer svekker investeringer

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1-gruppen har advart mot svekkelsen av kronen siden 2017. 

– Den svake kronekursen er et signal om at investorer ikke synes det er like attraktivt å investere i Norge, bekrefter hun overfor forskning.no. 

Det handler både om en svekkelse av konkurransekraft over mange år og en økt offentlig sektor, som har lavere vekst i produktivitet enn privat sektor. 

– Dette er toppet med inntrykket investorer har fått det siste året av at Norge for tiden fører en lite næringsvennlig politikk, skriver Holvik i en epost.

Skattesystemet hemmer investeringer i privateide bedrifter, ifølge sjeføkonomen. 

Dette fører til salg av norske privateide bedrifter til utlandet, påpeker Holvik. 

Bør fjerne formuesskatt

– Vi må regne med at formuende personers utflytting svekker investeringer i Norge, skriver hun.

For å styrke investeringsviljen, bør man gjøre det mer attraktivt å investere kapital produktivt i Norge, mener hun.

Første punkt er å fjerne formuesskatten på å eie bedrifter, synes Holvik. 

Både Danmark, Sverige og Finland har fjernet formuesskatt på bedriftseierskap.

Sjeføkonomen peker også på at norske lønninger har økt betydelig mer enn hos våre konkurrentland de siste tiårene. Produktivitetsveksten har vært middels. 

Det har ført til svekket konkurransekraft. 

Pandemien boostet økonomien

Men det er ikke bare nåværende regjering som har skyld i kronefallet, sier Grytten. Også Solberg-regjeringen har sine svin på skogen.

Pandemi-overføringene, som skulle dekke tap og hindre konkurser, fikk følger.

Milliard-dusjen over næringslivet som i stor grad måtte stenge under pandemien, førte til økt inflasjon, bekrefter Grytten. Oppdemmet overskudd av penger hausset opp økonomien etterpå.

– Opposisjonen var pådriver og tok hele tiden til orde for å øke størrelsen på støtteordningen. Men Solberg kunne holdt igjen og gitt mindre, og sagt at hun var villig til å gå av, sier Grytten.

Nedstengingen førte dessuten til at folk brukte mindre penger. Sparepenger som ble brukt da samfunnet åpnet opp igjen, ga prisstigning. Og lønnsøkning.

Burde Norges Bank ha økt renten mer?

Renteøkninger vil normalt styrke kronen. Norge begynte å økte renten før den europeiske sentralbanken. Men siden har både den og den svenske Riksbanken økt renten mer enn Norges Bank.

– Har Norges Bank økt renten for lite?

– Ja, en del økonomer mener at den burde ha økt renten raskere og tidligere. De har i vært fall ikke hatt hovedfokus på å holde kroneverdien stabil det siste året, sier Grytten.

Om Norge Bank hadde hatt det, ville den nok økt renten mer. Men det har også sin pris, det fører til dyrere boliglån og enda trangere kår for vanlige forbrukere da man fryktet en nedgangskonjunktur.

Politikere må spille på lag

Grytten mener både Norges Bank trolig må prioritere høyere å forsvare kronens verdi om den ønsker en sterkere krone. Da må også politikerne spille på lag med Norges Bank.

Skattepolitikk og budsjettpolitikk må være forutsigbare og forsvarlig innrettet på å styrke tilliten til norsk økonomi, økonomisk politikk og kronekurs, mener han.

– Da kan de ikke bruke for mye penger. Dersom politikerne skal kompensere all inflasjon med pengeoverføringer, så tar ikke inflasjonen slutt, fordi den i stor grad skyldes for mye penger, forklarer Grytten.

Dyrere import

Den svake norske kronen har også den ulempen at det blir dyrere å importere varer og innsatsmidler fra utlandet.

Det fører på litt sikt til at varer og tjenester som skal selges i Norge, blir dyrere. Dette kalles importert inflasjon. Grytten mener vi ennå ikke har sett den fulle virkningen av dette.

- Det tar gjerne seks til ni måneder å få denne effekten. Det er fordi det tar tid før man justerer prisene opp, sier han.

Grytten tror derfor at kronens lave verdi vil vare noen måneder til. 

LES OGSÅ

Nok et tungt år i vente – rekordmange frykter for sin egen økonomi

LES OGSÅ

Burde vi latt flere bedrifter gå konkurs under pandemien?

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.