Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Kadir Kahar og Luis Santiago på Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo pakket matposer til trengende brukere i hjemmehjelpstjenesten i fjor. Behovet øker.(Foto: Stian Lysberg Solum, NTB)
Forskjellene mellom rik og fattig øker i Norge
I Norge liker vi å tro at det ikke er stor forskjell på folk, men dette stemmer ikke. Tvert imot har ulikhetene økt de siste årene. Og det spiller en rolle hvem foreldrene dine er.
De sosiale forskjellene i Norge har økt siden 2014, viser en ny rapport. Helse- og omsorgsdepartementet bestilte rapporten.
Folk som strever med fattigdom, lever kortere enn rike. Ungdom av foreldre med lav sosialøkonomisk status sliter oftere psykisk. Folk med kort utdanning røyker fem ganger så mye som dem med lang utdanning.
Men dette er bare noen av de mange ulike områdene der folk med lite penger og utdanning har det dårligere enn dem som har mer. Tendensen er heller ikke god.
– Til tross for politiske ambisjoner om å redusere sosiale forskjeller i helse og livskvalitet, har forskjellene mellom folk i Norge økt, slår professor Ottar Ness fast.
– Forskjellene mellom folk i Norge har økt, sier professor Ottar Ness.(Foto: Elin Iversen, NTNU)
Arbeidet har vært ledet av Michael Marmot, direktør for Institute of Health Equity ved University College London (UCL). Marmot er æresdoktor ved NTNU.
NTNU-WellFare var den norske samarbeidspartneren i arbeidet med rapporten. De har koordinert innspill fra en rekke norske forskere og praktikere.
Barnefattigdommen øker mer enn snittet
– Barnefattigdom er en årsak til helseforskjeller i et samfunn. Den viser hva vi må forbedre, sier Marmot.
Barnefattigdommen i Norge er lav i internasjonal målestokk, men den øker raskere enn for befolkningen som helhet. Dette viser at det er på tide å handle, mener han.
– Barnefattigdom er assosiert med lav utdanning hos foreldrene, svak tilknytning til arbeidsmarkedet, enslige forsørgere og innvandrerbakgrunn. Barnebidrag har ikke holdt tritt med inflasjonen, påpeker Marmot.
Om du selv må gjøre noe for å få enkelte goder, betyr det at de som ikke behersker språk og økonomistyring kan gå glipp av viktige fordeler for å holde familien unna fattigdom.
– Den gode nyheten er at vi vet hva vi skal gjøre. Det er politisk vilje til å implementere anbefalingene i rapporten vår, sier sir Marmot.
Særlig økningen i barnefattigdom gir gode argumenter for å øke utgiftene til ytelser og tjenester i tråd med levekostnadene, mener han.
– Først og fremst et moralsk anliggende
– En del grupper som strever med levekårsproblemer, og som opplever diskriminering, lever langt kortere liv med lavere samfunnsdeltakelse og dårligere livskvalitet, sier Ness.
Dette er forskjeller som gjenspeiler seg i forskjellene i formue blant folk i Norge.
– De rikeste ti prosentene av Norges befolkning er blitt mye rikere siden 2010. De laveste 50 prosentene har knapt hatt noen økning i formuen i det hele tatt, sier Ness.
Annonse
Men det trenger ikke å fortsette sånn.
– Å utjevne sosiale forskjeller er først og fremst et moralsk anliggende, men også et spørsmål om bærekraftig utvikling, sier Ness.
Han mener forskjellene er sosialt skapt og mulig å gjøre noe med om den politiske viljen finnes til å ta ordentlig tak i problemene.
– Vi kan redusere forskjellene gjennom å gjøre noe med forholdene mennesker lever under, der de blir født og vokser opp, der vi bor, leker, lærer, arbeider og eldes, sier Ness.
De rikeste ti prosentene av Norges befolkning er blitt mye rikere siden 2010. De laveste 50 prosentene har knapt hatt noen økning i formuen i det hele tatt.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB)
Høy status gir flere ekstra leveår
En av de aller mest dramatiske forskjellene finner vi altså i levealder. Her er forskjellen mellom rik og fattig, mellom dem med lav og høy utdanning til dels svært stor.
Litt avhengig av hvordan og hvem du måler, kan kvinner med høy sosialøkonomisk status regne med å leve mellom 3,5 og 5,5 år lengre enn kvinner med lav sosialøkonomisk status.
For menn er forskjellene enda større. Her snakker vi om en forskjell på mellom 5,0 og 7,3 år.
Dette er nært knyttet til levevaner blant de ulike gruppene. Folk med lavest sosialøkonomisk status røyker altså fem ganger så ofte som dem med høyest status. Men folk fra de lavere gruppene har også langt dårligere matvaner. Dette er mye på grunn at det er dyrt å leve sunt.
Folk lavere ned på den sosiale rangstigen sliter dermed mer med mange ulike helseproblemer enn folk høyere opp gjør, både fysisk og psykisk.
Må begynne mens barna er små
Vi må begynne tidlig om vi ønsker å redusere ulikhetene. For barna blir ofte hardest rammet, og det spiller det en stor rolle for utviklingen til barna hva slags hjem de kommer fra.
Annonse
Strever foreldrene dine med fattigdom og har lav eller ingen utdanning, er det mer sannsynlig at du kommer til å oppleve de samme problemene gjennom livet.
Kommer du fra hjem med lav sosialøkonomisk status, er mulighetene dine for å lykkes senere i livet atskillig dårligere enn om du kommer fra et hjem med høyere sosialøkonomisk status.
Nesten tolv prosent av alle barn i Norge kommer fra hjem med varig dårlig råd. Dette får konsekvenser. Barna har større risiko for å vantrives på skolen, slite psykisk og bli mobbet. De får ofte dårlige skoleresultater både i matematikk, skriving og lesing.
– Familiens sosialøkonomiske status er sterkt knyttet til hvor godt 15-åringer gjør det på skolen og i hvilken grad de utdanner seg videre, sier Dina von Heimburg.
Heimburg er forsker ved Institutt for pedagogikk og livslang læring på NTNU. Hun er også medleder ved WellFare: Nordisk forskningssenter for livskvalitet og sosial bærekraft.
– Å vokse opp i hjem med varig dårlig råd får konsekvenser, forteller forsker Dina von Heimburg.(Foto: Elin Iversen, NTNU)
Barnehage er en fordel
Familier som har dårlig råd, der foreldrene har lav utdanning og innvandrerfamilier har sjeldnere barna i barnehagen. Det kan bidra til å forsterke sosiale forskjeller.
For allerede barnehagen du går på, kan gi forskerne en pekepinn på hvordan det mest sannsynlig vil gå med deg.
– Barn som går i en god barnehage, har større sjanse for å få en god utvikling enn dem som ikke gjør det, slår Heimburg fast.
Enda viktigere å ta utdanning
Høyere utdanning gir adgang til et bredere arbeidsmarked. Dette er derfor en av nøklene til å åpne flere muligheter for dem som befinner seg i gruppene med lavere sosialøkonomisk status.
For endringer i arbeidsmarkedet gjør at folk med lav utdanning sliter mer i arbeidsmarkedet enn før. Det finnes færre ledige jobber for dem. Dette igjen bidrar til å øke de sosialøkonomiske forskjellene.
Annonse
– I 2019 var 18 prosent av dem mellom 18 og 66 år i Norge både arbeidsløse og samtidig ikke under utdanning, sier Heimburg.
Disse menneskene har en økende tendens til å forbli i en vanskelig situasjon. For i stadig større grad dreier dette seg om folk som enten aldri har jobbet, eller som har vært langtidsledige.
Sosiale støttetiltak er strammet inn de siste årene for å forsøke å få flere ut i arbeid. Disse tiltakene ser ikke ut til å ha virket etter hensikten.
Heller ikke forsøk på å få flere funksjonshemmede ut i arbeid har nådd helt frem.
– Arbeidsgivere og støttesystemer har ikke lyktes godt nok med å inkludere mennesker med ulike former for funksjonshemninger i alle sosialøkonomiske grupper i arbeidslivet, slår Heimburg fast.
Pandemien økte forskjellene
Covid-pandemien bidro å øke de sosiale forskjellene. Jobbene som forsvant, var i stor grad jobber for folk med lav utdanning.
Spesielt folk med lav utdanning, unge mennesker og dem med innvandrerbakgrunn fra utenfor EU mistet jobbene sine.
Folk med innvandrerbakgrunn vaksinerte seg også i mindre grad enn andre.
Innvandrere fra spesielt Afrika og Asia var overrepresentert både blant dem som ble smittet og blant dem som ble alvorlig syke av covid.
Pandemien gikk hardest ut over dem som allerede hadde minst.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Bekymringsverdig, mener ministeren
– Rapporten viser at vi har et samfunn med til dels store helseforskjeller avhengig av hvilken bakgrunn du har, og at disse forskjellene bare har blitt større de siste årene. Det er bekymringsverdig, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartmentet.
Kjerkol slår fast at arbeidet med å redusere disse forskjellene er viktig.
Annonse
– Å redusere forskjeller er målet for alt vårt folkehelsearbeid, og den røde tråden i folkehelsemeldingen vi legger frem fredag 31. mars, sier Kjerkol i pressemeldingen.
Mulig å snu utviklingen
Vi kan altså gjøre noe for å snu utviklingen de siste årene. Norge kan igjen bli et samfunn med mindre ulikheter.
– Det aller viktigste vi kan gjøre for å utjevne sosiale forskjeller, er å gi alle barn en best mulig start på livet, og styrke solidaritet og fellesskap på tvers av generasjoner, sier Ness.
Ikke minst handler det om å utjevne forskjeller i inntekt, formue og makt. Vi må styrke myndiggjøring og demokratisk samfunnsdeltakelse fra ekskluderte og marginaliserte grupper, sier han.
– På den måten kan vi utvikle samfunnet i retning av bedre livskvalitet for alle, sier Ness.
