Fysiske smerter er utbredt og en stor utfordring for
helsevesenet. Nå viser en stor studie også en sammenheng mellom
smerter og inntekt.
De som tjener mindre enn sine jevnaldrende, oppgir oftere at de
har smerter i kroppen enn de som tjener mer.
Det viser en ny studie, som er basert på spørreundersøkelser
over hele verden.
Koblingen er den samme uansett om du bor i et rikt eller
fattig land.
Studien er publisert i tidsskriftet Social Psychological and Personality Science.
Kan påvirke både psykisk og fysisk helse
Det er i og for seg ikke
overraskende at lønn henger sammen med helse, mener seniorforsker Jan Olav Christensen
ved STAMI, Statens arbeidsmiljøinstitutt.
– De som tjener minst
og har lavest sosioøkonomisk status har dårligst forutsetninger. Det kan
påvirke både psykisk og fysisk helse på mange måter, skriver han i en e-post til
forskning.no.
Men det viktigste ved disse
funnene handler om betydningen av ulikhet i lønn, heller enn lønnsnivået
i seg selv, understreker han.
Christensen jobber med arbeidshelsepsykologi og -fysiologi
ved STAMI.
Sosial sammenligning årsaken
Tidligere forskning har også vist
at det kan ha betydning for generell helse og velvære om man vurderer sin egen
situasjon opp mot andre relevante personer.
Men at det også henger sammen
med fysisk smerte, som denne studien viser, er ganske nytt, ifølge Christensen.
– Studien viser at det
å ha relativt lav lønn er forbundet med fysisk smerte uavhengig av hvor mye
man tjener. Det tyder på at det som driver denne effekten på smerte, ikke er
at man tjener lite, men at man tjener mindre enn dem man sammenlikner seg
med, skriver han.
Dårligere fysikk og tilfredshet
Lavere absolutt
inntekt har sammenheng med dårligere tilfredshet med livet. Det er forbundet
med mer angst og depresjon.
Lav absolutt inntekt henger også sammen med selvrapportert
dårligere fysisk helse, fysisk fungering og smerter. Og økt risiko for fedme.
Det viser tidligere
forskning.
Det er altså en myte at fattige er lykkeligere enn andre. Eller at penger ikke avgjør hvor tilfreds du er.
Mer om studien:
Studien er basert på data fra den årlige World Gallup Poll i
årene mellom 2009 og 2018.
Om lag 1,3 millioner voksne i 146 land var med på
spørreundersøkelsen.
De ble spurt om hvor mye de hadde i husstandsinntekt pr
måned, før skatt. Dette ble så delt på antall personer i husstanden for å finne
deltakerens andel.
De skulle også oppgi om de opplevde fysisk smerte dagen før
de ble intervjuet eller ikke.
Fysiske smerter skulle oppgis uavhengig av om de hadde en
fysisk skade.
Inntekten til deltakerne ble så rangert på en skala fra
laveste til høyeste inntekt i landet deres.
Misunnelse og følelse av urettferdighet
At psykologiske og sosiale faktorer henger sammen med smerte, er godt dokumentert i tidligere forskning.
Psykisk helse og fysisk smerte henger i stor grad sammen, ifølge Christensen.
– Men det er fortsatt uklart hva som er forklaringen. Antakelig skyldes det at mange forskjellige mekanismer er involvert, forteller STAMI-forskeren.
De som tjener mindre enn folk rundt seg, kan få negative
følelser av å innse hvor de er på skalaen over inntekt.
Som misunnelse og følelse av urettferdighet.
Det kan også være at de som har mindre inntekt, i noen tilfeller er ofre for diskriminering på en eller annen måte, mener forskerne.
Dette er koblet til kroniske fysiske smerter, viser tidligere forskning.
Angst, depresjon og håpløshet
kan være forklaring
Det at man tjener mindre enn dem man syns det er naturlig å sammenlikne seg med, kan gi slike følelsesmessige reaksjoner.
Emosjonelle reaksjoner som angst, depresjon og følelse av håpløshet kan være mulige forklaringer, mener forskerne.
Håpløshet og frustrasjon over ikke å kunne klatre oppover i samfunnet kan gi sinne og stress.
Dette kan igjen påvirke personens smerteterskel, tror forskerne.
Sosial ekskludering
Innbyggere i fattige land hadde ikke mer smerter enn dem som
levde i rike land. Du får ikke mer smerter hvis du er fattig dersom alle rundt
deg er fattig.
Smerter og yrke:
I Norge oppgir nær syv av ti at de har muskel- og skjelettsmerter. Dette har sterk sammenheng med yrke, viser en undersøkelse fra STAMI.
Over halvparten oppgir i snitt at yrket har skylden for smertene.
Frisører og renholdere har mest vondt. Hele 86 prosent av frisørene oppgir at de har smerter. Og hele 63 prosent av dem mener det har med yrket å gjøre.
Flygere, toppledere og lærere oppgir minst smerter. Halvparten av flygere og skipsbefal oppgir smerter. Og bare 22 prosent av dem mener det har med yrket å gjøre.
(Kilde: STAMI)
– Dette forsterker
antakelsen om at det er sosial sammenlikning som forårsaker resultatene, kommenterer
Christensen.
Studier har for eksempel vist at
sosial eksklusjon er forbundet med fysisk smerte.
– Noe av forklaringen
kan ligge i at de fysiologiske systemene som er assosiert med å bearbeide
fysisk og emosjonell smerte overlapper, sier STAMI-forskeren.
Eller at langvarig psykisk belastning
og overaktivering kan forstyrre fysiologiske prosesser som er relevante for
smerte, forklarer Christensen.
Minst overskudd og energi?
Ofte kan det være mulig å finne
alternative forklaringer i studier som denne, som er basert på observasjon og
selvrapportering.
– Man kan jo tenke seg at de
individene som av ulike grunner opplever mest smerte, også er de som har minst
overskudd og energi til å gjøre karriere på lik linje med andre, påpeker Christensen.
Men forfatterne har kontrollert
for fysisk helse, så en slik forklaring virker kanskje ikke mest sannsynlig,
mener STAMI-forskeren.
Likevel kan det tenkes at
psykiske plager kan føre til både lavere inntektsvekst og smerter.
Smerter knyttet til yrke
Smerter er en av hovedgrunnene til at mennesker oppsøker
legevakten.
Fysisk smerte har økt dramatisk de siste tiårene.
I Norge
oppgir nær syv av ti at de har muskel- og skjelettsmerter. Det har sterk
sammenheng med yrke, viser en undersøkelse fra STAMI.
Frisører og renholdere har mest vondt. Flygere, toppledere
og lærere oppgir minst smerter.
Hva er det som gir smerter?
Arbeidsrelaterte muskel- og skjelettsmerter tyder på at faktorer i arbeidsmiljøet er en direkte årsak til plagene, eller at de bidrar til å forverre plagene. Historisk har slike smerter vært forbundet med fysisk belastning som ugunstige arbeidsstillinger, gjentakende bevegelser og tunge løft.
Men også organisatoriske og psykososiale faktorer på arbeidsplassen er av betydning, viser senere forskning. Tidspress, rollekonflikter og lav jobbkontroll har betydning for slike smerter.
(Kilde: STAMI)
Smerter påvirker både fritiden og produktiviteten i
arbeidslivet. De øker helsevesenets kostnader og er en omfattende utfordring
for den globale folkehelsen.
Smerter spiller også en nøkkelrolle når det gjelder selvmord
og alkoholmisbruk, samt misbruk av narkotika.
Slik sett er det viktig å forstå konsekvensen av smerter og
hvordan de oppstår, mener forskerne.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Referanser:
L. Macchia mf: Having Less Than Others is Physically Painful: Income Rank and Pain Around the World. Social Psychological and Peronality Science, 17. april 2023.
Muskel- og skjelettsmerter. STAMI, 2019.
