Forslaget om å påby bruk av sykkelhjelm for syklister under 16 år, var nær på å bli vedtatt i Norge i 2006.
Effektene av et påbud på antallet sykkelulykker, er ikke imidlertid ikke entydige fra land som har innført dette.
Noen entydig effekt kan man heller ikke påvise fra forskningen på trafikksikkerhet og risiko.
– I land som har påbudt sykkelhjelm, har den generelle sykkelbruken gått ned – ikke antallet ulykker, forteller seniorforsker Aslak Fyhri ved Avdeling for sikkerhet og miljø ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Han leder forskningsprosjektet Risikodiskrepans: Sikkerhet og risikopersepsjon i ulike transportformer, som mottar støtte fra Forskningsrådet.
Generell skadereduksjon
Hvorfor et hjelmpåbud ikke virker som tenkt, kan ha flere mulige forklaringer. Én er at syklister gjerne kompenserer for effekten av hjelm, ved at de føler seg tryggere og sykler fortere. Dermed blir den ulykkesreduserende effekten av påbudet mindre.
En annen forklaring er at enkelte syklister slutter å sykle når et slikt påbud innføres.
Ifølge Fyhri er det gjerne de forsiktigste syklistene, de som i utgangspunktet har færrest ulykker. Dermed kan et påbud av sykkelhjelm være med på å øke den generelle ulykkesrisikoen.
Når det gjelder skadereduksjon, er resultatene ved bruk av hjelm sprikende. Noe forskning viser en generell skadereduksjon, og ikke bare reduksjon av hodeskader.
Andre undersøkelser har kommet fram til at både ulykker og bruk av sykkel har blitt redusert. Dermed har eksponeringen for ulykker økt for dem som fortsatt sykler.
Spurte 1500 syklister
Aslak Fyhri. (Foto: TØI)
For å teste problemstillingene rundt hjelmpåbud og bruk av sykkelhjelm gjennomførte forskerne på prosjektet en spørreundersøkelse som omfattet 1500 syklister.
– Vi fant at bruk av hjelm henger sammen med bruk av annet spesialutstyr, som sykkeljakke, sykkelsko og liknende.
– Syklister som bruker slikt utstyr, sykler gjerne fortere og mer aggressivt og har en betydelig høyere risiko for ulykker enn gjennomsnittsyklisten, sier Fyhri.
Det er altså klare indikasjoner på at opplevelse av risiko varierer systematisk med bruk av sykkelutstyr – og dermed både med hva slags type syklist man er og med hvor ulykkesutsatt man er.
Fyhri mener at et hjelmpåbud dermed bare vil fjerne de syklistene som ikke bruker slikt ustyr, de som er mest forsiktige og har færrest ulykker. Dette bortfallet av forsiktige syklister kan skje selv om et hjelmpåbud bare omfatter syklister under 16 år, ifølge forskeren.
Følelser og risiko
Annonse
Forskningsprosjektet har også undersøkt sammenhengen mellom personlighet og oppfatningen av trygghet og risiko i privat og offentlig transport.
Det ble gjort ved hjelp av en spørreskjemaundersøkelse som inkluderte vitenskapelig etablerte spørsmål om personlighetstrekk.
– Ikke uventet fant vi at lav emosjonell stabilitet, høy grad av såkalt nevrotisisme, ga en høyere opplevelse av utrygghet for transportulykker og ubehagelige hendelser som vold og trusler fra medpassasjerer, sier Fyhri.
Mindre forventet var det at de som hadde høy grad av omgjengelighet, åpenhet og empati med andre, såkalt agreeableness, følte seg mer trygge i offentlige transportmidler enn de som hadde lavere grad av agreeableness.
Transportforskeren mener resultatene viser et stort samsvar mellom menneskers generelle følelsesliv og hvordan de oppfatter graden av risiko ved ulike transportformer.
– Noen personlighetstrekk har en viss systematisk variasjon med faktorer som alder og kjønn, noe transportplanlegging og risikokommunikasjon kanskje kan dra nytte av i framtiden, sier Fyhri.
